I går kjørte jeg og Kristina avgårde for å besøke Hilde i Tomrefjorden. Etter en liten svipptur innom Sjøholt (Geografiks tilbakestående? Ja!) ankom vi det røde huset for en dag med koselig prat, deilig pizza, masse snop, lek med Luckas og film. Det var en kjempefin dag, og det satte tankene i gang. Jeg traff disse to jentene såvidt sammen med "Sion-gjengen" på slutten av ungdomskolen, men ble venniner med dem da vi begynte på grunnkurs formgiving sammen på Kviltorp høsten 2000. Hilde og jeg i samme klasse og Kristina i en annen.
Disse to jentene gikk på Sion og var med i dansegruppen A2J. Jeg begynte også å gå litt på Sion, og etterhvert fortalte de at dansegruppen muligens ville oppløses fordi lederne og mange av medlemmene var blitt så gamle at de skulle flytte fra byen. Jeg hadde alltid hatt en lidenskap for dans, og endelig var muligheten her! Jeg sa "hvis dere fortsetter, skal jeg ta over ledelsen". Slik ble jeg koreograf, insktruktør og leder i dansegruppen A2J. Jeg laga mange danser og de lærte meg noen av de "gode, gamle". I begynnelsen danset vi nok mest i kjelleren på Sion, men de to siste årene laget vi faktisk to danseshow sammen, deltok på åpningen av Bjørnsonhuset OG UKM!
Jeg hadde nok litt større ambisjoner enn disse jentene og perfeksjonist som jeg er, drev jeg dem nok til vanvidd til tider med mine krav om nøyaktighet:)
Året etter grunnkurs begynte jeg på musikklinja, mens de fortsatte på tegning, form, farge, men vi var mye sammen utenom øvelsene også og filmkvelder, teltturer, overraskelsesfester og mange andre festligheter la grunnlaget for det jeg vet vil være livslange vennskap. Etterhvert ble vi alle så gamle at vi flytta i hver vår retning. Hilde bor nå i Tomrefjorden med mann og to barn og Kristina tar siste året av en kunst- og håndbverkslærerutdanning i Notodden, men vi prøver alltid å treffes når vi er i samme by, til jul, påske og sommerferie.
Jeg vet at de alltid kommer til å være i hjertet mitt og tankene mine og de vil alltid være viktig for meg!
Selv om vi har like mange ulikheter som likheter, finner vi alltid noe å snakke om. Vi har både dype og ikke fullt så dype samtaler.
Hilde og Kristina, dere er viktige for meg! __________________________________________________________- I kveld kom Spinnvill på msn og spurte om jeg kunne lese gjennom et blogginnlegg for henne. Det var som å se seg i speilet. Innlegget handler om frykt for ensomhet. Jeg merker det veldig godt. Vennene mine får kjærester, gifter seg og får barn, mens jeg egentlig bare sover og går på skolen. Om 10 år, hvordan ser livet mitt ut da? Er jeg femte hjul på vogna? Vil jeg fremdeles kunne treffe vennene mine hver ferie, eller må vi avtale en kaffekopp måneder i forveien for å få fri fra mann og barn?
På NRKs sider erklæres det at Norsk Tegnspråk endelig blir gjort offisielt!
Språkmeldingen regjeringen legger frem for Stortinget i morgen, bekrefter den historiske seieren for tegnspråkbrukere. - Vi fått gjennombrudd for en av våre største og viktigste kampsaker. Nå må vi hente frem champagneflasken fra kjøleskapet, sier generalsekretær Pål Richard Peterson i Døveforbundet.
Han jubler etter det historiske forslaget som gir tegnspråk fullverdig status som språk.
- Vi konkluderer med noen viktige ting. At tegnspråk er et fullverdig språk, at det er et fullverdig kulturspråk, og et fullverdig norsk språk, sier Wegard Harsvik, statssekretær i Kulturdepartementet.
Det vil i tillegg komme på plass en egen tegnspråkkonsulent i Språkrådet som lenge har vært etterlyst. Og fra nå av er det Språkrådet som får det formelle ansvaret for å utvikle tegnspråk.
- Vi kommer til å sørge for at tegnspråk blir forankret i den offisielle norske språkloven. Dermed gir vi tegnspråk den offisielle statusen som mange har etterlyst, sier Harsvik.
- Når staten sier de ønsker å likestille talte og tegnede ord, så styrker det hver enkelts selvfølelse og selvbilde. Vi tror dette vil bety mye for hver enkelt døve, forteller Pål Richard:
--------------------------------------------------------------------------------------------- Litt trist er det jo at jeg fikk vite det fra signaturen til Amita og Kristian på msn, og at NRK, som eneste medium, hadde kun en liten notis. Rart å tenke på i forhold til all oppmerksomheten den nye ekteskapsloven fikk
Ja, jeg er i Molde og jobber en del. Blir ikke så mye energi til overs til andre ting, desverre. Strikkingen er nesten helt på pause. I dag har jeg imidlertid scrappet 4 sider og laget 2 kort
Kortene kommer senere, må vente til jeg har gitt dem vekk:)
17. juni 2008
If you die tomorrow, I would cry I would cry because I didn't get to tell you that you made a difference in my life If you died tomorrow I would cry
So now I tell you that you have a special place in the timeline of my life and in my heart I remember you and what you did to get there You have a special place in my life
________________________________________________
Jeg er en av de mennenskene som husker alle, men som ingen husker. Når jeg treffer folk 10 år etter, og sier "neimen, HEI!", da ser de rart på meg og jeg må forklare: "du gikk i klassen under meg på barneskolen". Jeg bare er sånn, ansikter sitter fast i hodet mitt.
Facebook er et festlig konsept, der du er "venner" med en umasse folk du aldri har snakka med. Jeg har også de "vennene", jeg har masse folk på listen jeg aldri ville kalt venner, men jeg husker faktisk hver og en på listen min.
Alle jeg har gått på skole med (Kviltorp, Bergmo, Kviltorp, Molde, Fredly, NLA, HiST), alle jeg har jobba med (Jysk, Bakeriet, Nakken, Vaskeriet, Hjemmehjelpa, Narvesen), alle jeg har vært i menighet med (Siongjengen, SubUrban), alle jeg har vært på LAIV og LAN med, alle jeg har vært på forum med (Scrapping, NSF, Nettby), alle dere jeg har snakke med, både av og på nett, jeg husker dere og dere utgjorde en forskjell i livet mitt!
Tirsdag - avreise Mamma og jeg tok morgenflyet fra Molde. Vi møtte Karianne på Gardemoen. Etter 8 timers venting og 3 passkontroller, fikk mamma, som siste person i ombordstigningen, beskjed om at passet hennes ikke var gyldig lenge nok etter ankomst. Hun fikk 20 minutter på å springe til politiet i ankomsthallen og helt tilbake til utgangen. Det var nervepirrende minutter, vi måtte ta stilling til om vi skulle dra hvis mamma ikke rakk det. Heldigvis kom hun i aller siste sekund, hesblesende og rimelig lettet.
Vi ankom Bulgaria litt før 2200 lokal tid og ble skysset med buss til Sunny Beach og hotellet Blue Bay. Der hadde de rota med bestillingen vår, så det tok litt tid før vi fikk to-roms leilighet istedenfor dobbeltrom, men hotellet var flott og sengene veldig gode å krype ned i.
Onsdag - sol, bad og promenade Onsdag våknet vi til det flotte beige og blå hotellet badet i sol. Vi spiste frokost og sauset oss inn med solkrem. Så spaserte vi langs den lange strandpromenaden. Her var det en masse boder med alt fra smykker, sko og klær av merkene "Dolce&Gabbana", "Gucci", "Billabong" osv. til mat og snop av alle slag. Vi kjøpte ikke noe særlig, men spaserte tilbake til hotellet og benket oss på solsengene, hvor vi ble til det begynte å mørkne. Det var litt kald vind, men vi er tross alt i syden og soling er påbudt:)
Etterhvert gikk vi tilbake til promenaden, der vi spiste middag i en borg! (meget mulig var den ikke autentisk:) Etterpå gikk vi litt lenger, bort til Viking bar, der vi traff Paco, min romvennines bulgarske kjæreste!
Torsdag - Flower street Torsdag tok vi det også rimelig med ro ved bassenget hele formiddagen. Etter lunsj gjorde vi oss klare til å dra til Flower street, som er den store markedsgaten. Der kjøpte jeg en kukrydderbøsse, noen gaver og kikka på en umasse kopiklær:) Og så spiste vi middag på en koselig uteresaurant som Paco hadde anbefalt. Veldig god mat!
Da vi kom hjem, oppdaga jeg de faretruende prikkene i ansiktet og innså at jeg også er allergisk mot solkrem som er allergivennlig. Jeg tok allergipille og håpa på det beste
Fredag - Bourgas Fredag var det rimelig overskya, så etter frokost tok vi bussen til Bourgas. En halvtimes tur på en rimelig stappfull lokalbuss tok oss til denne byen som har litt mer moderne butikker enn Sunny Beach. Vi vandra rundt og kikka. På en stor plass satt det en masse damer med strikkatingene sine. Imponerende!
Etter det fant Karianne og jeg paradis! En håndarbeidsbutikk med permer på permer med bånd til under 5,-/meteren! Vi handla så dama måtte rope på hjelp, de lo og skravla på bulgarks om det jeg antar er noe sånt som "de gale skandinavene", den ene dama tok til og med bilde av oss:)
Vi vandra litt til i denne byen, men jeg må si at Bourgas' butikker ikke var så spennende som Sunny Beachs boder. Vi tok bussen hjem, og den var om mulig enda fullere enn bussen til. Vi gikk av på Flower street og spaserte ned til en mexicansk restaurant der vi spiste en herlig middag.
Lørdag - bursdag og Nessebar Mamma og Karianne sang bursdagsangen klokka 00.00 og jeg fikk noen kort og små gaver:) Morgenen etter spiste vi frokost, før vi tok båten til Nessebar, en gammel by rett over fjorden. Her var det fullt av gamle, flotte bygninger, bl.a. en gammel, nydelig ortodoks kirke. Der var mange boder her også, men tingene var mye mer håndlagde her. Strikkeriene var ikke minst mange og imponerende. Vi stoppa på en liten kafè, der jeg fikk pannekake med is og syltetøy :) Vi handla også tradisjonell bulgarsk keramikk og jeg kjøpte en flott album som jeg skal scrappe turen i pluss en flott solhatt. Vi vandra rundt i flotte omgivelser hele dagen, og tok til slutt bussen tilbake til Sunny Beach, hvor jeg fikk en stykke mektig sjokoladekake. Det var en flott bursdag!
Søndag - slapp dag Vi begynte å bli sliten. Heldigvis hadde allergipillene gjort sitt for å stoppe ansiktet fra å bryte ut i full blomst, men jeg bestemte meg allikevel for å være forsiktig med solingen. Ikke var det så mye sol heller, så dagen bød på andre aktiviteter. Vi spiste frokost, tok en liten blund og leste. Så gikk vi opp til en gammel vindmølle ikke langt fra hotellet og spiste lunsj. Shopska salat er en typisk bulgarsk rett som vi har spist flere ganger i løpet av turen. Den består av tomater, agurk, fetaost, oliven og gjerne paprika og løk.
Etterpå spaserte vi ned til hotellet, og etterhvert tok vi et slag minigolf. Det var en morsom bane, med mer og mindre kompliserte hull. Karianne vant.
På kvelden tok vi bussen til flower street igjen, og gikk tilbake.
Mandag - landsbytur Vi tok det rimelig med ro på formiddagen. På ettermiddagen skulle vi nemlig på ukens høydepunkt, landsbytur! Vi ble hentet med buss og kjørt ut av turiststrøket. Først fikk vi besøke huset og hagen til Mamma Stanka, matriarken i en typisk bulgarsk middelklassefamilie.
Etterpå kjørte vi opp i fjellet. Der besøkte vi en familie som hadde en 112 år gammel kardemaskin! Tenk, at slik teknologi fantes for over hundre år siden, og maskinen er fremdeles i bruk. Lokalbefolkningen kommer til familien med ullen fra sauene sine. De hadde også en fantastisk teknikk for håndspinning og de lokale damene satt i veikanten og solgte sokker og annet håndverk. Vi var også inne i en ortodoks kirke.
Til slutt ble vi kjørt til en restaurant der vi ble mottatt med sekkepipespill og velkomstbrød. Vi fikk servert shopska, grønnsaksuppe, lam med poteter og til slutt en terte. Under måltidet ble vi underholdt av en bulgarks sangerinne og etterpå kom folkedanserne. Først danset de en stund og etterpå ble publikumet engasjert i et par morsomme leker. Tilslutt danset alle sammen på rekke ut på plassen for å se på en som danset på glødende kull!
Det var en fantastisk opplevelse!
Tirsdag - avreise Også i dag ble det avslapping ved bassenget. Etter en stund oppdaga imidlertid mamma at hun hadde mista lommeboken sin, mest sannsynlig på landsbyturen. Jaja, litt svinn må man regne med. Vi tok den siste turen nedover promenaden, spiste lunsj og kjøpte litt snacks til turen hjem. Klokka seks hadde vi pakka og dusja og sjekka ut. Bussen kom og henta en gjeng trøtte skandinaver til flyplassen. Alt gikk rimelig radig gjennom innsjekking, taxfree og ombordstigning. Måltidet på flyet var nesten like flott som all den bulgarske maten, røykalaks, kyllingfilet med gulrotsalat, ferske rundstykker med brie og kake. Da vi landa på Gardemoen, måtte vi vente rimelig lenge på bagasjen. Jeg og mamma hadde god tid, men Karianne skulle hjem til Bislet, så det ble sent for henne. Jeg og mamma fant oss hver vår lenestol og hadde tenkt å sove litt, men en del urolige unger som venta på flyet til østen satte en stopper for det. Det var derfor rimelig deilig da vi endelig kunne stige på morgenflyet til Molde uten noen større komplikasjoner og senere synke ned i sin egen seng.
Og alle var enige om at det hadde vært en spennende tur :)
Ting vi har lært på denne turen:
Når man reiser til Bulgaria, må passet være gyldig minst tre måneder etter retur
Visakort uten chip virker ikke i minibanker i Bulgaria
Når man er allergisk mot solkrem, er man allergisk mot ALLE typer solkrem
Man skal IKKE ha lommeboka i lomma
Sydentur med barn er IKKE nødvendigvis ferie
Bulgaria er et vakkert land
Legger inn et lite bildeshow i sidepanelet. Og nedenfor kan du se alt det praktfulle håndverket vi fikk se.
På Ravelry er "dishcloths", eller vaskekluter, det store for tiden og det florerer av mønster. På Frogiez marketplace fant jeg mønster på tegnspråkalfabetet. Det måtte jeg jo selvfølgelig strikke, en ypperlig sjanse til å kombinere to interesser og regnbuens farger, men jeg trengte jo ikke 26 vaskekluter, så hva skulle jeg lage da? jo...
Tegnspråkteppet!
Garantert det største prosjektet jeg har strikket til nå. Det tok 28 dager og mye frustrasjon rundt garn. Jeg fikk nemlig pappa til å kjøre med til Sparkjøp da vi flytta helgen før 1. mai. Der skulle jeg kjøpe garn til teppet og fikk til følgende regnestykke: 1 garn per lapp, 30 lapper = 15 garn (le her). Da jeg hadde strikka 2 1/2 remse innså jeg at jeg hadde gjort noe rart, så jeg måtte ut på garnjakt. Heldigvis ligner Østlandsgarnet på Nille veldig på Safirgarnet, men de hadde ikke gult. Jeg kjøpte et gult Mor Aase-garn på Remaen til Anka, men så etterpå at den var litt for lys. Jaja, ....lappeteppe er lappeteppe.
Her er det altså, tegnspråkteppet. Det har det internasjonale tegnspråkalfabetet + tegnet for "I love you" i hjørnene. Det er laget av safirgarn, østlandsgarn, vestlandsgarn og Mor Aase.
Jeg traff disse to jentene såvidt sammen med "Sion-gjengen" på slutten av ungdomskolen, men ble venniner med dem da vi begynte på grunnkurs formgiving sammen på Kviltorp høsten 2000. Hilde og jeg i samme klasse og Kristina i en annen.
