Papirkurven - en blogg om hender og tanker

Oppdatering

2012-01-22T22:40:00.000+01:00

Jeg har startet på et nytt og bedre år, som i stor grad handler om å ikke kjøpe de tingene jeg ikke trenger. Det går stort sett bra. Jeg må bekjenne et par synder; forrige søndag "måtte jeg bare ha" en kjole på favorittbutikken min, men Geir var veldig enig i at jeg måtte ha den og jeg vet at den kan brukes i mange sammenhenger og at jeg kommer til å gjøre akkurat det :)

Jeg klarer meg godt på snop-fronten også. Jeg kjøpte faktisk en sjokolade og en kake på fredag, og vi har tillatt oss selv et par brus, men det er stort sett i helgene, og begrenset til en glasscola.

Jeg faktisk ikke kjøpt et eneste nøste. Lageret har økt litt, fordi jeg har begynt å spinne mitt eget garn, men det går sakte, og jeg har faktisk vært veldig effektiv på strikkefronten i det siste, så jeg kan melde stor fremgang på den fronten :)

Jeg merker faktisk forskjell. Det er mestringsfølelse å ikke gå inn i butikker som har salg, eller gå forbi ting jeg vanligvis ville kjøpt. Ikke minst på snop og brus-fronten. Det er mye enklere å nyte det lille jeg unner meg når jeg ikke spiser det konstant. Og så får jeg faktisk tid til overs når jeg ikke kjedespiser! Jeg tror dette kommer til å hjelpe meg enda mer å tenke på hvorvidt jeg virkelig trenger det jeg har lyst til å kjøpe.

Jeg rokker!

2012-01-12T21:34:00.000+01:00

Påsken 2008 fikk jeg min første håndtein, laget av min kjære bestefar. Jeg vet ikke helt hvor interessen kom fra, men det hadde nok med laiv å gjøre :)Etter det har jeg spunnet litt og drømt om den dagen jeg kan arve bestemors rokk (noe jeg nemlig ikke får før jeg får større hus, sier mamma).

Da jeg var på Knit Nation i fjor sommer var jeg på "spinning for knitters"-kurs og lærte mer. Jeg ble gira og innså at jeg "trengte veldig" en rokk, en moderne, sammebleggbar, stående og kompakt en med to pedaler. Jeg begynte å kikke litt og innså også at det nok ville bli like billig å kjøpe rokk hos Spinnvilt, Norges eneste forhandler av spinneutstyr. De hadde til og med salg på den rokken jeg synes var penest og mest praktisk. Men da lønna kom, hadde rokken dratt :( Etter det har jeg ventet og kikka og snakka om å kjøpe "til bursdagen da", "når jeg får det første, store studielånet", "når vi får desemberlønna", "over nyttår"...

For tre dager siden satt jeg igjen og kikka, litt på Finn, som hadde bare slike gammeldagse svære, treige, litt på Spinnvilt, som bare hadde de dyre, snåle akkurat nå, og litt på ebay, som var siste utvei, med alt styret ift. toll og slikt.Så jeg spurte på Norsk strikkeforum og fikk raskt en link fra strikkemammaen min til AKKURAT den rokken jeg hadde sikla på i fjor til salgs, så og si ubrukt, for tusen kroner mindre en ny pris! Jeg heiv meg rundt og bestemte meg for ikke å la sjansen gå fra meg. Jeg sendte en mail og to timer etter hadde jeg avtale om å hente herligheten dagen etter.

Nå er vidunderet vel hjemme, montert og grundig testet. Jeg har allerede spunnet og "plyed" (som jeg mistenker ikke er så elegant på norsk) to nøster merino :) Dette er så gøy!

La meg presentere min Kromski Sonata!!! Er den ikke nyyyyydelig?!?!

Årets strikkekavalkade

2012-01-08T21:47:00.000+01:00

Når jeg ser på kollasjen av det jeg har strikket i 2011 tenker jeg at det egentlig ikke var noe særlig til produksjon, men ved nærmere ettertanke var 2011 et stort strikkeår for meg. Jeg strikket flere store prosjekter som krevde lang tid og mye tålmodighet, noe som er stort for meg.

Et av prosjektene er Moriana-sjalet, som jeg strikket i K1B-teknikk, som jeg lærte på kurs på Knit Nation, årets store strikketur :)

Jeg har også gjort ferdig to større plagg; Petra-jakken og Still light tunika, og et par boleros i blondestrikk som også krevde sitt.

I tillegg har jeg brukt mye tid på å utvikle nye designer; min store stolthet DomPapp og PingVin og en del vesker til strikkeforumet.

Så alt i alt har det vært en fint strikkeår, selv om strikkekøen er vel så lang ved inngangen til et nytt.

Et nytt og bedre år

2012-01-03T02:20:00.001+01:00

Med nytt år kommer nye muligheter og nye forsetter.

Jeg opplevde mange ting i 2011, samtidig som jeg følte at jeg som person stagnerte litt. Jeg har lenge kjent på behovet for å gjøre drastiske endringer ved meg selv og mitt eget liv, og dette har ført til noen ganske store og nok litt klisjefyllte nyttårsforsetter, som i all hovedsak handler om å bli et bedre menneske. Jeg tror nok jeg vil føle meg bedre bare ved å klare å oppfylle disse ønskene jeg har for meg selv, samtidig som jeg har en realistisk skepsis. Jeg er en slik person som må ha en tydelig markert start på et prosjekt. Jeg er desverre også mer enn gründer enn en markarbeider, så det å poste forsettene her på bloggen til alles skue vil forhåpentligvis hjelpe meg å holde på dem også.

Det første er noe jeg har hatt lyst til lenge, men fremdeles ikke funnet disiplin til: Trene minst en time i uka.

Dette har jeg tenkt å oppnå ved fast avtale om å gå tur med min søster hver fredag, og ved å (nok en gang) å melde meg inn på treningssenter i nærheten.
Ved å trene vil jeg forhåpentligvis få en sterkere kropp, som dermed gjør mindre vondt, og klarer mer. Jeg håper også på at en automatisk konsekvens av å gå fra ingenting til litt trening også være vektnedgang, eller ihvertfall en smalere linje (?)

Det andre er å ikke kjøpe ting jeg ikke trenger; garn, klær og godteri.
Jeg vil utfordre meg selv til å se hvor mange dager jeg kan klare. Som følgelig konsekvens av å ikke kjøpe noe vil jeg kunne spare mer av lommepengene til ting som koster litt mer og som jeg ønsker meg litt mer enn de impulskjøpene jeg har gjort de siste årene.
De konkrete reglene jeg har satt for meg selv er å kun kjøpe:
- Garn dersom det er som supplement til prosjekter, eller i utlandet (med moderasjon)
- Klær ved absolutt behov, f.eks. et plagg som kan komplettere flere antrekk, "forbruksplagg" (undertøy) o.l.
- Godteri på lørdag, og kun dersom jeg har veldig lyst på og ikke finner noen sunne alternativer i skapet

I tillegg tenker jeg mye på hva jeg bruker tiden min til, da jeg føler at den forsvinner uten å egentlig ha blitt brukt til noe nyttig og har sammen med min mann kommet fram til at jeg/vi vil benytte oss mer av 1-minuttsregelen, og generelt prøve å holde bedre orden i hjemmet. Vi skal bruke minst en time av kvelden på andre ting enn data og TV.

Godt nytt år

2012-01-02T12:44:00.000+01:00

Det har vært et innholdsrikt år, med mange opplevelser og tanker og mye lærdom.

Året startet med laiv; i januar og februar var vi på hele tre stykker; Didrik og Tina 4ever, julebordslaiven og En dommedags aften.

Deretter svippet jeg en aldri så liten treukerstur til Kenya i mars, før påskeferie og ny laiv, Efter solnedgang.

I mai scoret vi flere voksenpoeng ved å kjøpe oss ny, familievennlig bil :)

Juni var den store tur- og feriemåneden. Kr. himmelfartshelga tilbrakte vi i Hemsedal med min søster og svoger. Etter skoleavslutning satte vi oss i bilen for å besøke Molde, Sunnmøre, Trondheim, Levanger og Ringebu

I juli dro Geir tilbake på jobb, men jeg tok meg en liten tur til London for å delta på Knit Nation

I august tok jeg fatt på nok et år med bibelskole, dette året heter Ut i tjeneste og på gudfeldig vis havnet jeg på fordypning i menighetsbygging

Høsten har brakt med seg mye spennende og bra. Vi feiret vår første bryllupsdag 25. september, og vi har vært på ytterligere to laiver; Rolias morgengry og Didrik og Tina 4ever 2. oppsetning.

I slutten av november satte klassen seg på flyet for å dra på misjonstur til India. En fantastisk opplevelse, som dog skiplet førjulstia litt.

11. desember landet vi til snø og førsjulsstri. Jeg rakk nok ikke alt jeg pleier å rekke, men det ble jul lell.

Det har vært en fin jul. For første gang jobbet jeg både julaften og første juledag, om man kan kalle å delta på gudstjeneste jobb :)

Julekvelden feiret vi hos Geirs foreldre, sammen med hans bror, svigerinne, niese, nevø, tante og svigerinnes mor. Det var litt rart å feire "noen andres jul" for første gang, men også veldig hyggelig. Vi fikk til og med besøk av julenissen!

Til nyttår kjørte vi hjem til Molde. Der ble det mye familiekos, og nyttårsaften tilbrakte vi sammen med gode venner.

Med dette vil jeg ønske alle mine lesere takk for året som har gått, og alt det beste for året som kommer.

India

2011-12-19T10:57:00.001+01:00

Nå har jeg vært hjemme i en uke, intrykkene har sunket og jeg er blitt vant til snø og is igjen. Jeg vet ikke helt hva jeg skal fortelle, jeg har opplevd så mye både som turist, misjonær og som menneske. Jeg tror jeg får vise dere bilder og fortelle historien bak. Advarsel: dette kan bli langt

Her er vi på det første av tre flystrekninger (Oslo - München - Doha - Mombai)

Og her har vi endelig landa, trøtte og herlige

Etter ytterligere 5 timer i buss, kom vi til Manmad i Maharastra og ble tatt imot av disse kjekke guttene

Jeg fikk ikke løfte kofferten min igjen før vi kom tilbake til Norge

Der deltok vi på møter, med flott lovsangsteam...

og hyppige chaipauser :)

I India sitter damene til venstre og herrene til høyre

Her er gjengen. Vi fikk gaver, damene sjal og herrene hatter, av familien som drev misjonsstasjonen vi bodde på

Deretter satte vi oss i bussen igjen og kjørte til Dhanora, hvor vi ble ønsket velkommen av vel 200 nydelige barn

Vi holdt et par møter for dem

men det ble også tid til leking. Gutta var ram på hauk og due og slet oss nordmenn godt ut

mens jentene satte stor pris på jentesamling med neglelakk, sjokolade og portrettfotografering

Det var rart at det var desember, men vi lagde vår egen førjulsstemning og gikk rundt juletreet

og en kveld fikk jeg til og med risengrynsgrøt, lagd på bøffelmelk, og med helt ferskmalt kanel. NAM!!!

Deretter dressa vi oss opp som best vi kunne for å dra opp i fjellene og feire....

Indisk bryllup!
Det var veldig fascinerende. Vi ble satt på stoler fremme ved alteret, som de eneste utenom brudeparet og forlovere. Alle de andre, til og med den nærmeste familien, satt på rissekker på bakken. Og vi fikk gaver! Det var litt kleint, men det er en del av kulturen deres, så det var også innmari hyggelig å kunne "ære og velsigne dagen deres med vårt nærvær", som de sa.
Nordmenn, vi har en del å lære om gjestfrihet!

Drømmeteamet tilbake i bussen

for å dra til Chopda, der vi også deltok på en del møter

Blant annet hadde vi møte med ungdommene i byen der. Jeg møtte disse herlige jentene som virkelig hadde beundringsverdige Gudsforhold. De sa de hadde blitt rikelig velsignet av vårt besøk, men jeg tror nok vi nordmenn bar med oss mange gode tanker og velsignelser da vi dro.

En helt unik opplevelse: 17 timer på indisk tog. "Kupeen" var et avlukke med 6 køyer, der den midterste kunne slås ned, så det ble seter om dagen. Menn sprang frem og tilbake og tilbydde "chai, coffe, pani (vann)".

Til venstre var de indisk do (hull i gulvet), til høyre var det vestlig do (sisterne), og læreren vår viste ultimate gentlemansegenskaper ved å vaske den med antibac så de sartere av jentene også klarte å gå på den.

Og alle var enige om at det var en fin, men litt slitsom, tur.

Det var imidlertid verdt det da vi "landa" i Goa, for 3 dager med "sun, sand and surf"

De lokale på stranda var særs hyggelige, noen tilbydde fotmassasje, andre lett kos :)

Hotellet hadde rotet til bookingen vår, og som plaster skulle vi få en "sight seeing med shopping" i Goa. De ville gjerne kjøre oss rundt hele dagen, men vi strandglade nordmenn forhandla oss frem til en kort tur som inkluderte et kryddermarked. Dette betydde egentlig en halvannen times busstur til en krydderplantasje der vi kunne få en times omvisning. Vi valgte å la det gå i bytte med ridetur på elefant (jeg var fotograf og ble på bakken).

Vi fant krydder likevel, i en liten bod på vei til stranda.

Både bussturen og en del av shoppinga lærte meg å ha tålmodighet, la dem vise meg alt de hadde, lukte, smake, føle, og tåle at man ekspederer 4 kunder samtidig og dermed bruker dobbel så lang tid. "Indian time" sitter godt i meg enda, så om jeg er en halv time forsinka er jeg ikke uhøflig altså, jeg tenkte på deg hele tiden :)

Etter nok en togtur (bare 10 timer denne gangen) havnet vi i Mombai, der vi virkelig var turister. Først gikk vi til Gate of India, der vi ble mer attraksjoner enn turister. Det kan ikke bli særlig bedre på årets julekort enn å ha en hvit dame med på familiebildet, så vi ble dandert med barn, tanter, kusiner og fetters oldemor og tvangsfotografert.

til vi klarte å brøyte oss gjennom folkemengden og gå til Taj Mahal Palace (et hotell, ikke det ekte). Et av verdens flotteste hotell er det visst. Det var feiende flott og de hadde fine julegaver i sin egne shoppinggate (!!!).

Etter en dag med shopping og god mat i Mombai satte vi oss igjen på flyet. Det største kultursjokket var nok å gå på i 30 grader pluss og av i 10 minus og snø...

Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur

Min kveld som bestemor

2011-11-26T23:21:00.000+01:00

Geir og jeg skulle egentlig lage mat i et laivbryllup satt i '88. Torsdag ble jeg oppringt av arrangøren og spurt om å steppe inn for en spiller som var blitt syk, så jeg forlot Geir ved kjøkkenbenken og ikledde meg en herlig kreasjon, tung sminke, enda tyngre parfyme og stokk, og inntok rollen som Lavinia Hortense aka. Lalla, en sterk sosietetsfigur og alles kjære bestemor fra Oslos beste kant, og dro i bryllupet til min sønnesønn Didrik som skulle gifte seg med sin Tina, en søt liten pike fra Oslos litt mer rustikke kant.

En merkelig, men skjønn forening etter et møte på danskebåten og desverre påfølgende og lett uheldige omstendigheter førte til en forening av øst og vest, mye dramatikk og et bryllup i herlige 80-tallspasteller, glitter og kvalmende mote.

Jeg er litt lei av min egen stemme, etter å ha snakket og sunget med skingrende vestkantsaksent hele dagen, og litt lei av å være hun som vet alt, men ikke kan gjøre noe særlig med det, og ender opp med å bare stikke nesen sin i ting for å ha noe å gjøre på. Men du, det var morro!

Becoming Morania - sjaaaal

2011-11-01T12:38:00.000+01:00

Jeg synes ikke jeg har strikket noe siste tiden jeg, men det er nok ikke helt sant. Faktum er at jeg faktisk for en gangs skyld strikker litt store ting, som dermed tar litt tid å få ferdig. Men nå er jeg altså ferdig med to prosjekter som slår mange fluer i en smekk; kostymer, sjalstrikking, lagerslanking og teknikktesting.

Det første store arbeidet er en Gossamer Square i K1B-teknikk, strikket av 4 nøster ullteppegarn, altså 800 meter garn! Jeg har til og med testet ut en morsom liten heklebord der en omgang med løkker går rundt den andre. Innmari pirkete, men pent resultat. Uheldigvis ble det jeg trodde var stoooore løkker litt stramme, så jeg fikk ikke blokket sjalet så stort jeg kunne, men stort er det lell, ca en kvadratmeter!

Det fine med K1B-teknikken er at selv om man strikker glattstrikk blir baksiden både pen og spennende og stoffet blir flatt.

Det andre prosjektet er en Nessie i Kauni effektgarn. Jeg begynte egentlig (...eller egentlig gjorde jeg ferdig) et Revontuli før jeg innså at det var mye penere på bildet enn i virkeligheten, så da startet jeg i andre enden og strikket Nessie. Jeg la til 100 masker for å få litt ekstra lengde, noe som ble storsuksess. 200 gram/ 400 meter Kauni er brukt.

Høst

2011-10-25T14:17:00.000+02:00

Skulle tro det ikke skjedde noe, så stille som det er i denne bloggen, men faktum er at det skjer så mye i det virkelige liv at det virtuelle livet har tatt pause. Så kanskje jeg skal ta et lite resume?

Vi avsluttet skoleperioden før høstferien med skikkelig jentedag. Jeg brukte hele torsdagen på å bake muffins, og ga begrepet "cupcakes" en helt ny betydning da jeg måtte forme marsmallow-fondanten :)

Vi hadde en skikkelig god økt med tanker, følelser og generell jenteprat :)

Før vi fant fram godsakene og satte oss ned for å se skikkelig jentefilm; Entangeled :)

1. oktober representerte jeg bibelskolen på Barnas dag på Rælingen. Med meg hadde jeg elev Helene og ektemann Geir

Uken etter var det høstferie og vi tok turen til Molde. Det ble ikke tatt så mange bilder, men vi kosa oss stort med fårikål, fersk hummer, gode venner og kjær familie

Vel hjemme var det tid for feiring! Norsk strikkeforum er blitt 4 år, og noen av damene møttes for bursdagstreff

Lørdag fikk jeg besøk av Kristina fra Notodden. Vi tok oss en tur til Aker brygge, der vi fikk med oss en spennende utstilling.

Etter en kjekk byttedag søndag 16. satte jeg meg i bilen med klassekameratene mine for å kjøre til Hjartdal Fjellstoge, der vi skulle på tre dagers retreat i stillhet. Ingen snakking! Det var en intens, tankevekkende og i retrospekt god opplevelse. Etter noen dager med sterke tanker var vi tilbake i Oslo igjen for å delta på Guds farshjerte-konferanse med Doug Easterday, som også var veldig herlig.

Det var dagens hovedsaker. I andre nyheter:

Mitt forsøk på tomatplante ble sabotert av lave temperaturer. Årets avling ble nøyaktig én tomat.

Og jeg har fått garn! Nydelig kauni og deilig melkegarn fra Garnoman

Dette var oppdateringen fra Papirkurven

Bryllupsdag

2011-10-03T16:59:00.000+02:00

25.09.11...vi har vært gift ett år! Ett år som EKTEpar, ett år som kone og mann, som bundet sammen i følge Gud og loven... skikkelig rart. Av og til føles det som om vi har vært gift alltid, mens andre ganger er det vanskelig å skjønne at jeg er gift i det hele tatt.

Men dagen kom...og det var en flott dag. Vi sløva lenge før vi kosa oss med ordentlig god brunch.
Etterpå dro vi på kino for endelig å se den siste Harry Potter-filmen. På Ringen har de slike sofaer man kan sitte skikkelig tett og koselig i :)

Etter kinoen dro vi til Alex Sushi, en ekslusiv sushirestaurant. Tenk..allerede da vi starta Sushimani-prosjektet i 2009 sa vi at vi skulle spare Alex til første bryllupsdagen, og da virka det en evighet frem i tid, men nå var vi der.

Kokken imponerte stort. Teknikkene hans på kutting av avocado og fisk, rulling av maki og anretning fikk oss til å måpe og stirre...vi var så oppslukt av kunsten og den deilige maten at jeg til og med glemte å ta bilde av de 8 første rettene; sashimi, marinerte kamskjell, hval, tempura scampi i chilimajones, storfe tartar, andebryst, ngiri, maki. Tror det er lenge siden jeg har vært så mett og fornøyd :)

Så bar det hjemover, der det vanka bryllupskake. Tradisjonen tro hadde vi tatt vare på den øverste etasjen til denne dagen. Den hadde tapt seg en smule, det er ikke enkelt å tine marsipan, men smaken var like god, om ikke enda bedre der vi satt og mimra med bryllupsvideo :)

Guds kirke

2011-09-20T22:14:00.001+02:00

Vi har alle hørt det før, og jeg er skyldig i å ha tenkt det mange ganger: Statskirka er kjedelig. Gudstjenestene er døde. Det samme om igjen og om igjen og i alle kirkene. Finnes det virkelige kristne i statskirka?

Etterhvert som jeg har lært å være mer var for Guds nærvær har jeg imidlertid fått motbevist min egen teori. Flere ganger når jeg har vært i en helt vanlig norsk kirke på en helt vanlig gudstjeneste eller arrangement har jeg opplevd Den hellige ånd sterkere enn på mange pinsemøter. I fjor hadde jeg på en julekonsert et så sterkt møte at to i koret merket det og kommenterte det etterpå!

På søndag dro vi til Kongsberg for å bivåne feiringen av Domkirkens 250års-jubileum. Det er mange gamle kirker her i Norge, men denne er spesiell på sin helt egen måte. Det er en nydelig kirke i rokokko-stil, med vakre utsmykninger hvoren man snur seg. Gudstjenesten var lang, en fullstendig messe med ekstra hilsener, musikalske innslag og laaang preken. Og likevel tok jeg meg selv i å stå der og nesten falle overende av Guds nærvær... og det fikk meg til å tenke på hvorfor.

Jeg har også hørt mange ganger at "det er ikke bygget som er kirken" og at et møte med Gud ikke skal komme an på omstendighetene... men likevel tenker jeg: De norske kirkene er bygd for en ting; Gudstjeneste. Den dag i dag har de aller fleste i Norge respekt og en viss ærefrykt og -fryd for de flotte kirkebyggene. Det er sjeldent man tillater annen virksomhet enn gudstjeneste og kristne konserter i kirker. De gamle kirkene ble bygd i en tid der man virkelig bruke av sin rikdom og streve for å ære Gud med vakre utsmykkede kirkerom. De hadde kanskje misforstått hva Gud bryr seg om, men hjertet var på rette plassen. Jeg tror dette har noe å si. At Ånden hviler og virker på de plassene der den ikke blir forstyrret.

Personlig har jeg sansen for tradisjoner, gode gamle liturgiske ledd og en og annen "Ære være Gud i det høyeste" i en toneart som kun kastrater finner behagelig. Det er ikke alle som har det, det forstår jeg. Selv liker jeg også den frie formen i pinsekirka bedre som uttrykksform i det daglige, men jeg får altså sterke møter med Gud også på de harde kirkebenkene fra 1800-tallet (og tidligere). Derfor er jeg glad for at de finnes og blir tatt vare på, og håper det får være slik i lange tider.

Nydelig kirke!

Her satt de høye herrer

og kikket på lysekroner med levende lys!

og hørte på presten som hang på veggen og prekte :)

I forbindelse med jubileet hadde de restaurert det gamle klokkespillet og det ble innviet med pomp, prakt og rappelører (?)

Og for å vise at kirka ikke bare er kjedelig, hadde de også ballongslepp på torget :)

Og her er urfremførelsen til det nye klokkespillet

Fredagskos

2011-09-17T11:25:00.000+02:00

I går begynte jeg på lederskolen. Jeg ble sittende langt foran, så jeg tok ikke opp strikketøyet med en gang, men litt utpå dagen klødde det for mye i fingrene, og "duskegarnet" fra Kiel ble fort omgjort til Ballskjerf :)

Jeg begynte også på rillestrikkede sokker i papegøyegarn :)
Da jeg kom hjem lå det en pakke og ventet på meg. Det er forsåvidt ikke uvanlig, men pulsen blir litt høyere når adressen er skrevet for hånd og avsender er fra Norge. Det var gave fra min strikkevenninne! Deilig rød alpakka, den perfekte farger for den neste laivrollen min, så må jeg bare finne noe flott å strikke til henne. Og en morsom "zuckerball" :) God te fikk jeg også. Tusen takk!

Veskene er ferdige

2011-09-15T17:42:00.000+02:00

Det begynner å nærme seg fristen for innlevering av produkter til Årets gullnøste på Norsk Strikkeforum, og det gjelder sjefen også. Har hatt et par vesker liggende, men som vanlig utsetter jeg i det lengste å gjøre ferdig de siste små detaljene, dessuten har jeg ikke hatt det jeg trenger.

NSF-vesken trengte maljer, og Boxy felted bag trengte glidlås. Så i går dro jeg på Stoff og stil... og kom ut igjen med maljer, men ikke glidlås. NSF-vesken ble ferdig. Jeg har målt og sjekket og målt igjen, men likevel ble ikke veska helt som originalen. På bildet ser jeg også at et eller annet er skjedd halvveis, så det er blitt et fargeskille, men det vises ikke "i virkeligheten". Jaja, pen er den uansett :)

Boxy felted bag er skikkelig kul, og jeg er nok mest fornøyd med den av alle veskene jeg har lagd.

Guds veier er uransakelige og rare

2011-09-08T21:41:00.000+02:00

Jeg hadde bestemt meg. Grunnen til at jeg søkte 2. året på bibelskole var Bønn og tilbedelse-fordypningen. Det er det jeg trenger, å fordype meg i livet nært Gud. Jeg skrev det i søknaden min. I går hadde vi forventnings-samtale og snakka om konkrete ting jeg ville gjøre i praksis på linja.

Vi har hatt en uke med undervisning rundt de ulike fordypningene. Jeg har alltid visst at "De unådde" ikke er min greie (ihvertfall ikke enda). I løpet av de siste ukene har jeg fått flere tjenester i menigheten, så jeg begynte imidlertid å lure på om dette kunne være noe for meg, men etter tirsdags undervisning visste jeg at det var uaktuelt.

Før lunsj skulle vi tenke og be litt for oss selv. Det at jeg ikke engang klarte å formulere tre setninger var for meg det sikreste tegnet på at jeg TRENGER bønn og tilbedelse i livet mitt. Jeg hadde bestemt meg.

Etter lunsj skulle vi få den siste lille infoen og si hva vi hadde bestemt oss for, uten forpliktelse, og der snudde alt. Jeg innså at de tjenestene jeg har fått passer perfekt inn i menighets-linjas organisering. Jeg HATER å velge mellom to goder. Jeg var redd for å velge feil, og lurte på hva jeg ville gå glipp av... og om det er rett for en kristen med ett år å gjøre det på å velge den praktiske måten... men jeg gjorde det...jeg ombestemte meg, og tok beslutningen om å fordype meg i menighet.

Da jeg hadde sagt det og lagt det i Guds hender, viste Han meg akkurat hva jeg hadde gjort. Jeg hadde grepet muligheten til å oppleve det jeg har lenget etter i over ti år; å være en del av fellesskapet, å være med å skape det, og å få møte mennesker som vil vandre med meg resten av livet. Jeg har gitt kontrollen over det neste året til Gud og kommer til å bli avhengig av Ham til å klare det. Og jeg har full mulighet til å utføre tjenesten min og engasjere meg i bønn og tilbedelse ved siden av, det er jo ikke slik at menighetsarbeider ikke ber ;)

Gud er rar. Jeg ELSKER det!

Lager-utfordring

2011-09-06T17:14:00.001+02:00

Min venninne Ywea har gitt meg kanskje tidenes vanskeligste utfordring:

"Jeg har for mye garn liggende rundt omkring. Jeg har 3 cdhyller der jeg prøver å sortere det, men den er full. Derfor har en del krøpet opp i en kurv ved siden av, noe er i esken på stua, noe i en pose i seksjonen og noe i ulike vesker. Det er rett og slett fullt.

Jeg har akkumulert et stort lager med rester og det som virket som "gode kjøp" og som jeg "bare måtte ha" har skapt en garnhaug som bare blir større og større. Hvis du er en strikker, som meg, eller kanskje hekler, skjønner du nok hva jeg mener.

Det er på tide å gjøre noe med det. Jeg har derfor besluttet å
ikke kjøpe nytt garn til jeg har brukt opp det jeg har

Er det noen som tar utfordringen?

Hjelp! Mega-avgjørelse! Jeg har strengt tatt vært "flink" og kun kjøpt til bestemte prosjekter den siste tiden, men dette er mye å bite over, rett og slett fordi jeg sikkert har nok garn til flere års produksjon. Jeg har derfor også satt noen betingelser:
Jeg kan kjøpe garn for å supplere pågående prosjekter
Jeg kan kjøpe gaver
Jeg har kjøpe garn til prosjekter jeg får betalt for.

August-glede

2011-08-25T21:50:00.000+02:00

Skolestart på tirsdag og det har vært to travle, men koselige dager.
Forrige lørdag fikk jeg utslag i prolapsen og tilbrakte den siste ferieuka mi stablet mellom putene i sofaen istedenfor å jobbe. Da var det ekstra koselig å få pakker i posten, og spesielt fra strikkevenninnen min som denne gangen er litt mer anonym en vanlig. Flott var den uansett:

2011-08-22T18:51:00.000+02:00

I wish I could accomplish something great, all I ever did was easy
My road has been wide and straight, my steps went light and breezy

When the road turns I go backwards not to crumble
I am weak outside and in, I am heavy in all senses of the word.

I am grey as morning fog, bleak as winter rain, looking out
at the flowers blooming in the fields, following the narrow paths

I wish I didn't care, that I went out there without fear
of failing life and love and music, embracing real life and myself

I could just be, be bold and dance,instead of wanting to be anyone else
who has a harder road than me that crossed an ocean, climbed a mountain

I know I've had it easy, that's the problem, that's the trap that I am stuck in,
I don't know what trouble is, I wish I could accomplish something great, but all I'll ever do is easy

Willy-hatt

2011-08-11T22:55:00.000+02:00

For ikke så lenge siden erklærte Willy at han ville GI BORT eksemplarer av hatte-kit som han har laget til de som ville prøve det, gi tilbakemelding og blogge om det. Willy er den kuleste karen i Sy-nett-verdenen, han lager korsetter og kule små hatter og har en særs inspirerende blogg. Jeg hadde allerede kjøpt stoff og laget linken til veiledningen, så det passet perfekt! Og jeg ble den heldige mottaker av alt man trenger for å lage en av de tøffe små hattene som er blitt så moderne.

Det ble en hatt, på mye kortere tid enn forespeilet. Jeg har mine små tilbakemeldinger til Willy, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med opplevelsen og så mye med resultatet som jeg kan bli med en "prøve for første gang-hatt, jeg og skal definitiv lage flere hatter!

Takk til Therese som stilte som impromptu fotomodell

Vil du prøve å lage en slik hatt? Prøv Willys veiledning!

Sømbad kapittel 5 - meitaier

2011-08-11T22:43:00.000+02:00

Akkurat da jeg hadde vært i boden for å finne noe stoff jeg hadde tiltenkt en meitai fikk jeg melding fra mamma som trengte....en mei tai.... og de siste ukenes tema har vært: man kan jo ikke bare lage en.
Jeg hadde faktisk lagt frem en svær bunke stoff som skulle bli mei tai, men hverdagen nærmer seg og jeg kjenner at nivåene av energi og inspirasjon er litt lavere om dagen, så alle panelene som trengte ekstra kanter ble satt på vent, men det ble fremdeles 5 meitaier som jeg rett og slett kunne vrangsy.

Jeg tror inspirasjonen synker fordi hverdagen nærmer seg og jeg stresser med å komme i orden igjen, fordi jeg frykter at jeg ikke kommer til å orke å produsere ved siden av skole og flere faste aktiviteter.
Akkurat nå er leiligheten i totalt kreativt kaos. Stua kaller vi bare "systuen", kjøkkenbenken er strykebenk og vert for tovede prosjekter på tørk, og skjenken er mellomlager for stoff, garn og ferdige produkter. Alle stolene har sin kategorie; kostyme, stoff som skal i boden, stoff til hatter, osv...

Aktiviterer jeg kan gjøre i sofaen passer bra med synkende energi, og jeg har fått noen pakker med materialer fra ebay som passa godt til akkurat det. Jeg har nemlig laget maskemarkører og strikketellere til alle anledninger og personligheter. Jeg har også fått realisert sushi-smykkene jeg har pønsket på siden jeg så Kristinas kake-smykke på julaften.

Kreativt kaos gir lange, kaotiske blogginnlegg. Beklager!

Sømbad kapittel 4 - voksebaksebukser og skjønne kjoler

2011-08-08T20:06:00.000+02:00

Jeg har ikke ligget på latsiden, altså. Selv om jeg kjenner at den overveldene inspirasjonen har kommet til et punkt der den overmanner meg og etterlater meg apatisk.

Jeg har imidlertid rukket å sy ferdig de fleste buksene og kjolene mine. De var ferdig klipt på lørdag og montert på søndag, men så gikk jeg tom for strikk. S&S er utsolgt (jeg ringte istedenfor å dra ned, fliiiink), så jeg dro på senteret på strikkjakt og fikk takk i en lusen snelle. Ble ferdig med de fleste, men noen må nok vente til onsdag.

Her er ihvertfall ukens produksjon. Kjolen har jeg designet selv (til den grad man kan designe en "bondekjole") og buksen er samme mønster som den med hjerter. Stoffene er rester fra S&S og en gardin fra Kid.

De siste dagene har jeg også viet til et hemmelig prosjekt som snart blir avslørt.

I dag fikk jeg også ånden over meg til å fullføre noen planlagte prosjekter. Jeg fikk sydd ferdig et halvsirkel skjørt av et stykke stoff som allerede hadde dekor i halvsirkelform. Jeg fikk også sydd en bukse av et sengesett i flanell jeg kjøpte med intensjonen å lage en deilig kosedress, men det viser seg at flanell er litt for skjørt til å sy klær av. Jeg fikk ihvertfall tilpasset mønsteret (litt) til det jeg hadde tenkt skulle bli en dressbukse...som også ble en temmelig overdimensjonert helt ordinær bukse med strikk i livet. Bukser er visst ikke min greie...

I serien "håndverk for håndverkere" har jeg sydd en mappe til Deluxe-settet mitt med Knit Picks.

Jeg burde være fornøyd, ikke sant? Jeg kjenner bare at inspirasjonen overvelder meg og blir til stress, nå når ferien faretruende nærmer seg slutten og jeg ikke aner om jeg har energi til å gjøre noe særlig når hverdagen slår til igjen.

Byttekveld

2011-08-08T20:05:00.000+02:00

Jeg har hørt om det, tenkt på det, snakket masse om det og hatt lyst til å gjøre det mange ganger; arrangere byttekveld. Så, i forrige uke, ble jeg engasjert av min venninne til å holde... en byttekveld. Det ble doodlet og Facet og plutselig var det tid for å bytte. Stuene ble fyllt av venninner med klær, bøker, stoff, garn og ymse greier.

Tanken var å ende opp med mindre ting enn jeg begynte med, men jeg tror jeg feila. Jeg fikk sååå mye fint, som jeg lenge har ønska meg; lilla støvletter, hatt, grønn veske, utetreningsbukse og sorte pumps. I tillegg forbarmet jeg meg over en del stoff og garn.

Alle var enige om at det var en flott kveld, og vi skal gjøre det igjen i oktober :)

Sømbad kapittel 3 - et stykke stoff

2011-08-02T22:16:00.000+02:00

Kvelden i går gikk til å klippe deler til bukser og kjoler, og frustrasjonen var stor da jeg innså at overlocken ikke bare var trassig, men faktisk syk på ordentlig.

Plan B: Jeg har flere avlange stoffstykker.

Bare et stykke stoff?

Men det er noen snorer der....

Det ser sånn ut når de er brettet.

Og sånn ser det ut inni

Så hva er det? Strikkepinnemapper!

Slike man kan rulle :)

Jeg ser i ettertid at det å brette og sy helt bent kan være en utfordring, spesielt i stoff med strekk i. Men det var moro lell

Sømbad kapittel 2 - firkantmapper

2011-08-01T21:01:00.001+02:00

Jeg fant ut at jeg trengte en enklere tilnærming til glidlås. Det var vanskelig å få til sminkepungene, fordi jeg ville vrangsy alt. Jeg svelget en kamel og innså at det av og til er greit at det er noen sømmer på innsiden.

Jeg har lenge hatt lyst til å sy disse berømte firkantmappene, og jeg har utrolig mange passende stoffbiter liggende. I tillegg har jeg nettopp kjøpt noen stilige quiltestoffer på ebay spesielt til formålet.

I dag våkna jeg klokka 6, og tenkte det var like greit å gjøre noe nyttig. Jeg er veldig stolt av meg selv, fordi jeg faktisk har strøket hver eneste stoffbit. Det er ikke ofte jeg orker det!

De aller første mappene var to små, av to flotte stoffer jeg har hatt liggende til "anledningen byr seg", og det gjorde den i dag.Etterhvert bare tok det av fullstendig og ved middagstid hadde jeg sydd 11 mapper! Jeg må innrømme at jeg faktisk er både stolt og fornøyd av alle mappene, og må få dra frem noen detaljer: det utrolig kule sushistoffet fra ebay, den lilla glidlåsen med blomsterperler, den søte lille mappen med sytema, avismappen og sist, men ikke minst har farmors kjole blitt reinkarnet som vintage mappe.

Jeg måtte innom Stoff og stil for å skaffe flere glidlåser i riktige lengder, og måtte selvfølgelig redde noen flotte rester i dag også... er det karma at S&S er 3 minutter unna og har så mye bra? Eller er det en test? Har ihvertfall en del "ammunisjon" til flere barneklær og vesker nå.

En liten ekstra notis. Jeg tok en pause fra mappene i dag og strikka en "knit one below"-mobilveske. Det passa jo bra, siden boka til Elise Duvekot kom kjørende i dag! Gleder meg til å strikke enda mer under!

Overinspirert - konkurranse

2011-07-31T21:42:00.000+02:00

Jeg er overinspirert for tiden. Har kjøpt masse stoff og har lyst til å sy. Jeg tenker på vesker, barneklær og andre småting, men egentlig har jeg ikke så stor variasjon i idéene.

Derfor vil jeg veldig gjerne ha tips på ting jeg kan sy. Ideer tas imot med takk, men enda bedre er det om du har link mønster eller veiledninger på relativt enkle småting. Jeg er også åpen for utfordringer, så det er egentlig ingen grenser.

Jeg trekker ut et par heldige som får hver sin hobbybok som takk.

Sømbad kapittel 1 - testing testing

2011-07-29T20:34:00.000+02:00

Inspirasjon og planer har surret rundt i bakhodet hele sommeren og jeg har hatt intensjoner om å sette meg ned foran symaskinen og gjøre noe med det når jeg fikk god tid.

Nå har jeg to uker uten arbeid... et hav av tid.Planen har vært diverse kjoler, men ting går sjeldent etter planen fordi impulsiviteten tar over :) En natt jeg ikke fikk sove endte jeg opp med å klippe ut stoff etter gamle mønster på barneklær. Dagen etter ble alt sydd sammen og pyntet.

I tillegg prøvde jeg meg på noen sminkepunger, og fant ut at glidlåsingen trengte øving. I tillegg sydde jeg en Tilde-veske.

Jeg har hatt en av farmors flotte gamle kjoler liggende lenge. Den passer perfekt, bortsett fra at den hadde en litt uheldig lenge. Jeg klipte av en bit, og brukte avklippet til å lage en toalettmappe og..........(to be continued)

Hva sier man?

2011-07-23T19:28:00.001+02:00

Jeg var på jobb i Tønsberg da venninna mi fra Molde ringte og spurte om det gikk bra med oss. Ja, sa jeg og skjønte ikke helt hvorfor det plutselig var så viktig... før hun fortalte. Det sank ikke inn, ikke engang etter å ha sett de samme bildene og hørt de samme historiene om og om igjen.

I dag er Norge i sorg. Det er så mange tanker og følelser, og altfor få ord. Jeg kunne sagt masse om hvor tragisk det er, hvor mye jeg føler med alle involverte og hvor vondt vi har det nå, men alle har både sagt og hørt det allerede.

Jeg håper du og dine har det bra, og føler sterkt med deg dersom det ikke gjør det.

Jeg vil poste et dikt. Det er kanskje kontroversielt, vet ikke engang om det passer seg i dag, men dette er min måte å sortere tankene på:

What good is hate?
Love conquers all
To hate the haters breeds more hate
To angry say "you idiots,
stop hating, we need
unity and peace" is
against the point,
it helps the cause
to make the world "a better place" by
hating more and fearing people.
People are not the enemy,

hate is.

If someone would have loved him more
would yesterday still be tomorrow?
No one knows and
no one dares to ask,
because we should
think that he's evil.
Something made him do this, and
if not him maybe someone else?
People have been saying: "when
will it come here, this hate"
in fear and now it has.
Both hate and fear is spreading
and it just might have started with a lack

of love

Just love, not fear, nore anger
nore hate should cover time ahead
Spread light and warmth,
give peace and comfort
We will see a world unite
in love. What good is hate?
Not at all, love conquers all.

Knit Nation 2011

2011-07-19T00:29:00.000+02:00

Torsdag satte jeg nesen sørover, til høflighet, te og strikking: Knit Nation på Imperial College i London!

Jeg ankom Gatwick og fant veien til byen, og etterhvert til bygningen der jeg hadde bestilt et rom i en studentbolig.

På kvelden dro jeg for å treffe storesøster, som tilfeldigvis også var på ferie i England og hadde tatt turen til London for å gå på musikal med lillesøster. Wicked var en magisk opplevelse, selv om vi satt øverst, bakerst

Fredag morgen gikk alt mye fortere enn jeg hadde forventet, det tok meg 20 minutter å spise frokost og bytte papirarket mitt mot et fint plastskilt med navnet mitt på, utrolig nok helt riktig stavet (det hører til sjeldenheten, spesielt i utlandet), så etter en ekstra liten blund var jeg klar for kurset "Knit one below" med Elise Duvekot. Tre timer etterpå hadde jeg tre små stripete firkanter på bordet foran meg, og litt mer kunnskap om strikking i hodet og fingrene

Jeg hadde ikke flere kurs den dagen, så jeg dro ut i den store vide verden; Oxford street. Storesøster hadde tipset meg om Primark. Jeg trakk pusten dypt og prøvde å konsentrere meg om meg selv og de billige klærne og ikke la meg stresse av den enorme mengden andre mennesker. Jeg gadd riktignok ikke å forsere den kilometer lange køen til prøverommet. Jeg dro på meg én bukse over shortsen jeg hadde på, men da en stram og streng engelsk butikkmann fortalte meg i skarpe ordelag hvor prøverommet var, slo jeg fra meg den teknikken, og tok sjansen på at klærne passa. (Memo: Primark har små størrelser). Må nevne at lunsjen ble intatt på Yo!Sushi :)

På vei tilbake begynte ryggen å slå seg vrang. Endeløs vandring gatelangs i London med tunge bæreposer var visst ikke noe den likte. Likevel dro jeg på "Market preview" etter at jeg hadde blitt forsikret at de som hadde betalt for kurs hadde gratis tilgang. Jeg hadde lagt en slagplan: sondere terrenget, se hva jeg kunne tenke meg å kjøpe og deretter vurdere hvordan budsjettet skulle fordeles. Det var mye flott garn, men det meste var for meg i kategorien "flott å se på, men altfor dyrt til å kjøpe nok til å lage noe med substans av". Jeg kjøpte noen nøster i en restekurv og en bok om garnfarging og dro for å finne middag og smertestillende.

Etter nok en vandring fant jeg et apotek og innså at det var lurt å hamstre paracet og ibux, siden det koster 4 kroner pakka!!! En tallerken pasta senere la jeg meg så godt som mulig til å studentsenga mi med bok og dop.

Lørdag starta med kurset "Vintage fit and finish" med Susan Crawford. Masse nyttig lærdom om hvordan man kan tilpasse plaggene til de formene som ikke er helt A4. Jeg benyttet lunsjen til å redde nok et par nøster fra restekurven, samt noen maskemarkører.

Etter lunsj lærte jeg "Spinning for knitting"

Før

Underveis: Tid for "plying"

Etter. Jeg har lagd garn!

Etter kurset tok jeg nok en tur til markedet. Jeg hadde bestemt meg for å investere i KnitPros Deluxe sett. En dame i desken "overtalte" meg til å kjøpe billett til kvelden bingoparty. Alle de fine premiene fristet og det var ikke som om jeg hadde noe bedre å gjøre.

Lærdom: Det er aldeles ikke noe problem å dra på slike ting alene. I løpet av helgen pratet jeg med flere hyggelige damer i løpet av pauser, kurs og shoppingrunder. I bingokøen traff jeg en gjeng med flotte jenter som mer enn gjerne ville dele bord med meg :)

Slik ser det ut når hundrevis av damer spiller bingo for veldedighet og strikker samtidig

Her er jeg. Ja, jeg har et garnnøste i håret. Jeg er en trendsetter, det var MANGE som tok bilder, så forvent mer av dette :)

Jeg vant ingenting på bingo, men det var kanskje like greit. Jeg brukte nemlig resten av lørdagskveld til å rulle og stappe klær i bagen, dytte nøster og ull i hjørner og kroker og lirke glidlåsen igjen.

Søndag hadde jeg bestilt "Sunday Knit Tea", som innebærer å sitte i en sofa og strikke, drikke te og spise fingersandwicher og små kakebiter. Jeg fikk prøvd ut K1B-teknikken og de nye pinnene på mohairgarnet jeg hadde kjøpt spesielt til formålet. Jeg klarte heller ikke å motstå fristelsen til å stikke innom markedet en siste gang og endte opp med knapper (jeg ble inspirert av en jakke jeg så og de lave prisene).

Da halsen var ferdig var det på tide å dra. En spasertur, to stasjoner med undergrunnen og en halvtime på toget senere var jeg på Gatwick igjen. Det tok overraskende kort tid å sjekke inn og komme gjennom pass og sikkerhet, og deretter gikk det sakte, men sikkert gjennom Tax Free (noen poser havnet magisk i hendene mine....), inn på flyet og hjem. Og alle var enig om at det var en flott tur, om en litt kostbar..

Gi bort!

2011-07-10T12:55:00.001+02:00

I løpet av "den store sommer-rydden" har jeg funnet ut at jeg vil gi bort noen hobbybøker og magasiner.

De første vil jeg gi bort ved loddtrekning, og man får lodd på følgende måte

- 1 lodd for å kommentere dette innlegget.
(Kommentaren må inneholde hva slags bok du vil ha; strikking, hekling, søm, papirhobby eller annet.)
- 1 lodd ekstra for å gi meg ditt beste tips for å holde det ryddig i hjemmet (kan god være en link e.l.)
- 1 lodd for å bli følger av bloggen min
- 1 lodd for å dele linken til konkurransen i din egen blogg.

Jeg tenker koffert!

2011-07-09T12:31:00.000+02:00

Jeg skulle på Fretex for å se etter kurvstativ. Det hadde de ikke. Da jeg skulle gå oppdaget jeg imidlertid at de hadde noe helt annet. En våt drøm for enhver laiver og tilhenger av gamle, pene OG nyttige ting; nemlig en Amerika-koffert. Jeg har drømt om å eie en slik en siden jeg så patentet første gang, men hadde aldri regnet med å finne en jeg kunne ha råd til. Derfor var det ikke akkurat vanskelig å overtale meg selv (og gubben) til å "investere" i litt brukskunst.

La meg presentere, til alles misunnelse: (vær så god og sikl, men ikke PÅ kofferten)

Kjeleglad

2011-07-03T15:33:00.000+02:00

Da jeg var på plantefargingskurs (se posten under) var jeg imponert over hvor velutstyrt Nille var. Med det mener jeg at hun hadde en stor, vedfyrt kjele som passa godt til prosjeket, så vel som å være temmelig laivkompatibel. Hun fortalte at slike kjeler er vanskelig å finne. Den kvelden søkte jeg på "kjele" på Finn.no og fant! En fyr på Haslum skulle selge en kjele fra gamle Eidsvoll verk til 850,-. Det var ikke bilde av noe gryte, og Nille sa at til den prisen var den nok ikke med, men det var likevel en god pris, siden disse kjelene er så vanskelig å få tak i. I dag dro vi på befaring av kjelen og jaggu var ikke gryta der også! Litt rusten, men ikke noe en god skrubb kan fiske :) Så vi dro hjem med en del kilo jern i bagasjerommet. Vel hjemme måtte vi trå til og sortere i boden for å få plass til herligheten og samtidig ble vi inspirert til å endelig samle sammen ting vi har tenkt å selge eller gi bort.

Jeg har altså fått denne i hus:

Og må derfor kvitte meg med dette:

Forløpig ligger alt på facebook, men du skal se at Papirkurvens virtuelle loppemarked våkner til liv igjen snart

Hespet, sanket, beiset, farget, MITT

2011-06-24T20:22:00.000+02:00

Det har vært en flott ferie så langt. En deilig uke i Molde med familie, venner og shopping. Så har vi vært langs Sunnmøres vakre kyster, fjell og daler og nytt naturen.

Høydepunktet har imidlertid vært de siste dagene. Onsdag dro vi avgårde og etter litt frem og tilbake havna vi i Djupvika. Der er det nemlig Trondheim Vikingmarked på gang, og der holdt Nille Glæsel kurs i plantefarging, noe jeg lenge har hatt lyst til å lære meg.

Onsdag gikk med til forberedelser. Vi startet med å binde opp hesper, deretter gikk vi ut for å sanke bjørk, som vi kokte i en stor kjele. I en annen gryte beisa vi hespene, så de var klare for farging. Torsdag havna noen bunter i bjørkegryta for å bli gule, og noen bunter i ei gryte med krapprot for å bli røde. I dag skulle vi farge med Indigo, for å få både blått, grønt og brunt.

Det har vært kjempeinteressant og artig å lære plantefarging på den praktiske måten. Plantefarging er imidlerid en langsom prosess som innebærer mye "ligge i vann" for garnet og mye venting for aktørene. Derfor har jeg også hatt mye tid til å gå og kikke på vikinghåndverk i de forskjellige teltene på plassen, og sannelig har jeg ikke fått kjøpt litt av hvert også. Det har blitt både pels, smykker og selvfølgelig garn.

Garn, nyyyyyydelig garn! Hespene som henger på snora har jeg egenhendig dyppet

Krappkok

Mitt, baaaare mitt!!!

Jeg fikk også overtalt Geir til å melde seg på skokurs og det tok ikke så veldig lang tid før han var veldig fornøyd med det. I tillegg fikk han bestilt bursdagsgaven sin, hos en tysk smed. Han skal nemlig begynne å samle til bunad, så i år fikk han i gave fra meg å få velge seg en kniv. Og begge var enig om at det hadde vært en fin tur :)

Jeg er lykkelig!

2011-06-13T22:15:00.000+02:00

Jeg er i Molde, byen i mitt hjerte. Jeg kunne sagt masse om all familiekosen helga har gitt, men akkurat nå vil jeg bare dele litt pur håndarbeidsglede:

Mamma og bestemor har drevet med ulike håndverk i alle de år, og husene er fulle av ressurser og materialer.

I dag har jeg bladd gjennom noen permer med "Alt om håndarbeide" og funnet noen skikkelige skatter.

Jeg har også nettopp hatt bursdag, og da vi kom hjem fra helgeturen hadde ei venninne av familien vært innom med gave. Ei flott veske med litt av hvert oppi, blant annet en bunke med sy- og strikkemagasiner. Her er det masse gjevt som jeg gleder meg til å sette igang med.

Rett før helga strikka jeg ferdig vindmølleveska, som er månedens veske på NSF. Nå er jeg i gang med to av ferieprosjektene mine: Petra jakke og spirallue.

Hemsedal og helse

2011-06-06T15:02:00.000+02:00

Kr- himmelfartsdag fyllte vi bilene med mat, hunder, spill og turklær og vendte snutene mot Hemsedal, der svogers familie har hytte.

Da vi kom frem gikk vi nesten til "Den store svingen" før jentene og lillehunden snudde, mens guttene og storehunden fortsatte helt frem. Vel tilbake i hytta ble det servert Stroganoffgryte, og ekstra koselig var det at Richard tok seg tid i sin travle hverdag (eller helligdag strengt tatt) til å stikke innom.

Fredag besteg vi et fjell. Det føltes ihvertfall slik, bratt som det var. Nok en gang valgte halvparten av oss, denne gangen Geir, jentene og begge hundene å ta en lettere vei ned, mens svoger og kompis valgte å fortsette enda litt lenger opp.

Vel hjemme igjen laget svoger Tollef og Geir fårefilet og saltbakte poteter. Richard kom nok en gang på besøk (det gjelder visst å lokke med mat) og i tillegg kom Tante Marit, som selv var på langhelg på firmahytta like borti heia. Siden 3 av oss har bursdag i nærmeste overskuelige fremtid, og alle reiser til hver sin kant i løpet av den nevnte fremtid, valgte vi å markere dagene med denne lille sammenkomsten. Derfor ble det både kake og gele til dessert, og deretter gaver.

Lørdag kjørte vi opp til Tante Marit og gikk en aldri så liten tur i heia der. Muskler og ledd begynte å si fra at de ikke akkurat er vant til fjellet, og hundene begynte nok også å bli sliten av all mosen, så det ble en "lett" tur. Etterpå stakk vi innom hos tante og fikk vafler på terassen.

For min del ble det en lang formiddagslur, før lørdagstacoen ble servert.

Søndag vasket vi oss ut og avsted. På veien hjem stoppet vi i Bjørneparken, der vi kikka på søte små sauer, griser, bjørner, pinnsvin og geiter.

Jeg visste jo at jeg var i dårlig form og at 3 dager med fjellturer bare var nyttig, men kom til å ta på. Jeg har lenge forsøkt å snu trenden, trene mer og spise sunnere, men blir stadig mindre motivert ettersom resultatene uteblir fullstendig. Jeg ble derfor innmari skuffa da jeg kom hjem og oppdaga at jeg faktisk hadde klart å legge på meg grundig i løpet av turen?!?! Joda, jeg hadde jo spist både sjokolade, kake og potetgull, men jeg hadde begrensa meg kraftig og i tillegg hadde jeg gått tre relativt harde turer for å være meg.

Jeg har uansett bestemt meg for å bruke sommeren til å få oversikt over helsa. Jeg skal til legen og bli utredet for det som er å utrede og forhåpentligvis få litt mer hjelp enn en resept, kanskje til og med en henvisning til noen som kan sette lys på problemet.

Nøste opp endene og sortere dem

2011-06-02T00:17:00.000+02:00

Jeg inrømmer det: Jeg har masse garn!

Og lenge har jeg frustrert over mangelen på system i garnet. Jeg har de store mengdene i ei eske innerst i skapet på soverommet. De små mengdene har først tilbrakt noen måneder i skuffer fra fretex, før det ikke var plass lenger, deretter har de bodd noen måneder i en (og deretter to) hengehyller i det helt tilfeldig plasserte skap på stua. Der ble nøstene liggende bak hverandre og jeg visste at jeg hadde en del garn, men hadde ikke oversikt over hva jeg faktisk hadde.

I tillegg har jeg hatt hesper i ei kurv som "skal nøstes"...Mandag tok jeg meg tid til å nøste noen hesper. Jeg satte opp hespetreet og nøstemaskina på stuebordet og snurra i vei til lyden og bildet av "Kate + 8" :)

Her er et lite tips: Dersom magebåndet er for lite til å træ det rundt det ferdig nøstede nøstet (eller ikke rundt) kan du feste det til stolpen på nøstemaskinen. På den måten vil det ligge i midten av nøstet. Kanskje ikke ideelt dersom du ikke klarer å huske hva slags garn du har, men kjekt dersom man vil slippe å ha dem liggende løst og lure på hva de hører til :)

I dag kom neste steg i "Operasjon garnrydding". Vi stakk innom Fretex, der vi fant to høye cd-hyller som vi betalte 100,- tilsammen for. Etter en liten vask var de klar for fylling, og skapet for tømming

Lurer på hva som skjuler seg i hyllene...

Her er noe av garnet mitt i skjønn forening

TaDa!

Egentlig har jeg ikke så ufattelig mye garn, faktisk "bare"11, 33 kg..... og mye av det har jeg faktisk helt konkrete planer for!

Langreist genser

2011-05-30T11:42:00.000+02:00

Tirsdag satt vi oss i en herlig sjarmerende buss for å dra på klassetur til Kristiansand. I tillegg til den herlig sjarmerende bussjåføren hadde vi med oss en ekstra herlig og sjarmerende gjest: Johannes, den 2 måneder gamle sønnen til den ene læreren vår.

Første stopp var en bensinstasjon og i dikøa ble jeg stående og bla i Familiens håndarbeidsblad, og det endte med at det ble med ut igjen i bussen (etter at jeg hadde betalt altså!). I bladet var det bl.a. oppskrift på en herlig sjarmerende stripete barnegenser.

Lunsjstoppet var ....en plass...som hadde et senter....som hadde en blomster- og garn-butikk (ja, hvorfor ikke?). Jeg hadde tidligere beundret sjalet til ei i klassen min, som tydeligvis var strikket i bomull, men hadde en spesiell mykhet som ikke ren bommull har... I blomst- og garnbutikken hadde de et stativ med Duett, som er blanding av bomull og ull. Kreativiteten og inspirasjonen løp løpsk, jeg innså jo at jeg MÅTTE strikke noe med dette garnet, og tankene gikk direkte til genseren jeg hadde sett. Jeg kjøpte 5 nøster og en rundpinne (som jeg var helt sikker på var 3,5, men som senere viste seg å være 3...). Vel tilbake i bussen la jeg opp og satte i gang med genseren.

En lang busstur og to dager med undervisning på Filadelfia Bibelskole Kristiansand og kveldsamlinger resulterte da i denne genseren.

Jeg trålet Kristiansand sentrum etter knapper, men en liten kurv i en liten sybutikk var alt jeg fant, så jeg endte opp med apeknapper i en litt feil farge.

Jeg la opp masker til genser str. 3 mnd, men siden garnet var en del tykkere enn det oppgitt i oppskriften ble genseren også en del bredere, selv om jeg strikket med riktig pinne i følge oppskriften. Derfor måtte jeg tilpasse litt og følge andre størrelser ift. lengde, ermer og halsåpning. Selvfølgelig gikk jeg også tom for den ene fargen, så ermene ble bare delvis stripete... men det ser ut som om eieren er fornøyd, ihvertfall... og så har han noe å ha på seg til høsten.

Jeg er blitt gjeldslave og fått 100 voksenpoeng!

2011-05-09T15:15:00.000+02:00

Jeg er blitt gjeldslave!!! La meg presentere Sølvpilen, mitt aller første "voksenkjøp".

Vi har snakka om å kjøpe ny bil lenge. Opelen fra 1999 som vi fikk av svigers for to år siden sitter ikke særlig godt på veien, brekket er gåent, rusten kryper inn over kantene og påskens innbrudd gjorde meg ikke akkurat tryggere på bilen.

I dag ville min kjære "innom og kikke" på Bilia. Vi kikka, og en time etterpå hadde vi signert kontrakten... (med hjertet i halsen). Den perfekte bilen stod nemlig fremst i bruktbilavdelinga. Den oppfyllte alle våre kriterier med god margin;
- Vi har råd til mellom 250.000 og 300.000,-, men jo mindre jo bedre :)
- Vi har innsett at brukt nok var det mest realistiske, og så for oss at vi måtte ned til 2007-2008 for å komme lavt nok i pris
- Vi ville ha lavest mulig kilometerstand
- Vi ville ha god plass til bagasje, det blir jo en laivbil, og hadde også vurdert bil med nedslagbare seter i bagasjerommet (7-seter), for å kunne frakte flere laivere, og om noen år, kanskje også barn
- Den skulle se noenlunde bra ut. Ikke blå og helst ikke sort, gjerne lys, men IKKE hvit

Sølvpilen er en 2011 Ford Grand C-max med 7 seter. Bilen er brukt som demobil og har kjørt 2000 km, og var derfor satt ned 100.000,-! For alle praktiske formål er altså bilen helt ny, og likevel godt innenfor ønskelig prisklasse, med en kilometerstand som ikke egentlig er noe å snakke om. Den hadde også mange ting jeg ønska meg, men som ikke var et krav; varmetråder i rutene, bluetooth og slike nymotens greier, veldig god utsikt og en flott sølvfarge (Den og formet har altså gitt den navnet Sølvpilen;). I tillegg har den mange detaljer som jeg aldri kunne tenkt på, men som var en stor bonus; rutene bak er sotet for dårligere innsikt og midtsetet bak kan slås inn! Vi hadde funnet et røverkjøp av en drømmebil og innså at det å se på flere bare ville gjøre det vanskeligere å velge og kaste bort tid, og at det var best å bare få skrevet navnet vårt på den så fort som mulig ;)

Jeg må innrømme at pulsen var litt høy da vi satt og diskuterte de økonomiske forpliktelsene det innebar, men vi fikk faktisk utrolig gode avtaler på lån og forsikring, som bare gjorde handelen enda bedre :)

Altså ingen blåmandag her, mer sølvkantet :)

Diamantsokker og Dropsgarn

2011-05-04T16:52:00.000+02:00

Drops har 30% (igjen), så jeg unnet med to nøster av det nye Lace-garnet deres, pluss noen nøster alpakka. Jeg hadde tenkt å strikke sjal av det lilla, men lurer på om jeg bestilte et nøste for lite? I så fall havner det i gavekofferten sammen med jeansblå Alpakka

Jeg har også bestemt meg for å bli flinkere til å fullføre det jeg starter på, så jeg har tvunget meg selv til å strikke kjedelige vrangborder og store glatte områder.

Ett av prosjektene som har vært enkelt, men har tatt lang tid, er diamantsokkene mine. Jeg tenkte jeg endelig skulle bruke Online-nøstet jeg har nytt synet av så lenge og leke meg litt med vrangborden. Jeg har flettet slik at det ble diamantmønster på tåen, hælen og leggen. Så, den siste uka har jeg strikket den legendarisk grusomme "andre sokken" og nå er paret ferdig! Tada!

That's what friends are for

2011-05-04T16:21:00.000+02:00

Lørdag bar turen til Horten. Jeg ELSKER at Anne og Rune bor så nærme, selv om Horten ikke akkurat er verdens navle.

Anne og Rune er det perfekte dobbeldateparet, brettspill, nerding og god mat utgjør en perfekt dag for oss alle fire.

Jentene skravler om strikking og forum, og guttene skravler om....guttegreier (data, bøker og sånn)

Vi prøvde to nye spill: Lego Hogwarts og Dungeonmaster.

Denne gangen fikk vi til og med overtalt Rune til å bli med på den nyåpna sushiplassen i Horten!

Garn til meg!

2011-04-26T16:53:00.000+02:00

Det har vært påskeferie og lite post :( I natt ble det også lite søvn, som resulterte i en ekstra "feriedag" for å ta igjen noen timer.

Så kom posten! Og i den lå gaver fra TO garnvenner!

I den første lå to nøster med Austerman step, sokkegarn med Aloe Vera, som jeg har verket etter å prøve, samt en veldig fargerik lapp som jeg tror er fra -tine :)

Den andre pakken var fra min venninne i Nordic Swap på Ravelry. Hun sendte to hesper, et med flott grønn ull fra Peru, og et med stilig brun finsk ull, en treknapp, marimekko-servietter, kuklistremerker og et søtt kort. Dere kan kanskje gjette hvor den kom fra? Joda, fra Kapris i Finland :)

Tusen takk til begge to for å gjøre dagen sååå mye bedre :)

Veni Vidi Acubus Texui

2011-04-20T22:10:00.000+02:00

Jada, jeg strikker. Som dere kan se til venstre blir det satt flere og flere ting på pinnene. Noen ting blir lagt opp og gjort ferdig relativt fort, mens andre ting blir litt lengre på pinnene. I det siste har jeg blitt tatt av strikkestress og fått inspirasjon til utrolig mange forskjellige prosjekter. Jeg tror en av de medvirkene årsakene er at jeg har flyttet garnet mitt og dermed gått gjennom det og oppdaget alt det skjulte potensialet som befinner seg i skap og skuffer... Derfor har det blitt noen småprosjekter rett og slett for å leke meg med garn.

Først innså jeg at speilet jeg bruker til øredobboppheng fungerte særs dårlig og bestemte meg for å realisere en veldig enkel idé; en rillestrikket firkant i en fotoramme: Øredobb-oppheng

Jeg har også fått ferdig ikke bare en, men to Nessier. Camo-Nessie hadde jo fått seg en ferie, men har ligget ferdig noen dager før jeg gidda å feste tråden.

For lenge siden tenkte jeg å strikke et skjerf med rysjer i Kitten Mohair, men klarte ikke helt å ferdig-realisere idéen. Jeg fant ut at Nessie egentlig var en god løsning, så jeg omskapte prosjektet. Det andre Nessie-skjerfet gikk relativt mye fortere enn det første, for å si det sånn :) Det var også morsomt å se hva som skjer når man bruker to forskjellige farger.

Og så har jeg rekt opp et "skjerf" ei venninne skulle strikke for å øve seg, med Panda-garn fra Europris, og strikket et nyfødt-teppe til Amanda-prosjektet. Prøvde å gi det litt spenning ved å lage en flette på midten, men fikk visst ikke helt til så bred flette.

Jeg fant ut at tovatøflene jeg har hatt i køen min en stund ikke bare var perfekte, men også sterkt nødvendige til hytteturen jeg skulle på. Derfor fant jeg noe fint tovegarn og la opp tøfler som jeg strikket i en fei på vei til Sverige for å handle til hytteturen. Jeg liker egentlig ikke Drops-oppskriftene, og fikk nok en gang bevist hvorfor da jeg feila på å "strikk sånn, samtidig som jeg strikker sånn, mens jeg husker på å felle sånn, og bytter farge for hver 4. sånn så mange ganger som jeg trenger for å få det slik *se forklaring for lenge siden*". Tøflene ble litt små, fordi jeg endte opp med for få masker midt i forvirringa. Sømmen under ble heller ikke særlig pen og er ikke så behagelig å gå på, selv om det har hjulpet å gå inn tøflene på to dager med labbing mellom kjøkken og matbord :)

Her er tøflene "in action". Jeg har nemlig vært på laiv. Hushjelpen Margareth Alvestad på hyttetur i 1951. Den kommer jeg tilbake til.

Kenya learn it?

2011-04-12T16:02:00.000+02:00

Begynner kanskje å bli litt for lenge sia, men jeg har heller ikke blogga alt jeg vil om Kenya. Har vært mye travel og syk i det siste, og rett og slett glemt nesten hele internettet! Så hva skal jeg si noe om nå, tenkte jeg. Har lyst til å fortelle om det vi faktisk var i Kenya for å gjøre; spre Guds ord. Vi var på mange skolebesøk og fikk vist dans og drama, holdt vitnesbyrd og snakket med masse herlige unger og ungdommer.

Før vi reiste hadde alle forberedt et vitnesbyrd. Mitt handlet om at "Gud er kjærlighet", at Han er glad i alle uansett og ikke er ute etter å dømme eller straffe, men å elske oss. Når man sitter slik og forbereder seg på å reise til et fattig land skapes det av en eller annen grunn noen forutinntakelser. Vi skal reise til dem for å gi dem noe vi har som de ikke har, vi er de rike, heldige som har fått gå på skole og lært masse og dette kan vi velsigne andre med. De er heldige som får noe slikt fra oss....

Da vi kom til Kenya viste det seg faktisk at veldig mange var kristne og kunne så mye mer enn oss om bl.a. Bibelen. I motsetning til Norge er det ikke bare stor åpenhet, men helt vanlig å lære om Gud på skolen, og man leser Bibelen hjemme slik at man kan den godt i voksen alder. For dem var det med tro såpass naturlig at de ikke var så gira på å snakke med oss om de dype kristne temaene vi hadde forberedt oss på å samtale om da vi reiste rundt på skoler. Men de var veldig opptatte av Norge.

Er du gift? "Ja, jeg er gift, han er hjemme" Hjemme?!?! Er du ikke redd for at noen skal ta ham, nå når du har reist fra ham? "Nei, han er en snill mann" Men du har jo reist, han kan gjøre som han vil, og kanskje han tar med sykdommer hjem. Kanskje du får HIV "Neida, han er snill. Og dessuten er det ikke HIV i Norge. "Ikke HIV? Det går ikke an! "Joda, det har aldri vært et stort problem. Vi lærer om det og hvordan vi skal unngå smitte på skolen" Hva med de som ikke går på skolen da? "Alle går på skole i Norge, det er gratis. Vi går på skole mellom 12 og 16 år, vi må det for å få en ordentlig jobb" Er det noen som ikke har jobb? "Ja, men ikke så mange, og de får penger av staten. Det får jeg også, fordi jeg går på skole" Så du er fattig? Og de har gitt deg penger til å dra hit? "Nei, jeg er ikke fattig, men ja, jeg fikk pengene jeg trengte til denne turen" Var det dyrt? "Ja, det er det, det koster 200 000 kenya shilling" (På dette tidspunktet begynte noen av jentene å le og gikk. Slike summer er ufattelige for dem) Hvordan bor dere da? "Jeg og mannen min bor i en leilighet i noe som heter blokk" Bor dere ikke sammen med familien? "Nei" Hvorfor ikke? Liker de deg ikke? Eller liker ikke du dem? "Joda, de er greie de, men i Norge flytter folk ut fra foreldrene når de er ca. 18 eller ihvertfall når de blir gift"

Og mens jeg sitter der og forklarer om alt det vi har i Norge, kjenner jeg at jeg blir veldig ydmyk, faktisk regelrett flau, og også veldig takknemlig og beæret over alt jeg har og kan gjøre. Tenk, for disse jentene er det så utrolig vanskelig å i det hele tatt forstå at det finnes et slikt land som vårt, det å si "gratis lege" er som å si "jeg kan fly".

I tillegg hadde jeg en helt spesiell enkeltopplevelse, og om dette hadde vært det eneste jeg hadde opplevd i Kenya hadde det faktisk vært nok. På denne ene opplevelsen fikk jeg virkelig åpnet øynene mine og snudd så mye av tankene mine, jeg innså at "de fattige stakkarene i Afrika" kan lære meg mer enn nok om livet! Jeg ble kjempeydmyk, takknemlig og veldig glad for den lærdommen jeg fikk denne dagen, og nå vil jeg dele den med deg, selv om du kanskje trenger en tur til Kenya for virkelig å forstå den du også ;)

Den søndagen vi var i Nairobi ble vi kjørt til slummen. En av verdens største slumområder, med de fattigste folkene i verden. Vi forberedte oss på en tung opplevelse. Vi regna med at dette kom til å bli vanskelig for oss og at folka som bodde der kom til å sitte i skitten og være triste, klage og tigge. Vi tok grundig feil.

Folkene i slummen var lykkelige. Barna lekte med det de hadde, være seg pinner, gamle bildekk eller slitte dukker. Siden det var søndag hadde de pynta seg med det de hadde. For ei jente betydde det en fillete, men fin hvit silkekjole og en blå strikket lue. Folk smilte og hilste pent, ikke bare på oss, men på hverandre. Klemmene satt løst. Fra flere skur jallet det lovsang, det var midt i møtetiden.

Jeg tenkte: "Hvordan i all verden kan disse folka være så lykkelige når de har ingenting" og i det sekundet tok jeg meg selv i å ville slå meg selv i bakhue med ei steikepanne.

Hva er det vi alltid sier til oss selv, vi nordmenn? "Vi er heldige, vi skal være takknemlige, tenk på de fattige barna i Afrika". , men også "det er ikke penger som gjør oss lykkelige". Vi sier det, men jeg tror ikke vi egentlig skjønner hva vi sier alltid. I mange tilfeller tror jeg faktisk det er vi nordmenn som er de fattige.

Vi har det vi trenger, og det vi ikke har kan vi kjøpe. Vi går på skole gratis (6000,- i semesteret er ingenting!), vi kan gå til legen med forkjølelse og vondt i tåa, vi spiser oss ikke bare mette, men feite, og vi kaster ting fordi de ikke er på moten lenger.... Jesus er gjerne en "søndagsgreie", vi bruker slike flotte sitater som "vi vil bli mer avhengig av Jesus", men det heller tror jeg ikke vi skjønner rekkevidden av. I Norge er det ikke slik at livet er noe vanskeligere uten Jesus.

For mange i Kenya, ikke bare de i slummen er Jesus ikke bare en fin greie, men en nødvendighet. Å gå til legen er en luksus, og man sløser ikke penger på forkjølelse. Utrolig mange har alvorlige sykdommer; kreft, HIV/AIDS, koldbrann og spedalskhet uten noen annen mulighet for å bli frisk enn å stole på at Jesus (eller heksedoktoren) helbreder. Mange er totalavhengig av at Jesus kaller folk til å gi dem mat hver dag, ellers går de sultne. For mange av dem er en blå strikkelue det fineste de noen gang kommer til å eie. Disse menneskene er avhengig av Jesus!

Og likevel er de lykkelige! Hva er det som gjør dem lykkelige da? Jo, sånn er livet for dem. De er ikke vant til noe annet, så hvorfor skal de savne det? De er lykkelige fordi de har famile, en mann, et barn, en venn, en god nabo eller en blå lue. De er takknemlige for det de har, istedenfor å gråte over det de ikke har. De har skjønt det!

It's all me yarnswap

2011-04-05T20:37:00.000+02:00

I am so humble, grateful and baffled. Both of my gifts arrived friday, but I was away, and just got a peek sunday, and they blew me away

Absinthannie sent me two skeins of white Knit Pick wool and various colors of acid dye, and I am sooo looking forward to dying my own special blend :) I also got a pattern of really funky felted bags, the cutest little key chain-crochet hook in my preferred size, some scrapping-supplies, a cute little bee and Jelly Beans and TWISSLERS! I had those once at an american friends going away-party, and have been pinig for them ever since.

Broadlea fullfilled the rest of my dreams. Actually, one of the skeins fell out of the picture, but I got some hand dyed merino/silk/cashmere-yarn, alpaca/wool in the color "texas wildflower", and two skeins of Ultra Alpaca (love the name!), a crocheted (croched, croched???) yarnpuch with some funky, bulky yarn in it, a gorgeus vintage project bag (with cowpatterned lining *heart*) made especially for me, a lovely vintage card (that is soooo amazing!!), the cutest metal buttons, the even cuterer little cow coin purse, a tag pad from my favorite scrap-brand, texas chewy pecan pralines and my absolute favorite liquorice brand, one black and one with mango flavour. It has always been a little weird to me that you have liquorice in other colours than black, but it made a good addition to my bagagge going away to work and live in a hotel these last few days :)

I AM SOOO SPOILED!!! Thanks, ladies, I just can't understand how you know me soooo well! Creepy!

Kenya eat it?

2011-03-28T16:29:00.000+02:00

Denne blogg-serien min om Kenya har hatt en liten pause og her kommer den helt åpne og ærlige sannheten om hvorfor: De siste dagene har jeg ligget mye på sofaen, slapp, trøtt og giddalaus med magesmerter og sår rumpe pga. en uheldig bivirkning av det afrikanske kostholdet: Forstoppelse. Derfor passer det kanskje å si litt om nettopp maten?

Vi hadde på forhånd blitt forberedt at maten i Kenya ikke er det vi er vant til (daaa!) og at vi kanskje måtte være nødt til å spise både smakløs og uhygienisk tillaget mat. Med mine utallige intoleranser var jeg skeptisk, men også godt forberedt med idoform, imodium, syredempende og nutrilettbarer. Det gikk imidlertid overraskende godt. Stedene vi bodde på hadde både smaksrik og velpreparert mat.

Oppholdet startet i Nairobi, og der var maten relativt "normal". Egg, pølser, syltetøy og brød til frokost; italiensk, kinesisk og amerikans til lunsj og kjøtt, ris og grønnsaker til middag. Vi fikk imidlertid en forsmak på en tendens i den afrikanske dietten som ikke er så heldig for en med hveteintoleranse: store mengder lyst brød og pasta.

Den andre dagen fikk vi det jeg vil huske som den store matopplevelsen i Kenya, vi dro til en restaurant kalt Carnavore. Navnet tatt i betraktning var det vel ingen overraskelse at det var kjøtt som stod på menyen, og ikke så mye annet. Konseptet var faktisk riktig festlig; det ble satt en karusell med ulike sauser på bordet og på toppen ble det heist et lite flagg. Så begynte serveringen. Servitørene kom med spyd (eller skal vi si sverd) med ulike typer kjøtt og skar av en bit til alle som ville smake. Denne kvelden smakte jeg altså på: lam, svineribbe, oksebiff, spareribs av svin og storfe, kyllinglår, strutsekjøttboller, kamel, krokodille, oksehjerte, kyllinglever og ikke minst; oksetestikler. Jeg takket forståelig nok nei til kalkunkjøtt.

Av andre matopplevelser må jeg vel nevne at å spise indrefilet stekt på glørne av et bål ute i serengetien mens masaier snakker i mobilen og flodhestene vandrer rundt deg også var en spesiell opplevelse.

Vi spiste også et par ganger i kirken i Kimana. De var kjempeglade for å få lov til å lage mat til gjestene sine, og rensa ris og kokte kjøtt med stor iver. Ikke en uovertreffelig opplevelse rent kulinarisk, men utrolig koselig og beærende. Ikke minst er det kjekt å kunne fortelle barnebarna om da jeg betalte 500 shilling for en kopp med "grøt" (som egentlig kosta 10 ksh), jeg som hater å drikke tykke ting, og fikk en kopp med noe som minnet mer om havresuppe med kanel og sukker. Var ikke grusomt, men heller ingenting jeg kommer til å gjøre til en vane.

I Kimana var menyen stort sett den samme som i Nairobi, og ikke så veldig variert. Frokost: eggs to order, loff, smør og syltetøy dyppet i eddikk. Lunsj: ris og/eller pasta, loff og "dagens kjøtt i saus" med reprise til middag. Det koselige var å spise i en spisesal med store vinduer med utsikt til vakre, afrikanske omgivelser og hyggelig personale som gjorde alt for å gjøre oss fornøyde.

I Mombasa var menyen litt mer variert, selv om brødet fortsatt var lyst og pålegg var et fremmedord. Til frokost stod en kokk klar til å lage omeletten din med det du måtte ønske, og til middag fikk du pasta "to order" og kjøtt rett fra grillen. Og all mat smaker litt bedre i luksuriøse omgivelser, etter en lang dag med soling og bading.

Vi ble satt i hestesko første kvelden og lærerne satte i gang en festlig trend. Den dagen lot vi som om vi var i bryllup, og dagen etter, da vi satt på småbord, hadde vi "slektstreff". Siste dagen tok vi den helt ut da den ene læreren brukte dagen på å dele ut roller til kveldens middag, som skulle være hans konfirmasjon. Laiveren i meg hadde store forventninger og hadde nok kosa meg ekstra stort, om ikke jeg hadde fått den rollen alle hata og ikke la noe i mellom for å si det til meg i løpet av måltidet.

En siste store "matopplevelse" hadde jeg siste dagen i Mombasa. Jeg kom i snakk med to gartnere på hotellet, vi snaka litt om bibelskole, Norge og Afrika, og plutselig spurte de om jeg hadde smakt kokosnøtt før. Det har jeg ikke, og det sa jeg, og de insisterte på at det var på tide. Den ene plukka opp en hyssingkveil som han festa rundt føttene og hoppa deretter opp i nærmeste palmetre. Mens jeg stod med hjertet i halsen og nervene på høykant sendte han ned noe den andre påstod var en kokosnøtt. Den var grønn og glatt, ikke brun og hårete som i Donald-bladene, men da han hadde kutta hull i toppen med sabelen sin, så jeg at den var rimelig lik på innsiden. Merk: kokosmelk er blank, den smaker søtt og er mettende!

Desverre slutta jeg på min daglige mageregulerende da vi kom til Mombasa, og lider nå av følgene...

Kenya buy it!

2011-03-24T12:05:00.001+01:00

Jada, man kan shoppe i Kenya også. Er egentlig ganske overveldet enda, så jeg tror en god start er å vise dere hva jeg har kjøpt og knytte noen historier til det

Det aller første jeg kjøpte var faktisk en ekte Kenyansk tromme. Ikke at jeg spiller så mye, men jeg ville benytte denne ene sjansen til å kjøpe noe virkelig kenyansk. Og etter at rektor Arne hadde forhandle en stund fikk jeg den for 10.000,- kenyashilling. Det høres kanskje voldsomt ut, men det er ikke mer enn 700 nok!

Tromma ble kjøpt på et masaimarked ved siden av Yaya, det lokale kjøpesenteret der vi bodde de første dagene. Der kjøpte jeg også disse flotte tingene; Flotte håndlagede smykker

En salatbolle med bestikk

En stor veske og en litt mindre. Den minste kjøpte jeg på et "kjøpesenter" i Mumbasa

Et flott oljemaleri

Det var utrolig mye flott, selv om mange av tingene gjentok seg fra teppe til teppe, litt som souvenir-bodene vi kjenner fra før, så det er på en måte litt vanskelig å tro at alt er håndlaget. På en annen side er det dette masaiene i stor grad lever av, så de klarer sikker å lage like mye greier som damene som selger votter på julemessene. Tilsammen for alt jeg kjøpte (inkl. tromma) betalte jeg ca. 1000,-. Det var skikkelig morsomt å prute og noe annet ville være uhøflig. Kunne sikkert kommet enda lengre ned, men på et punkt sier samvittigheten min at 50,- for ei håndlaga veske er greit, så jeg tror at både jeg og selgerne var rimelig fornøyde den dagen :)

I selve senteret fant jeg også denne butikken. Jeg hadde virkelig lyst til å kjøpe litt stoff, men det var veldig vanskelig å velge og vi hadde ikke så god tid. Derfor begrenset jeg meg til 4 nøster akrylgarn. Fine farger, flotte priser :)

Vi ble "advart" om at vi kom til å møte salgslystne masaier på safari også, og ganske riktig; da vi ankom inngangen til nasjonalparken ble vi så og si overfalt av overivrige masai-damer som slengte sakene sine inn i bilene og ville selge. De hadde faktisk noen flotte armbånd, men jeg hadde bare 1000-lapper (stakkars meg) og regna med at disse damene ikke var så ivrig med vekslepengene, så jeg slo det fra meg. Da vi kjørte ut igjen kom de samme damene, og jeg innså at dette også kanskje var siste sjanse til å faktisk kjøpe håndverk av en ekte serengeti-masai, så hva er 70 kroner fra eller til? Det var ikke akkurat så mye ro til å forhandle, da alle damene babla av gårde på swahili, så da en dame slengte inn en lang kjede med armbånd sa jeg enkelt og greit at jeg tar alle for 1000 ksh. Jeg fikk altså 19 perlearmbånd til 70 nok, en helt grei pris for meg, og et skikkelig varp for henne, ut i fra gliset :)

Det ble ikke så mye shopping i Kimana. Vi var på et supermarked der jeg kjøpe vaskepulver, kjærlighet på pinne og gave til min kjære som jeg ikke kan vise frem her ;) Men en flott opplevelse fikk vi, og den innebar muligheten til å kjøpe gaver til andre også:

KIMFAT - Kimana People Fighting Aids together - er en gruppe med 26 HIV-positive personer som har valgt å gå offentlig ut med diagnosen sin. HIV/AIDS er et stort problem i Kenya, og fremdeles forbundet med mye stigma og skam, så jobben de gjør er ganske beundringsverdig. I tillegg til å gi HIV et ansikt i Kimana jobber gruppen sammen for å skaffe penger til medisiner. Hvordan? De lager smykker! ... av papir!!! Smykker som vi kunne kjøpe, og det gjorde vi jo selvfølgelig. Prisene kunne like gjerne vært det samme i norske kroner, fra 50 til 200 ksh for flotte, fargerike armbånd, øredobber, nøkkelringer og halskjeder og tilsammen ble det smykker for 1700 ksh, noe som betyr medisiner i 3 måneder for en i gruppen. Nok en ordning som gjør både selger og kjøper veldig fornøyde :)

I Mumbasa var det et "kjøpesenter" rett bortenfor hotellet, i tillegg til at den lokale matbutikkkjeden Nakkumat hadde større utvalg enn den gjennomsnittlige Coop hypermarket. En tre-timers shoppingmaraton resulterte i to nye bøker, en kjole, en tunika og en topp, flere gaver og ikke minst; en julekrybbe. Joda, det er mars, men jeg har virkelig ønska meg en og denne kosta 100 kroner! Det er ikke verst, med tanke på at den har ikke bare tre, men fire, vise menn!

Så man kan vel si at jeg fikk svidd av noen tusenlapper i Kenya også ;)

Kenya believe it!

2011-03-23T11:45:00.000+01:00

Jeg er tilbake! Det er skikkelig rart å sitte her i sofaen, helt alene, med laptop på fanget, mens jeg spiser salt kjeks med salami og hører vaskemaskinen suser. Sært.

I går 11.40 norsk tid landet Devoted Bibelskole på Gardermoen etter 17 dager som turister og misjonærer i Kenya (og såvidt i Tanzania. MIF). Jeg har enda ikke helt klart å lande rent mentalt og vil nok bruke litt tid på å få sortert tanker og bilder. Derfor blir det ikke noe dag-til-dag-blogginnlegg, men i dagene fremover kommer jeg nok til å fortelle dere om ulike opplevelser fra oppholdet mer tematisk og detaljert. Forløpig blir det er lite resumé:

Vi dro fra Gardermoen halv syv 4. mars, mellomlandet i Brussel, og landet deretter på Ukunda Airport i Nairobi. Der ble vi puttet i "bussebiler" (takk til Miriam for et veldig passende begrep) sammen med hauger med bagasje og kjørt til FPFK Guesthouse (Gjestehuset til Free Pentacostal Fellowship of Kenya) der vi bodde de 5 første nettene. I Nairobi fikk vi oppleve kjøpesenter, masai-marked, pinsekirke, slum, en veldig spesiell kjøttrestaurant, og ikke minst Safari.

Onsdag morgen ble elever og bagasje pakket i bussene for å kjøre til Kimana, en by i distriktet Loitokitok (si det fort 10 ganger!) hvor vi skulle bo i 10 dager for å delta på Crusade og dra på skolebesøk. Vi ble innlosjert på et flott gjestehus ved foten av Kilimanjaro! Vi hadde flotte dager der vi virkelig fikk møte kenyanerne og oppleve landet deres på nært hold. Man har ikke levd før man har gått på do i et hull i gulvet, for å si det sånn. Og vi fikk til og med lov til å gå over grensen til Tanzania!

Etter 10 dager begynte alle å bli litt slitne, men det gjorde ikkeno. Vi kjørte tilbake til Nairobi for å fly til Mombasa. Etter en relativt grusom flytur ankom vi det flotteste hotellet jeg noensinne har sett, hvor vi skulle kose oss i 3 hele dager. All inclusive, sol, varme, salt hav, stort bassengområde, kjøpesenter og massasje til 100,-/timen var den perfekte avslutning på denne opplevelsen for livet!

Et døgn med buss, fly og bil var vi atter hjemme i kalde, snødekte Oslo...Rart, men litt godt også.

Min aller første (og sikkert siste) Moebius

2011-02-21T22:36:00.000+01:00

Möbius’ bånd (eller Möbius' flate) er et objekt som består av kun én flate og kun én ytterkant. Fenomenet ble oppdaget av de tyske matematikern August Ferdinand Möbius.

I strikkeverdenen er det en hals som blir lagt opp med masker på begge sidene av pinnen (over og under) og strikket fra midten og ut. Dette oppdaget jeg etter å ha sett og lest 19 veiledninger, lagt opp 4 ganger og brukt en hel rollespilling på å nøste opp et feilet forsøk. Greit å vite, så noen kunne sagt det før, synes jeg... så nå vet ihvertfall DU det!

Etterhvert innså jeg også at halsen får en veldig distinkt bakside, og at det kunne være greit å strikke et mønster som er likt på begge sider. Derfor gikk jeg over til dobbel perlestrikk da jeg skifta farge.

Hva er det egentlig jeg har strikka? Jo, en hals som jeg skal bruke på skolen denne uka. Vi skal nemlig hjelpe Frelsesarméen å dele ut varm drikke på strategiske punkter i Oslo by under tiårets hendelse: VM på Ski! Ikke at hensikten begeistrer meg, jeg kunne fint vært foruten både snø, ski og utøvere, men jeg gleder meg til folkeliv og samtaler :) Sees på Nationaltheateret?

En dommedags aften

2011-02-14T12:18:00.000+01:00

Onsdag fikk jeg forespørsel om å ta over en rolle til helgens laiv En dommedags aften. Har hatt lyst til å være med på denne laiven og sa selvfølgelig JA! Laiven var en slags tredelt greie, en amerikansk, en sovjetisk og en norsk gruppering skulle spille ut stemningen basert på hendelsene rundt jula '83, da Norges styrker skøyt ned et Sovjetisk fly på finnmarksvidda.

Kommunikasjonsoffiser Lt. Johanna Olsson satte seg dermed på bussen fredag ettermiddag for å dra til "Camp David" for sammen med Lt. Michell Godwin å sørge for at kommunikasjonen fungerte når USAs president og Nasjonalt Sikkerhetsråd skulle møtes for diskusjon og julemiddag på Camp David

Vi fikk nok å gjøre da Presidenten ble skutt og rådet måtte avgjøre USAs fremtidige styresett, samtidig som Sovjet krenket grensene til flere av våre allierte nasjoner, og kommunikasjonen opplevde komplikasjoner pga. ekstreme kuldegrader.

Jeg og Marianne fikk leke oss med masse flott autentisk utstyr fra 80-tallet; nålehodeprinter med gjennomslag, telegraf, computer med monitor som sendte meldinger i cmd-modus. Elskelskelsk.

Det var herlig å frustrere over å måtte skrive for hånd da utstyret svikta, og prøve å opprettholde kommunikasjonsprosedyrene når håpløse politikere måtte dele på en kopi av alle inngående meldinger.

Da rådet besluttet å gå til Defcon 1 fikk vi endelig litt ro, siden ingen fikk lov å forlate stolen sin uten eskorte (av meg, Lt. Godwin eller den ofte fraværende SS-agenten Thurmond :). Da fikk vi ihvertfall tid til å loggføre og arkivere uten at noen masa om telefonsamtaler og svar de venta på. Som om vi ikke var kompetente til å distribuere informasjon slik vi skulle...

Rollen min var også litt forvirret ift. til seksuelle legning, og forelsket seg ganske raskt i sin partner, Lt. Michelle Godwin. Hun bestemte seg for å la seg forføre av Mr. Connor, presidentens rådgiver, for å være bli helt sikker på sin legning... og han klarte ikke å overbevise henne, så hun gledet seg veldig til å jobbe mer med Lt. Godwin

Kom.of Lt. Johanna Olsson at your service

Vårt paradis av kommunikasjonsutstyr

Lt. Godwins elskede logg

The red phone

Dreamteam, spesielt fordi den ene var Drømmedama!

men det måtte Mr. Connor til for å finne ut det ;)

Symaskinen ut av dvale

2011-02-07T21:50:00.000+01:00

Idag var dagen. Vet ikke helt hva som foregår, men jeg våkna klokka halv åtte...på fridagen min! og var klar til innsats. Flinke meg dro frem strykejern og symaskin og den store boksen med "ting som skal fikses". Tok en kjapp runde med strykejern og vliselin på et par plagg som hadde revner, og kjørte deretter over dem tett sikk-sakk. Kanskje ikke så vakkert, men det er ihvertfall ikke hull lenger.

Det ble også en flott sofa-pute av den vakre "renessanse-genseren" som desverre ikke passer lenger. Alt er enkelt med overlock ;)

Nå er det under en måned til jeg drar til Kenya! Og siden jeg er allergisk mot solkrem (av alle ting!) må jeg ha noen heldekkende klær. Kjøpte et par meter lin og et par meter bomull på Salg på Rainbow i høst, og i går kjøpte jeg en lingardin i billigkroken på IKEA.

Gardinen skulle bli et skjørt. Prøvde å måle så godt jeg kunne, men det endte med at "livet" ble altfor smalt og skjørtet såpass langt at det måtte opp under puppene. Klipte av litt øverst og lagde en mer diskret løsning. Etter å ha knødd med glidlåsen en stund ble det nå et slags skjørt.

Så hadde jeg tenkt å sy to ordinære lange topper, med lange ermer og rund tett hals. Tenkte jeg skulle teste planen min på den blomstede bomullen, og det gikk helt fint. Stoffet var såpass tynt at pyntesømmen min snurpet seg litt, men tror ikke akkurat det er det Afrikanerne henger seg opp i.

Linen hadde slik en fin kant, og den måtte jeg jo benytte meg av. Hadde tenkt å lage en tunika, men når jeg brukte hele lengden ble det mer kjole. Tenkte jeg skulle ta hensyn til kulturen og lage toppen løs, men på første forsøk ble den IKKE fin. Klipte litt i den og da ble den relativt kroppsnær, så jeg håper det går bra. (Ja, jeg vet, tråkle først, klippe etterpå. Lover jeg skal begynne når jeg finner "tålmodgihet" på ebay). Innmari kjedelig kjole, nesten litt skuffa, men må man så må man. Det verste er at jeg kanskje må bruke skjerf i tillegg, fordi halsringningen ble for stor!

I tillegg må jeg skryte av alt det andre jeg har rukket i dag. Jeg har vært på posten og hentet pakke fra bokkilden, handla mat,båret greier ned i boden OG rydda i greier i boden, ryddet litt, vaska en vask og (trommevirvel!) rydda hobbybordet mitt. Det var virkelig nødvendig, for det var stappfullt av....rot... Vi var på IKEA på lørdag og da brukte jeg gavekortet jeg fikk til jul med svigers på en "vika alex", skuffeseksjon som passer under Expedit-bordet mitt. Jeg fikk plass til både det ene og det andre og er svært fornøyd med at expediten, og hobbykroken generelt, nå ser mer organisert ut :)

Stor dame

2011-01-24T20:29:00.000+01:00

Jeg må nok en gang himle med øya over magasinene. Kjøpte Kamille her om dagen, og lederen der påstår at designerne ENDELIG har skjønt hva som er "normale størreslser", siden det nå kommer flere kolleksjoner for "store damer".... hvorfor kaller de det ikke klær for "normale damer" da? Det å lage klær i "store størrelser" gir IKKE en mer realistisk holdning til størrelser, det gjør bare at vi slipper å gå i kosedress hele tia!

Jeg prøver å finne gode artikler eller sider om hvilke klær som kler en med min fasong uten å få meg til å se ut som om jeg er 20 år eldre enn jeg er, men tipsene handler alltid om å skjule, skjule, skjule. Det er altså noe å skamme seg over, det å ha lår, rumpe, mage, pupper. Ikke at jeg har så lyst til å vifte med det jeg har, men jeg skulle gjerne likt å høre at noe på meg er fint selv om det ikke er lite.

Når jeg sier at jeg har begynt å slanke meg, sier alle jeg kjenner at "nei, men det trenger du jo ikke". Jeg lurer egentlig på om de mener det, eller om de tenker noe helt annet. Jeg er kanskje "heldig" som er en av de som legger jevnt på seg, så det ikke synes så godt, men jeg er også en av de "tjukkeste" jeg kjenner. En annen side av saken er jo at det ikke finnes aksept for å være ærlig. Nå sier jeg ikke at man skal gå rundt og plage alle overvektige til de gjør noe med det, men at det skal gå an å ha en ærlig samtale med noen man er glad i rundt bekymringene ift. overvekt, og at det faktisk kan være mer oppmuntrende å høre "slanker du deg! Det er imponerende. Jeg skal støtte deg" enn fornektelse man ikke helt klarer å tro på.

Og så handler det egentlig ikke om størrelse heller. Noen av de vakreste menneskene jeg vet om er mye større enn meg. Det handler om å føle seg vel. Det er en klisjé, men så oppstår også klisjeer når ting blir sagt om og om igjen, og ting blir ofte gjentatt fordi de er viktige

Jeg prøver ofte å tenke på dette bildet. Problemet er at disse kvinnene er NYDELIGE! Selv om en av dem tilsynelatende er like stor som meg, så er hun fremdeles fast, fin og merkefri...

En annen klisjé er at ingen kan elske en før en elsker seg selv... men hvorfor skal jeg være fornøyd med kroppen min når alle andre sier at det er noe galt med den? Hvorfor handler alt om å bli kvitt strekkmerker, kviser, rynker og fett dersom det er greit å ha dem?

Mange kompliserte tanker her. Hva er det jeg egentlig vil frem til? Aner ikke.... Kanskje; jeg lurer på hvordan jeg hadde sett meg selv dersom media hadde fremstilt mennesker med lyter som noe naturlig... og: hvorfor er det så enkelt å spise 1000 kalorier og så vanskelig å bli kvitt dem?

nytt år, nye muligheter

2011-01-08T12:11:00.000+01:00

Jeg er som alle andre...hvert år, når fyrverkeriet gnistrer og smeller, setter jeg meg nyttårsforsetter; trene mer, spise sunt, shoppe mindre, huske bursdager, få gjort mer, vaske oftere etc. Og hvert år skurer og går det frem mot jul, romjul og deretter nyttår; da alle igjen sier: "Nytt år, nye muligheter".

Å flytte til Oslo medførte (utrolig nok) kortere skolevei, mindre behov for å gå til butikken og færre muligheter til å vandre gatelangs på vindusshopping. Hadde aldri trodd at disse tingene hadde noen særlig effekt på andre ting enn lommeboka, men utover høsten begynte jeg å gå opp i vekt...fort.

For 5 år siden satt jeg et helt år i sofaen og spiste, strikket og så på TV. Bildene fra den tiden er noe jeg absolutt ikke vil at folk skal se og jeg har lovet meg selv å aldri bli så stor igjen. Nå veier jeg 5 kilo mer enn jeg gjorde da. Det vises ikke like godt, heldigvis, men det er en skummel tanke.

Så i år mener jeg det faktisk! Jeg skal spise sunnere og trene mer. Jeg skal jeg skal jeg skal. Målet er ikke å bli "tynn", målet er å få en sunn vekt som kroppen min kan bære, å bli i bedre form og å føle meg bedre med meg selv. Jeg kommer ikke til å bli noen treningsnarkoman, jeg kommer ikke til å glemme burgere og cola, muffins eller drops. Den siste uka har jeg imidlertid overvåket kaloriinntaket nøye, og blitt overrasket over flere ting:

Knekkebrød med brie og røkelaks, nugatti og banan, avodado og tomat har mindre kalorier enn sjokolade, og metter lengre...og er like godt...på en annen måte.
Man trenger ikke spise to eller tre av alt. Jeg spiser fremdeles det samme til middag, men tenker bare litt mer over hvor mye jeg putter på tallerkenen. Og jeg blir like mett om jeg dropper "det lille ekstra"
Det er faktisk veldig tilfredstillende å "unne seg noe godt innimellom" istedenfor at alt de gode og usunne blir en del av hverdagen. Da blir man så vant til det at man egentlig ikke skjønner at det er godt (og usunt)

Som en del av min flotte nye livsstil har jeg utfordret Facebook til å hjelpe meg. Jeg har lovet å sykle 100 meter for hver person som blir tilhenger av siden min. Forløpig er det ikke lange biten å sykle, men kanskje dere kan hjelpe meg? Bli tilhenger og inviter vennene deres. Det er ikke så farlig om de kjenner meg. Trykk på bildet for å "hjelpe" meg, da sykler jeg 100 meter for deg!

Trykk på bildet for å bli tilhenger

Strikkende engler

2011-01-05T21:45:00.000+01:00

Jeg elsker å kombinere hobbyene mine, og har hatt store planer en god stund. Til jul fikk jeg gavekort på Panduro av svigers, og forrige uke investerte jeg stort i perler og krystaller. I går skred jeg til verket og satte planene ut i livet, og her er resultatet:

Først og fremst: en strikkengel til meg selv, på langt kjede

En sort engel

Et par sorte øredobber

Og to små engler til å pynte øreflippene med

Vil du også ha engler?

Klare engleøredobber: 100,- per par.

Klare engler med eller uten hender for 200,-

(som den øverste, uten charms og kjede)

Den sorte engelen er 1 av sitt slag og koster 250,-

Årskavalkade 201

2011-01-03T19:20:00.000+01:00

Det ble ikke noe julebrev i år, og det er gått hele 3 dager før jeg har fått ønsket folk godt nytt år. Tiden har gått med til å møte venner i virkeligheten og det er så mange ganger bedre enn blogging. Så her er den obligatoriske årskavalkaden:

Et lite blikk på arkivet sier at:
Januar gikk med til min aller siste Rotvollrevy, der jeg var tolk. Det ble også godt tid til revystrikk
Februar gikk med til praksis, 5 uker på Signo og 2 uker på Tolketjenesten i Nord-Trøndelag. Veilederne fikk vaksekluter som jeg strikka mens jeg satt på studenthybelen i Levanger
I Mars feiret jeg påske i Molde, sammen med mine foreldre, Geir og hans foreldre!
I april - fikk vi også feiret litt påske i Oslo, og så laget vil bryllupsinvitasjoner
Mai- våren kom, isen gikk og Geir gikk i vannet...for å døpe seg sammen med Line, omgitt av Quest-gjengen eksamen,før vi dro til Oslo for å lage mat på laiven Linderud Gods.
I juni tok jeg eksamen og ble Offentlig godkjent tolk og ledsager for døve, døvblinde og døvblitte. Det ble avslutningsmiddag og -seremoni, før hybelen ble pakket i esker og flyttet til Oslo, der vi feiret bursdager og samboerskap sammen med gode venner
Juli var preget av forberedelsene og gjennomføringen av årets store laivhøydepunkt: Coming Home. Jegfikk også kontrakt med Tolketjenesten i Oslo og Akershus og begynte så smått å jobbe som frilanstolk.
I august ble det holdt et svingende utdrikningslag for meg, og en uke senere startet jeg på Devoted Bibelskole
September - vi må vel si at hele året kulminerte i årets (og forløpig livets) aller viktigste øyeblikket; Geir og jeg blir et EKTEpar den 25.september. Amor Vincit Omnia - kjærligheten overvinner alt :)
I Oktober drar vi på bryllupsreise og feirer deretter bryllupsfest igjen på selveste halloween
November er en rolig, men sosial måned - mamma feirer bursdagen sin i Oslo og vi treffer mye familie
Desember kom til slutt, det ble en koselig advent, med mye håndarbeid og sosialhygge på tampen av året.

Jeg orker ikke å poste bilder fra hele året, de kan dere bla tilbake og se. Istedenfor poster jeg en kollasj av alle tingen jeg har strikket i år. Ikke så mange jeg hadde håpet på, men så har jeg blitt frue, da og det må jeg vel si at det var verdt det ;)

Papirkurvens jul- i garn

2010-12-24T17:24:00.003+01:00

Tenkte jeg skulle vise dere hvilke strikkerier som skaper mine juletradisjoner. Først og fremst er det ikke jul før jeg har funnet frem en av de aller første ordentlige tingene jeg strikket: Nissemann.

Hjemme på skjenken står en liten nissejente og en nissegutt; Truls og Trine, som jeg har fått av Bestemor og Bestefar.

De er bare et par utflytter av flere som har spredd seg landet over, til nær slekt av en stor gjeng som sitter på låven til mamma og pappa.

Nissefamilien spiser julemiddag, de også

En julenisse gjør seg klar til å dra ut med sleden

Et nissepar er på kjelketur

Et dissenisser nissedisser

Fra bærebjelken holder nissefar overblikk over alle nissene

En skomakersnisse maker sko, og en annen holder vekta på plass

Låven husflidslag

Ca. 25 nisser i klær strikket av min Bestemor, møblene har min Bestefar laget og scenen er laget av pappa. en imponerende familieproduksjon.

To gjestenisser ønsker alle en velsignet fredelig og gledelig jul!

Papirkurvens advent - garn fra julevenninner og juleturshopping

2010-12-20T17:25:00.000+01:00

Jeg gjør så godt jeg kan med å slanke lageret, men det er ikke lett gitt.

Her har jeg ihvertfall strikket pulsvarmere av det fine merino-garnet jeg fikk som ekstra-gave fra IYS.

Den "ordentlige" julepakka kom litt etterpå. I den var 5 nøster med det nyyyydeligste garnet jeg kunne fått, i tillegg til skumbabyer (slikt er visst vanlig i Chile?), en plastfugl som plystrer om du fyller den med vann og blåser i den, en søt sommerfugl som nå har satt seg på slyngplanten vår, stilige knapper og en tre-bent gris. Jeg syntes litt synd på grisen, men i brevet stod det at den bringer lykke, så det må vel være noe i det :)

Fra julevenninnen min på NSF fikk jeg fire deilige nøster med alpakka, en dropsrull (som jeg og mannen delte så romantisk ved å velge setninger til hverandre), en stilig julenisse som har fått hedersplassen på "julesnurretreet" og en koselig liten lapp som avslører at det er Monica Therese som har sendt meg gaven.

Som om ikke det var nok hadde vi en liten førjulstur med Kielferga for å feire at Tante Eva er blitt 29 år og 612 måneder (regn ut sjøl, lathans ;), en tur som inkluderer 4 timer i Kiel. Der hadde de en butikk som het EuroShop, der alt kostet (kan du gjette det?....ja, helt riktig:) 1 euro! Og i den butikken hadde de en egen seksjon med garn! Mye polyester, men innimellom fant jeg sokkegarn som var mest ull, og morsomt duskegarn som jeg har hatt lyst til å prøve. På Woolworth fant jeg også litt av det båndgarnet som jeg har strikket et skjerf av allerede, og et STORT nøste.

Papirkurvens advent - jul på kjøkkenet

2010-12-13T18:47:00.001+01:00

Vi er ikke store tilhengere av småkaker, ei heller i julen. Derfor og fordi vi ikke skal være mye hjemme i julen har vi bestemt oss for å droppe julebaksten. Istedenfor satte vi i går gang dropskokeriet, for å få gjort noe med dropssettene som har ligget i skapet i de siste 4 bostedene mine.... Første omgang ble totalt mislykka, det tar faktisk lengre tid enn forventet å få dropsmasse til å bli 160 grader!

Geir stakk innom søndagsåpent bydelssenter på vei hjem fra juleforestilling og kjøpte termometer, og derfra gikk det så det suste.Røde, gule, grønne og blå drops ble kokt, rullet og klipt.

Idag er det jo selveste St. Lucias dag. På fredag var det en artikkel i Vårt Land om lussekatter, med oppskrift og oversikt over ulike former og navn på disse festlige bakverkene. Siden gjærbakst er noe jeg setter mer pris på var det mye mer fristende å bake lussekatter.

Her er altså produksjonen av spiselige godsaker i GoK i år

Prestehår, bispehår, bispehår, lilje, lussekors, julevogn, lussekatt, dobbelkatt, lussekringle...vet du hvilken som er hva? ;)

Papirkurvens advent - julelunsj med strikkedamene

2010-12-12T18:29:00.000+01:00

I går var det endelig tid for Norsk strikkeforums desembertreff. Vi la det til lørdag for at flest mulig skulle komme, men i travel førjulstid og grunnet sykdom kom likevel bare 4 stykker. Jaja, antallet var absolutt ikke proporsjonalt med kosen, der vi nøt god mat, god prat og strikketøy. Gode gamle og et flott nytt medlem hadde en koselig julelunsj på Brasserie 45. Takk for treffet, damer!

Papirkurvens advent - juleforestilling

2010-12-08T22:46:00.000+01:00

"Da jeg var ung" kom riksteateret til skolen vår innimellom og fremførte noen påtatte, moralske spill for å lære oss om jul, trygg trafikk og røyking... Dette og skolegudstjenestene var våre kulturelle inntrykk. I går ble jeg nok en gang imponert over hva folk virkelig er villige til i Guds rike.

På tirsdag fikk vi bibelskoleelever beskjed om at vi skulle hjelpe til før og under skoleforestillingene , noe som betød at vi fikk se forestillingen. Vi skjønte imidlertid ikke helt hva det var snakk om, men fikk fort vite at juleforestillingen er en stolt tradisjon i Filadelfia, og at barne-. og ungdomsarbeidet er en stor del av den. Jeg har aldri hatt sans for store ansamlinger med barn, og spesielt ikke når de synger, men på tirsdag fikk en stor ansamling barn meg til å tute som om jeg var en av dem.

I år får altså skoleklasser over hele Oslo oppleve juleforestillingen Julie og Snøkulen, og de får at på til med seg boka hjem...helt gratis!

Og for en forestilling! Breaking, ballett, moderne dans, skuespill og sangnummer som får alt håret på kroppen til å reise seg og korinnslag som rører hjerte og øyne....og det er ikke snakk om profesjonelle. Ihvertfall ikke i den forstand at de som står for forestillingen får betalt. Men for noen talenter! Vi snakker altså om nesten 200 personer, hvorav 150 av dem er 18 år og ned til 2-3 (!!!) som viser frem imponderende talenter innen dans, sang, diverse triks, jøglerier og skuespill for sine jevnaldrende eller på andre måter bidrar til at en gedigen produksjonen kan gå av stabelen. De tar/får fri fra skole/utdanning/jobb bare for å gi skoleelever et lite glimt av julens budskap, og ikke på den gode gamle "Det skjedde i de dager"-måten (selv om det også er med:), men så kreativt, inspirerende og profft at jeg er sikker på at barna kommer til å leke Julie ihvertfall til påske.

Å oppleve 50+ barn som går på rad og rekke med levende lys i hendene og synger "Tenn lys" overraskende klokkerent, å se de 10 guttene på 6-8 år som utgjør "Kalle crew" breake friske koreografier, eller masse barn lage julestemning i form av levende funkpepperkaker og ballettmus, akkopagnert av et band som har laget sin egen vri på en del av de tradisjonelle julesangene, med utrolige sterke tekster til, inspirerer og forfrisker tanken om det utrolige barn kan gjøre for hverandre.

Ja, dette er et over måte positivt innlegg med store, lange setninger, men det er fordi jeg er så utrolig imponert og vil anbefale ALLE som har mulighet til å få med seg forestillingen. Les mer på juleforestillingene.no

Papirkurvens advent - jul i stua

2010-12-06T22:56:00.000+01:00

Det lakker og lir mot jul og julepynten sniker seg sakte, men sikkert, frem :)

Her er et hespetre med en liten identitetskrise :)

Jeg har selvfølgelig julekalender selv også. Tante er alltid så snill og sørger for sjokolade i førjulstida. I år har hun slått på stortromma og gitt meg ekstra stor kalender :)

Her er skjenken vår, som forløpig er det eneste stedet med julepynt. Jeg har også kjøpt meg Historisk Lego-kalender, og får fine middelalderfigurer eller -klær hver dag *hjerte*

Jeg hadde egentlig tenkt å sy julestrømper til Geir og meg selv, siden vi fant ut at vi skulle ha søndagskalender til hverandre, men så fant jeg disse flotte julestrømpene på min favorittbutikk, Søstrene Grene. Riktignok masseproduser filt, men jeg ELSKER de litt ostete fargekombinasjonene

En annen ting jeg ELSKER er salg! I går var vi på IKEA og i billigkroken fant jeg et ferdig pyntet ensomt og forlatt "juletre". En pensjonert utstillingsmodell som desperat trengte et nytt hjem. Jeg har tenkt å fiffe det opp litt etterhvert, men forløpig får det holde med kulene det allerede har. Siden vi skal være borte selve jula, tenkte jeg det kunne være moro med noe litt annerledes, som ikke drysser og dør mens vi er borte.

Samtidig har jeg faktisk kommet i en periode der ting blir ferdig! De siste to dagene har jeg tatt meg selv i nakken og festet tråder. Log Cabin-sjalet var nok det som prøvde tålamodet mest, siden jeg ikke kom på min geniale metode for å unngå ender før helt på slutten...

Jeg er også ferdig med trøya til ullundertøyet mitt. Selvfølgelig for kort, men da får jeg bare strikke shortsen høyere ;)

Forrige ukes skolestrikk var "reversible rib hat"

Papirkurvens advent - juleverksted

2010-12-05T16:48:00.002+01:00

Ja, disse førjulstider er sosiale og koselige, og følgelig travle...så det har ikke blitt mye blogging i det siste.

Har hatt masse førjulskos, men tenkte jeg skulle begynne med begynnelsen. Den 29. november, mandagen etter første søndag i advent hadde vi nemlig Devoted juleverksted hjemme hos oss :) Marta, Siren, Marie, Magnhild og jeg kosa oss med å lage julekurver og julekalendere til våre kjære. Det ble selvfølgelig litt tid til koseprat og kosemat også

Onsdag var jeg på koselig førjulsmiddag hos Tante Marit, sammen med Geir, storesøster og svoger. Neste torsdag skal vi på kirkekonsert sammen. Gleder meg til jul!

"Julegave" fra USA

2010-11-24T20:50:00.000+01:00

I går kom en konvolutt som det stod "handle with care" på. Kunne ikke for mitt bare liv huske hva jeg hadde kjøpt denne gangen, så jeg åpna den. Det viste seg å være gaven min fra julebyttingen på Ravelry....ikke at jeg fikk veldig julestemning av den, men garnet var flott i seg selv, det :)

Jada, jeg strikker

2010-11-22T16:12:00.000+01:00

For tiden har jeg på pinnene: log cabin sjal-prototypen og sokker av ymse slag (har bitt i den sure kamelen). I tillegg har jeg jakka til Geir, en lilla vest, en blå jakke og et teppe i dvale. Og en STOR bunke oppskrifter i kø.

Men så har jeg altså gjort ferdig et par ting også! Måtte jo det nå som kulda har krøpet seg nedover til østlandet. Jeg har strikket meg en av disse stadig mer populære "halsene". Jeg ville ha en som ikke var så vid, så jeg fikk den godt oppunder haka, men selv om jeg strikka et ekstra nøste, blir den litt for utringa enda :( Jaja, fin er den lell.

Og så har jeg strikket ferdig prototyopen på Drop Down Gorgeus Shawl/ Sjalet som faller for deg :) Dette er et veldig enkelt, men elegant sjal. Perfekt for nybegynnere som gjerne vil at resultatet skal se komplisert ut ;) Det økes kun med kast, som lager et slags diamantmønster på midten og hullkant i øvre kant. En fin liten rysjekant kan man også lage om man vil. Kos dere!

Vi er ikke tankelesere

2010-11-05T19:08:00.000+01:00

I fjor sommer møtte jeg Magnus. Magnus var en god gammel "koslig kar". Han var ikke den som ropte høyest, og derfor var han også den perfekte fyren å ha en hyggelig, rolig samtale med. Han var veldig oppmerksom og hadde et varmt smil og under samtalene våre følte jeg meg virkelig viktig. På lørdag var Magnus på fest med noen av vennene mine, han var sitt vanlige koselige jeg, og hadde flere av de hyggelige samtalene.

Dere har kanskje allerede merka at jeg snakker om Magnus på en spesiell måte; i fortid.
På tirsdag fikk jeg vite at Magnus hadde valgt å forlate oss.

I kjølvannet av dette har jeg tenkt mange tanker som nok er å se på som klisjé. Men klisjéer oppstår når ting blir sagt mange ganger, og ting blir ofte sagt mange ganger fordi de er viktige!

Mange av de i min næmeste vennekrets har samme forhold til Magnus som meg; de kjente han som den koselig fyren man hadde hyggelige samtaler med, men visste egentlig ikke så mye om ham. Ingen av oss visste hva som rørte seg på innsida. Jeg sitter og tenker på hva som får en "koselig kar" til å føle at det ikke er noen annen vei ut fra mørket enn å gjøre slutt på alt. Og så tenker jeg på det jeg ikke visste, fordi jeg ikke fikk flere sjanser til å bli kjent med ham.

Folk er flinke til å si ting som "husk å fortelle de du er glad i at du er glad i dem". Og med Facebook, gratis sms, ecards og slikt er det blitt lettere og forhåpentligvis lavere terskel for å gjøre holde kontakten med nære og kjære. Men hvis dere er som meg så finnes det så mange mennesker litt fjernere som har påvirket meg, hatt en betydning i mitt liv og som jeg tenker på, men som jeg aldri har fortalt det til.

Derfor vil jeg oppfordre dere som leser dette til å gjøre nettopp dette; Ta opp mobilen, gå gjennom kontaktlista og velg en person som har betydd noe for dere, gjerne en person som du kanskje har mista litt kontakten med, eller som du har tenkt på så mange ganger, men aldri kommet så langt som å kontakte, og send dem en sms. Det trenger ikke å være historien om hva personen har gjort i ditt liv, eller en lang tårevåt og rørende følelseseksplosjon, det kan godt være en kort "hei, ville bare si at jeg tenker på deg" eller et "du er viktig". Alle trenger å høre det og min personlige mening er at det gjerne betyr litt mer når det kommer fra uventet hold.

Gjør det nå! Man tror alltid at man møtes igjen, at man får flere muligheter til å bli bedre kjent (og i de aller aller fleste tilfeller gjør man det), men man vet aldri... Og kanskje, kanskje kan din melding kan tenne et lite lys i en mørk hverdag.

Hespetre!

2010-11-01T17:30:00.000+01:00

Jeg har laget meg en heidundrandes liste på ting jeg vil strikke (42 for å være nøyaktig!), og fikk litt prestasjonsangst. For å utsette oppstarten har jeg satt igang et lenge tilsidesatt prosjekt: å nøste opp alle hespene mine. Hesper har blitt mer og mer vanlig her i Norge og når jeg driver å bytter så mye internasjonalt har det samla seg opp. Nå skal de til pers!

Jeg har såvidt begynt og har allerede blitt inspirert til å faktisk bruke en del av nøstene til ting på listen min :)

Kostymebryllupsfest

2010-10-31T21:45:00.001+01:00

Vi liker å markere spesielle dager, feste med vennene våre og kle oss ut. Vi ville gjerne feire at vi har gifta oss sammen med de vennene vi desverre ikke kunne ha med på selve Dagen, og at hvetebrødsdagene nå offisielt er over og vi kan være sosiale igjen (for det har vi virkelig ikke vært den siste måneden?). Så hadde det seg også slik at festen havna på selveste allhelgensdag og vi fikk konkurranse fra de stadig mer populære halloweenfestene. Vi er egentlig ikke store tilhengere av fremmede tradisjoner, men vi (og mange av vennene våre) liker en anledning til å kle seg ut, så vi bestemte oss for å åpne for kostymer. Det ga meg en utmerket mulighet til å bruke brudekjolen om igjen! Jippiiiii! Geir kunne strengt tatt gått i bryllupsdressen, men vi valgte å gjøre noe litt mer moro. Jeg stilte altså som Bridezilla og han som mitt (uungåelige) offer.

Denne steampunk-raringen tok med seg verdens kuleste "mystiske muffins".

I tillegg fikk jeg prøvd mine kreative kakepynte-ferdigheter på en provisorisk bryllupskake, og Geirs "skremmende sirupskake". Den "eventyrlige eplekaken" fikk også en liten oppfiffing i form av et nostalgisk bamsebrudepar.

Nostalgien fortsatte. Plutselig hadde jeg en "buzy bee", rødhette, en pirat, Andre Bjerke, Løven og heksa (de har kommet ut av skapet, så det stod igjen hjemme) og selveste Gurin med reverompa i stua mi! Det var til og med to som hadde drista seg til å komme som bibelskoleelever!

Nå har vi usannsynlig mye kakerester,
mens vi hadde beregna såpass perfekt med fingermat (haha) at det var akkurat nok til frokost. Det kan ikke bli særlig bedre enn det.

Give away/genial blogg

2010-10-27T21:37:00.000+02:00

Jeg fant en blogg som gir bort en nydelig veske!!! Den vil jeg ha!

I tillegg var bloggen full av flotte oppskrifter som jeg garantert skal prøve meg på!

Bakvendt-vidunderligland

2010-10-26T15:49:00.001+02:00

I dag måtte jeg ta halvåttebussen til skolen, fordi jeg skulle synge i Bønnehuset. Teamet samla seg og vi planla litt og ba for samlinga, før vi gikk ut i salen for å sette i gang. Du og du, det var trått! Jeg følte liksom ikke at jeg var helt tilstede og sleit med å formidle god stemning. Fikk en følelse av at hele teamet var prega av det samme, vi sleit med harmonien, pianisten fikk ikke til akkordene og slikt. Samtidig følte jeg at Jesus var der, Han stod bak meg av alle ting.

Ca. midt i samlinga avbrøt Lars musikken og snakka om at selv om ting ikke alltid funka så bra, så var det Gud ville ha et lovsangs-offer, at vi velger å gi Ham noe selv om vi ikke føler så mye. Etter dette gikk alt så mye bedre.

Etter samlinga skulle vi til 2.klasserommet. Synes det var rart, siden deres rom er kjempelite. Da jeg kom inn holdt de på å organisere vasking, vi skulle visst være snille og gjøre en del "forefallende oppgaver" i menigheten. Herlig!

Vi fikk beskjed om å gå ned i vårt klasserom for å hente utstyr som vi trengte. Da vi åpna døra var det mørkt, med bare en rød lyskaster, og musikken ljomet. Så så jeg at det var satt opp småbordgrupper dekt med blomster og levende lys. Et lite sekund tenkte jeg at at vi skulle vaske mens noen andre brukte rommet, men så skjønte jeg at 2.klassingene hadde lurt oss litt mens de ordna skikkelig kos for oss. Begge klassene har hatt noen intense skoleuker, så de ville at vi alle skulle koble av litt. Vi tilbragte altså dagen med boller som Elise hadde bakt, spill og leker, og etter lunsj ble det film, med popkorn, potetgull, smågodt og kakao.

Så utrolig utrolig! Har skikkelig sånn fredagsfølelse nå, selv om det er tirsdag, og egentlig første dag i uka mi, fordi 2.klassingene ville gi oss en kosedag. Gud er god!

Krulla i ulla

2010-10-20T21:18:00.001+02:00

Mandag tilbragte jeg 8,5 timer i frisørstolen. Jeg hadde nemlig sagt ja til å la en lærling trene på permanent!!! Jeg hadde kanskje sett for meg litt større krøller, men nå er jeg altså virkelig krulla i ulla.

Jeg rakk til og med å strikke ferdig sokkene mine mens jeg var der. Det er blitt skikkelig kaldt i Oslo, så jeg trengte dem virkelig. Jeg brukte et herlig ull/merino-garn jeg fikk i siste internasjonale bytte-pakke. De er deilige og varme, og kommer nok til å bli utslitte snart (spesielt siden jeg hekta den ene i en spiker i dag:( )

Ikke for det, lageret bare vokser og vokser. Det renner nemlig inn med flott gave-garn. I dag kom pakken fra min strikkevenninne på NSF, tre nydelige nøster med Nepal alpakka-ull, og litt snop (som forsvant på mystisk vis.....)

Bryllupsreise til Tallin 3.-7.oktober

2010-10-07T22:31:00.000+02:00

Tiiiiiidlig en søndag morgen satte vi oss i bilen for å kjøre til Gardermoen og flyet som skulle frakte oss til Tallin, Estland. Noen timer senere ankom vi Kalev SPA og Hotell.

Uten å gi dere noen detaljert fremstilling av våre 5 dager i Tallin vil jeg trekke frem enkeltopplevelser og helhetsinntrykk

Snille damen ga oss frukt!

1) Gamlebyen er en visuell nytelse, på dagtid så fremt som kveldstid (men husk gode sko!). Siden det fremdeles var tidlig da vi kom var ikke rommet klart, så vi satte fra oss kofferten og gikk på sightseeing. Vi tok inn vår første opplevelser langs små og litt større gater mellom Gamlebyens sjarmerende gammel og rustikk arkitektur.Og det ble bare bedre jo mer vi så av gamlebyen og ble kjent med alle de små veiene og svingene. Vi er også sterkt fascinert av alle de små dørene og det faktum at esterne klarer å presse inn en "suvenirmaja" eller en "restauran" i hver en ledig krik og krok. Den store kontrasten mellom eldgammelt og toppmoderne er også veldig spennende.

En liten dør

Carcasonne live-version

en sånn obligatorisk turister-må-se-ting

Tidenes kuleste kvartal: verthus, dingebutikk og kro

Rådhuset by night

Utsikten fra balkongen by day

2) Maten er en kulinarisk nytelse. Personlig satte jeg pris på dessertmaki. Ikke at sushi er så veldig estisk, men likevel, dessertmaki! Det har jeg aldri hørt om før, men jeg håper jeg finner det flere plasser. Tror dog desverre at Norge ligger litt etter der.

Geir på andre siden satte veldig stor pris på lunsj på hvitløksrestauranten Balthasar, der han inntok hvitløkssuppe, assorterte marinerte hvitløk, hvitløksbrød med hvitløkssmør og hvitløksiskrem til dessert.

I tillegg nevner vi i fleng: pepperstek, biffburger, kjøttsalat, stekt kylling (ok, ikke veggishimmelen, akkurat)

3) Estland er en økonomisk nytelse. Det tok litt tid før vi ble vant til å tenke estiske kroner. "Ja, en burger koster 70,- og en biff 195,-, er det så billig da?" Ja, det er det når den estiske krona er verdt 50 norske øre. Det var godt vi innså det, dog, vi har spart MASSE penger på garn, garn, garn og gaver.

My precious

Strikkeveggen

4) Tallin er en fysisk nytelse....ok, den var rar, men jeg hadde en god rekke her. Vi var jo tross alt på SPA og fikk rett og slett ikke nok med massasje, saltkammer, gjørmeskrubb, perlebad og sauna, så vi måtte ta hver vår ekstra behandling. Geir tok fotspa (denne gangen fikk han ikke voksa tærne, men at dama lakka tåneglene hans var egentlig ikke noe bedre), mens jeg var "fornuftig" og tok en detoxbehandling. Følte meg litt som en kyllingfilet der jeg lå marinert i urterik gjørme og innpakket i aluminiumsfolie ("nau jü rrrest för twentich minuten, yeees?!")

Siden det ikke er lov til å ta bilder i SPA, viser vi heller frem de ursnasne "SPA-kåpene" vi fikk bruke så mye vi ville

Vil ikke dra :(

We love Tallin! Jeg tror også garnmannen som jeg handla hos 3 ganger elsker meg, men ikke dama på flyplassen som måtte ringe sjefen sin for å få godkjent at vi sendte en koffert på 27 kilo (klær og gaver) og en bag på 6 kilo (garn)

Amor Vincit Omnia 25.09.10

2010-09-28T18:14:00.010+02:00

Hvordan blogger man egentlig om Dagen i sitt liv? Følelsene, tankene, inntrykkene og hendelsene var så mange at å i dere den fulle, hele og oversiktlige fremstillingen ville blitt en bok.

Jeg tror rett og slett jeg skal gi dere den kjedelige, kronologiske opplevelsen i første omgang og heller spe på med detaljer ved senere anledninger. Det var faktisk slik det var også, dagen gikk fort og hendelsene stod i kø, og selv om opplevelsene satte i gang mange tanker og følelser var det ikke før utpå natta da alt hadde roa seg at jeg virkelig klarte å reflektere over dagens begivenheter.

Dagene før bryllupet var hektiske, men koselige. Onsdag kjørte vi til Molde, og torsdag ordnet vi tusen småting. Fredag gikk med til den siste finpuss. Vi måtte få oversikt over lokalet og bordplasseringen, noe som ble mer utfordrende enn forventet, da plassene var litt annerledes enn vi trodde. Jeg var hos frisøren for ny prøvetime, og det ble også en utfordring. Jeg ble rimelig frustrert der jeg satt, da frisøren «bare ville prøve noe» og jeg endte opp med å se ut som en flaggermus. Tilbake til originalplanen fort som fy! Etterpå var vi i kirka og øvde med prest, forlovere, pappa og storesøster, og det gikk som smurt, men satte nervene i gang, det var mange detaljer å huske på, hvem skulle ha hva til enhver tid? Da vi hadde ordna lokalet og tatt et boblebad ble Geir jaga ut i bobilen til sin forlover Richard og jeg og forlover Elise trakk opp på «pikeværelset». Da fløy sommerfugler, gledeseier, nerver og tanker i ett, men til slutt sovna jeg.

DAGEN starta klokka 07.37. Jeg er ingen morgenfugl og det hadde blitt litt senere enn vi håpet, men da var jeg faktisk lys våken. Til min store glede så jeg at solen strålte bak gardinen. Jeg og Elise skravla litt og deretter stod vi opp. Vi hadde god tid på å pakke ut i bilen og komme oss til frisøren. Der var vi omtrent de første som kom. Min frisør kom litt sent, men var klar for innsats. Effektiv (og en smule brutalt) fikk hun fletta, spraya, glansa og heisa håret mitt på plass. Jeg er glad jeg ikke betalte literpris for hårspayen og stykkpris for hårnålene.

Frisøren til Elise var imidlertid litt mindre organisert. Etter 2,5 timer var hun ikke engang ferdig med å krølle! Ingen av oss hadde på oss kjole, og jeg trengte HJELP! Og ikke var Elise sminka heller. Klokka fem på halv ett kom pappa med bukettene og både jeg og han var rimelig panisk på det tidspunkt. Elise prøvde å roe meg ned, det var jo strengt tatt ingenting jeg kunne gjøre og vi visste ihvertfall at vielsen ikke starta uten oss, men nervene og blodtrykket var på høykant

Klokka fem over ett ankom vi Røbekk Kirke og fikk ordna oss på plass i våpenhuset. Kirkeklokkene satte i gang de 3 lengste minuttene i mitt liv og så starta orgelmusikken. Mens Bach bruste i søylene vandra Pappa og jeg oppover midtgangen mens jeg tok inn ansiktene til alle vennene og familiemedlemmene som var møtt opp. Jeg kom til og med på å se litt på Geir; som var rimelig emosjonell der han stod.

Vielsen var kort sagt vakker. Storesøster leste bibelvers, svigerinna mi leste om ekteskapet og vennene våre sang til oss og til velsignelse for alle, og presten knytta det hele sammen med vakre ord om kjærlighet og ekteskap, både fra Gud og fra hjerte

Etter kyss og familiefotografering på kirketrappa bar det av gårde for photosession. En vakker høstskog og en høstklar strand var kulissene for våre kjærlighetsbilder, og vinden var vår venn og skapte gode effekter både på kjole og bakgrunn

Klokka halv fire kjørte vi opp foran Lubbenes Gård og ble ønsket velkommen av applaus og sprudlevann. Det ble enda noen familiebilder for vi alle gikk til bords for en bedre bryllpsmiddag. Kongekrabbe med avokadomousse, Indrefilet av storfe med ovnsbakte amadinepoteter og sjokoladefondant ble rammen for et godt samvær og de beste bryllupstalene jeg har hørt. Pappa måtte selvfølgelig dra frem «koseboka» jeg tegna i 2. klasse, mens jeg prøvde å sette ord på mine følelser for Geir. Han klarte på sin egen måte å gjøre det samme for meg, og Karianne, Elise, Richard, Tantekompaniet, og Svigerfar fortalte oss hva vi betyr for våre kjære og hvordan de ser på oss som par. Måltidet ble flott avslutta med «Lean on me» fremført av 5 herlige venner som hadde møtt hverandre rett før vielsen!

Etter middag ble det egentlig tid til å se på gaver, men jeg klarte ikke helt å fokusere på dem, og ville heller prate med gjestene.

Etterhvert kom kakene på bordet og jeg fikk betalt for strevet da min strikka kaketopp kom til sin rett på en svært vakker og velsmakende marsipankake. De tradisjonelle «famliekakene» havna for en gangs skyld litt i bakgrunnen for meg.

Da alle hadde fått sitt av kaker, kaffe og tilbehør ble gulvet rydda for brudevals. Vi fikk endelig vist frem det vi hadde ligget i hardtrening med, flotte steg både hit og diit, selv om det tok litt tid før lyden kom ut på høytalerne.

Festen fortsattte på samme gode måte. Folk prata og koste seg og vi nøt å ha familie og venner rundt oss. For oss var det helt essensielt for at dagen skulle bli bra.

Klokka elleve var begge to begynt å bli rimelig slitne og vi gjorde klar til den ene lille overraskelsen som veldig få andre, ikke engang flere av de involverte, visste om: Vi hadde kjøpt kinesiske papirlykter som vi sendte opp mens tre gode venninner leste om kjærlighet. En perfekt markering av slutten på kveldens program, og en takk til alle de som hadde vært med og gjort dagen vår PERFEKT!

Klokka tolv kom sodden på bordet og vi tok oss hver vår skål før vi tok avskjed med alle gjestene og satte oss i Jaguaren for å dra til stedet hvor vi skulle tilbringe bryllupsnatta. Mange trodde nok at vi kom til å dra til en suite på Rica Seilet, men neida; vi hadde leid oss et sjøhus på campingplassen borti gata. Like flott utsikt til lavere pris og høyde over havet! Og kort vei hjem til Berg dagen etter. Da ble det nemlig servert brunch i mitt ungdomshjem for alle gjestene.

Hva kan jeg si? En veldig grov skissering av DEN PERFEKTE BRYLLUPSDAG!

Premie til meg?

2010-09-24T00:42:00.002+02:00

Så banalt blir det under 2 døgn til bryllupet: Strikktussa gir bort noe, stikk og kikk :)

En uke igjen!

2010-09-18T20:22:00.004+02:00

Det er skikkelig rart å tenke på...eller....det er faktisk umulig å tenke seg: om en uke er jeg gift! Frue, hustru, kjerring, bundet for evig til mannen i mitt liv. Jeg klarer bare ikke å forestille meg det, jeg aner jo ikke hvordan det vil føles....men jeg gleder meg veldig.

Nervene ligger utenpå og blodtrykket er høyt, det er fremdeles mye som skal fikses og pakkes, men sommerfuglene er også lette å kjenne :) Et øyeblikk vil jeg spole fremover, mens i det neste vil jeg veldig gjerne ha en måned til å forberede meg på.

Men til syvende og sist tror jeg vi kommer til å få en flott dag, den perfekte bryllupsdagen.

Tips for å få kjæresten til å se "jentefilmer"

2010-09-13T19:52:00.002+02:00

Bli med i LOVEFILM, skriv alle favorittfilmene dine på listen og vent til de kommer i posten. Lag en god midda til kjæresten og sett DVD'en i spilleren.

På denne måten har jeg fått Geir til å se Center Stage, Stomp the yard og Take the lead :) Og han digget dem faktisk! Så nå er han mye mer åpen for å se "chickflicks" med meg. Seier!

Om du trykker på linken kan du prøve 4 filmer fra LOVEFILM gratis!

Devoted?

2010-09-06T14:17:00.003+02:00

Onsdag 25. august begynte jeg på Filadelfia Bibelskole, og tirsdagen etter satte vi oss på bussen for å dra til Strand leirsted i Sandefjord; "Bli kjent-tur"!!!

Allerede den kvelden bestemte jeg meg for å slutte på bibelskolen...

Jeg har alltid vært en leder; gått foran, tatt initiativ, tatt eller blitt gitt ansvar, ordnet opp, organisert, arrangert og ledet. Jeg har også hatt en lidenskap for musikk og dans. Jeg har virkelig tro på at dette er gaver Gud har gitt meg, og jeg har alltid ønsket å bruke dem i arbeid for kirken.
Jeg så på Bibelskole som en ypperlig mulighet til å ta et skritt nærmere dette. I tillegg begynte jeg på Bibelskolen for å få noe av den teoretiske tros- og bibelkunnskapen jeg ikke har fått fordi jeg har praktisert min tro på egenhånd, uten noe fellesskap med undervisning.

Da jeg kom inn i klassen og begynte å hilse på folk ble jeg virkelig overveldet. For det første er alle flere år yngre enn meg, men de fleste har virkelig vært aktiv i menighet, leir, grupper og arbeid for kirken. Mange kjente hverandre gjennom sine fellesskap og i tillegg var de alle virkelig nær Jesus. Og hvilke fantastiske mennesker! Fulle av evner, egenskaper, gaver og velsignelse fra Gud. Jeg tenkte: "her har jeg ingenting å gjøre, ingenting å bidra med, jeg kommer til å holde alle tilbake og jeg kommer aldri til å få brukt mine gaver her hvor alle andre er kommet så mye lengre og dermed kommer til å bli valgt foran meg". Jeg følte at Kristine forsvant, hun som alltid snakker høyest, bryter isen og får fart på tingene, jeg havna i et hjørne, fullstendig målbundet og overkjørt av alle disse flotte menneskene. Og alle jentene er sååå peeeene! Luksusproblem, kan man vel kalle det.

Så jeg slutta...og skulle bare fortelle det til Oline, læreren min. Jeg fortalte henne hvordan jeg hadde det, og at jeg hadde innsett at tiden var ute. Det var for sent for meg.

Så sa hun: - Du tror ikke at tiden er inne da?
Kanskje dette året er for at du skal sette deg ned, være stille og ta imot det Gud vil fylle deg med for å forberede deg? Du kan ikke gi noe til andre uten å være full av noe å gi. Og så sa hun noe som satte seg rett i hjertet som årets motto for meg: I år skal du bygge grunnmur, ikke pynte i 2. etasje.

Det tok altså bare et lite kvarter å totalsnu hele perspektivet! Å sette ord på følelsene og tankene gjorde dem helt ufarlige. Jeg fikk helt nye forventninger og håp for dette året. Jeg nekter å være med på noen konkurranse om hvem som synger best, ber mest åndelig, får de dypeste profetiene eller har de kuleste Jesus-t-skjortene. Nå er det virkelig en fred og en glede å skulle sitte bakerst dette året og suge til meg hver dråpe, sluke hver smule av det Gud har å gi meg ved hjelp av fantastiske lærere og klassekamerater.

Dagene etter dette har vært virkelig herlige og det er så spennende å tenke på at dette kun er den spede begynnelse! Jeg gleeeeder meg! Jeg er DEVOTED!

Gjenbruk/Redesign/Skatter/Original benyttelse

2010-08-17T18:15:00.005+02:00

Vet ikke om det kan kalles redesign, men gjenbruk er det ihvertfall, å henge smykker på et gammelt speil, eller å pusle sammen igjen deler av et 3D-puslespill som allerede var så og si montert.

Jeg dro på Fretex for å finne en fin ramme som jeg kunne sette blondestoff i, så jeg kunne henge opp øredobbene mine. De hadde ikke noen fine rammer, men jeg fant ut at dette tøffe speilet egentlig gjorde minst like god nytte, siden det allerede hadde "kroker" å henge smykkene i også :)

I tilllegg fant jeg dette 3D-puslespillet MED ORDENTLIG KLOKKE! Så det er ikke bare nips, men bruksgjenstand også! Og den tikker ikke engang irriterende!

Jeg digger Fretex!

I tillegg er jeg egentlig stolt av min kreative tankegang. En tom rispose er nemlig PERFEKT for medium store strikketøy, som sjal, sokker og slikt :)

Gjenbruker du?

Happy feet! pakke 2

2010-08-17T17:36:00.004+02:00

Today I found a package in our mailbox. Rarely any package of significant size fits in our box, so I was exited to see what ebay had sent me now, but NO: The description was pretty knit-related, and the sender was from New Zealand:INTERNATIONAL YARN SWAP PACKAGE!!!

I opened the package and was met by a pretty fabric bag.

And inside the bag was a funky, limegreen skein and a lovely, purpleflamed skein of wool. In addition there was no doubt where the package came from, with Wellington, New Zealand bookmark, -pen, -cards and -notebook. I also got treats, both for the mouth and for the knits: gelly candy and buttons
I also got a cupholder that Supurlative knitted just for me! Thank you soooo much, Lisa, for yet another wonderful swap package!

Fredag 13. - ikke en ulykkesdag for meg :)

2010-08-15T18:23:00.006+02:00

For en ukes tid siden fikk jeg en invitasjon fra Geir på googlekalenderen min: Date fredag 13.? Jeg svarte ja og gleda meg til litt kvalitetstid med min mann etter jobb. Dagen før sa han at han ville hente meg etter oppdrag. Jeg sa jeg gjerne ville hjem og skifte, men da sa han at han kunne ta med en kjole han likte godt. Greit, tenkte jeg.

Fredagen kom og jeg satt på jobb og så ut på sprutregnet og håpet at daten ikke var piknik i parken :) Etter jobb kom Geir og vi kjørte av gårde. Vi tok en kjapp sen lunsj på Burger King, så jeg begynte å lure på hva som skulle skje. Da vi hadde vassa oss tilbake til bilen fikk jeg utdelt en maske jeg fikk beskjed om å ta foran øynene, og da begynte det å demre. Etter en rimelig lang kjøretur var jeg sikker på at jeg hadde havna i Larvik eller Hemsedal eller noe sånt, men da Geir ledsaga meg ut av bilen og til en veldig velkjent trapp skjønte jeg at han hadde kjørt den mest kompliserte veien mulig til min kjære forlover i Bærum, for UTDRIKNINGSLAG!!!

Opp 4 etasjer med trapper i blinde var en utfordring, men gleden var stor da jeg kom inn døren og fikk av masken og så et representativt utvalg av venninner fra alle aspektene av mitt liv!

Elise hadde laga sin spesialitet, og en av mine favoritter; foccacia. Hun hadde til og med brukt bokhvete pga. min intoleranse. Her er venninna som viser omtanke! Jeg fikk servert foccacia med godt pålegg og herlig punch; rødvin med ananasbiter.

Etterhvert ble jeg pynta med min ene røde kjole og fikk på meg slør, masse perlesmykker og et rosa bånd som det stod bachelorett på, og så bar det av gårde.

Tilbake i Oslo fikk jeg igjen beskjed om å lukke øynene og måtte igjen bli ledsaget opp flere trapper og inn i....et dansestudio!!! Den neste timen brukte vi på å lære koreografi fra en herlig dansedame. Jeg var stjernen (Christina Aguilera) og de andre var mine flotte side kicks :) Til slutt tok vi den helt ut mens Mark filma oss, til ettertiden :) Jeg hadde det sååå kult, artig og utfordrende og er kjempeglad og takknemlig for at jentene ville bli med på noe sånt!

Deretter tok vi trikk og tog tilbake, og det er kanskje naturlig at vi fikk en del blikk? Tilbake i leilgheten til Elise kosa vi oss med drikke og jenteprat. En liten "sett mannedel på mannekroppen"-lek ble det også, gitt ;) Og alle skrev gode råd til bruden på en t-skjorte :)

Siden Geir hadde lånt bort bilen bestemte jeg meg for å overnatte og det er jeg veldig glad for! Fire av venninne mine skulle nemlig også det, siden de kom langveis fra. Vi ble sittende oppe og skravle om gutter, menn, ekser, bryllup, sko, bher, pupper og alt jenter kan finne på å skravle om klokka 3 om natta.

Tusen tusen takk til verdens beste forlover Elise, som arrangerte hele moroa! Og til Anka, Monica, Torunn, Karoline og Kristina som deltok og ga meg et flott utdrikningslag!

Ravn Sommerlaiv

2010-08-10T22:05:00.002+02:00

Jeg har helt glemt å skrive om min andre laivopplevelse denne sommeren! Jeg bestemte meg nemlig for å hive meg med på Ravn sommerlaiv 2010 og ble fort putta inn i gruppa til Monica, som spilte min svigerinne på SCA og Coming Home.

Jeg var veldig spent, da dette er en godt etablert fantasiverden med mange land, guder, skikker og historier å sette seg inn i. Heldigvis skulle jeg spille unge og litt naive Jenny Ingvarsdotter fra Eidaland, som var født og oppvokst i en religiøs sekt av Håndens religion, så jeg trengte ikke å vite så mye om verden. Sekten er etablert av Gøril, som døde og ble helgen for søvn og drømmer. Petra har klart å få sjelen til Gøril inn i en magisk pute og oppdraget vårt var å manifestere sjelen til Gøril ved å overleve puten og uttale ordet "søvn" under den planlagte ekteskapsseremonien.

Religon er imidlertid forbudt i Ravnariket, der vi nå er. Prostitusjon derimot, er fullstendig lovlig og ikke minst et respektert yrke. Derfor reiser vi under dekke av å være som "lysthuset". Når kundene blir tatt med inn i teltet får de dog en litt annen opplevelse enn mange tror. De blir lagt på Gørils pute og sovner momentant, slik at Hånden kan styrkes. Når de våkner er de fullstendig uthvilt, tilfredstilt og fornøyd med det de tror er deres beste intime erfaring.

Jenny synes den store verdenen er rar og blir forvirret av all humoren som tydeligvis går på hennes yrke og de erfaringer hun tilsynelatende skal ha derfra. Egentlig vil hun bare snakke om og se på kunst, eller kunstnere. Jenny innser imidlertid fort at hun kan og vet alt for lite i denne verdenen, Petra er magisk, Stella er leder og Svante har fått jobb hos kongen. Alle her er så store og sterke og har viktige posisjoner, mens Jenny egentlig bare lever for å hjelpe Petra med ritualene sine. Jennys store drøm er å dele livet med en kunstner og skjønner at hun kan begyne å lete nå når oppdraget snart er i boks. Det er bare det at ingen er spesielt interressert i Jenny, så hva gjør hun? Jo, hun går til volvene for å få litt hjelp.

Etter å ha brukt 2 timer på å få et blad ned fra en ask (med god hjelp fra mange modige menn:) og sneket seg rundt i skogen er ritualet gjort og hun venter spent på resultatet, som kommer som lyn fra klar himmel dagen etter, da visepjudnik (og kunstner) Gurk Asheia vil ta henne med hjem til Skilleby for å lære om kunst, og han vil ikke engang ha noe for det, siden "hun er mer enn nok". Det blir en rar og pinlig, men vidunderlig dag for Jenny.

---------------------------------------------

Ja, det var en merkelig laiv. Det var rart å være så uvitende og naiv, og late som jeg var forvirra av all den grove humoren, det var lett å bli revet med av smerten når Jenny innså hvor ubetydelig hun egentlig var og den enorme gleden da Gurk ville redde henne. Samtidig var det veldig godt å for en gangs skyld ikke ha så mye ansvar eller ting å ordne, så jeg kunne nyte hendelsen og omgivelsene. Jeg vil gjerne tilbake til Ravnariket.

Utfordring

2010-07-27T00:37:00.004+02:00

Ja, jeg ble utfordret av Frøken IJ for en stund siden, så jeg skal kanskje gjøre noe med det?
1) å skrive 6 positive ting om meg selv,
2) vise fram et bilde av meg selv som jeg er fornøyd med og
3) plukke ut 6 andre som skal gjøre det samme.

1. Jeg har en ekstrem ordenssans, selv om det ikke alltid ser slik ut i leiligheten

2. Jeg er veldig opptatt av at folk er forskjellige og det må man respektere

3. Jeg er kreativ, driver med utallige håndarbeider og håndverk og er alltid ute etter å lære flere

4. Jeg har stor praktisk og logisk sans som gjør at jeg kan finne løsninger på de fleste problem

5. Jeg kan litt om mye

6. Jeg lever i kjærlighet og ærlighet.

Jeg elsker å ta bilder, så jeg er som oftest mest fornøyd med de bildene der jeg var bak kameraet. Jeg er ikke særlig fotogen, men av og til glimter jeg til :) Her er bilde fra bursdagen min i år, som Anneli har tatt.

Jeg utfordrer Benedicte, Tonje, Ingrid Elisabeth og Heidi Gleder meg til å høre positive ting om dere som jeg kanskje ikke vet om..

Happy feet! pakke 1

2010-07-24T18:11:00.003+02:00

The packages from my swaps just keep getting more and more perfect! The "theme" this time is Happy Feet! and I must say my friend has gone all out!

In addition to lovely rainbow and purple yarns, I got an actuall happy feet sock pattern and socks with happy feet on, happy coloured sweets and lots of Italian stuff; Nutella and a postcard set the mood. A liqourice belt made me squeek a little :) A lovely italian pasta spice mix made both me and my fiancé drool, and a little Pinochio figurine is going to watch over our storage keys! Vintage buttons will get their very own special place until they go on some very special projects.

This package rocks! Thanks to Donna aka. DLG!

Kommet hjem

2010-07-23T16:49:00.006+02:00

Nå er det snart en uke siden jeg kom hjem fra laiven Coming Home. Før har jeg klart å gi en god dag for dag-oversikt over mine laiv.opplevelser, men denne gangen er det helt umulig. Jeg kan dra frem kule hendelser og roller, men er rett og slett såpass forvirra at jeg heller legger ut en modifisert utgave av anmeldelsen jeg har skrevet på laivforum.net. Dere som kanskje ikke skjønner konseptet like godt som mine medlaivere får bare beklage:)

Det er desverre det negative ved denne laiven jeg klarer å sette konkrete ord på, fordi de var så få slike faktorer. Det positive var så mye at jeg ikke klarer å få sortert dem. Idet laiven var over var jeg kjempeforvirra. Hadde dette vært en bra laiv, eller ikke? Det måtte faktisk en våkenatt, flere samtaler med overnattingsgjester, mye bilrant og en afterlaiv til for meg å innse at laiven var sinnsyk, vanvittig, fantastisk, utrolig, 110% kul, morsom, gøy! Jeg er fremdeles ikke helt sikker på hva jeg har vært med på, men ELSKER fremdeles laiven.

Jeg skulle tilbake til Wingfield som gode, gamle Tante Florence, og sørge for at familien min hadde det bra. Selv om jeg ikke akkurat hadde noen punkt for punkt plott-liste for Florence, hadde jeg mange bekymringer ift. min familie. Det er derfor ikke helt rettferdig å nevne spesifikke roller eller spillere. Det var utelukkende tidshensyn som gjorde at jeg ikke hadde tid til alle sammen, og dere var alle mer eller mindre i bakhodet og hjertet mitt hele tiden og påvirket Tante Florence’s reaksjoner og handlinger .

To hendelser den første dagen satte imidlertid en tydelig agenda for mitt spill: Forvirringen rundt ekteskapet mitt og avsløringen om at min søster hadde giftet seg med Richard Stanwood.

Jeg var godt forberedt på at vårt rosenrøde ekteskap nå ville få noen torner, og hadde det fantastisk kult på forholdsberg- og dalbanen. Takk til Tommy/Thomas for kult spill på følelser og opp- og nedturer. Både spilleren og rollen forvirret meg en del, noe som faktisk gjorde det så mye enklere å spille turbulent ekteskap, men samtalen på Florence’s værelse gjorde at jeg klarte å slå meg til ro med at Thomas og Florence sakte, men sikkert, kom til å komme tilbake til det gode gamle. Fin scene: Å høre Thomas si ”jeg vil ikke ha Lydia, jeg vil ikke ha en nikkedukke, jeg vil ha Florence, MIN Florence” . Det ga meg virkelig fred for dem.

Å måtte redde Lydia ut av Stanwoods klør var jeg absolutt ikke forberedt på, men jeg hadde det vanvittig artig (hahaha) med det mest utspekulerte plottet, trippelspill deluxe, jeg noen gang har spilt. Å føre både Lydia og de andre ”eldre” bak lyset mens min misjon var å forsterke Lydias tilstand var kjempegøy! Jeg var også helt klar for å kvitte henne med barnet. Jeg hadde selvfølgelig ikke regnet med at jeg en time etter å ha gitt min søster krampefremkallende måtte ta imot Ambers dødfødte barn, og at dette gjorde det umulig for meg å gjennomføre spontanaborten.

Jeg skal ikke si så mye om prematurfødselen annet enn at jeg ELSKER Torunn og Jeanita, og at dette virkelig preget Florence utover i uka, ikke minst da hun følte at alle heltene hennes; Gud, Byron, Thomas og Nicholas, hadde forlatt henne.
Ikke minst satte det også fokus på spillet med Vincent og Doktoren. Tusen tusen takk til Martin og Karl André for fantastisk spill og samarbeid under alle ”operasjoner” og konsultasjoner. Det var så artig å innse at vi etter Victorias operasjon alltid var alle tre sammen når noen var syke.

Dette var en "oppfølger" og rollene var godt etablerte, noe som gjorde at man nok var mer komfortabel med å spille ut de karateristiske trekkene. Samtidig føler jeg at mange av rollene hadde kommet veldig mye nærmere hverandre, altså blitt mer like. Derfor var det nok flere som spilte ut særpregene mer dramatisk, og kanskje litt for dramatisk (og jeg er absolutt intet unntak). Det skjedde så mange ting og alt ble så stort at det rett og slett ikke ble tid til små, subtile plot (som sammenhenger mellom dagbøker og avisartikler) og jeg fikk ikke tid til å ”komme meg” mellom slagene med foreningsmøter, håndarbeide og annet stemningsspill jeg gjerne skulle hatt mer av på denne laiven. Jeg ville satt pris på større grad av ”less is more”-effekten.

Alle hadde blitt to år eldre og mer preget av krigen, mange var blitt gift og flere klare for å ordne opp selv. Florence følte virkelig (igjen) at det ikke lenger var bruk for henne og ble mer og mer frustrert. Dette gjorde nok at jeg reagerte mer dramatisk enn jeg trengte på en del ting, og førte til at glasset på et punkt brast i mitt livs første laivsammenbrudd. Beklager igjen og tusen takk til alle som tok seg tid til å komme med trøst og råd da! Da jeg fikk tenkt meg om innså jeg en ting som ble min store åpenbaring fra denne og som egentlig fjernet all frustrasjon og ga meg et intenst pågangsmot: ”Man kan ikke, og skal heller ikke, styre andre spillere. Det er det som er hele poenget med laiv. Av og til må man imidlertid stige av noen kjepphester”.

Laiven hadde altså stoppa litt for meg, men da jeg var sikker på at Tomas og Florence kom til å klare seg, og hadde reddet Lydia ut av ekteskapet ved å få henne til å signere en falsk erklæring på sin egen utilregnelighet følte jeg også at min jobb var gjort. Fra det punktet bestemte jeg meg for å legge fra meg alle de faktorene som frustrerte meg, og gå med de som var positive for rollen og morsomme å spille på, og GI ALT! Og jeg har ikke ord for hvor gøy det var! Jeg sprang mellom ”operasjoner”, familiedramatikk og arrangementsorganisering. Spilleren ble totalutslitt og jeg følte kanskje at Florence forsvant litt, samtidig som jeg regner med at andre synes det var godt å få litt fri fra drama-dronningen

Det kan nå godt hende at min opplevelse fremstår som veldig negativ, men det er altså ikke tilfelle. Man kan ikke planlegge laiv, men man har alltid noen forventninger. Mine ble på ingen måte innfridd, og jeg følte ikke at jeg klarte å formidle det jeg ville med mitt spill. Det gjorde at jeg på et punkt ble så frustrert over min egen innsats at jeg hadde lyst til å reise og derfor måtte stoppe og tenke, og med følge ble laiven så sinnsykt mye kulere enn jeg noen gang kunne forutsett, om enn helt annerledes. Jeg har fremdeles ikke oversikt over hva jeg har gjort, sammen med hvem, når og hvordan. Igjen er alt jeg kan si at jeg ELSKER dene laiven!

Tusen tusen takk til Torunn og Jeanita for nok en magisk uke.
Takk til alle spillerne som ga meg en fantastisk opplevelse!

Endelig ferdig! aka. Joda, jeg strikker fortsatt

2010-07-04T13:44:00.005+02:00

It's a bird? ikke helt, men nesten!

Det tok 4 måneder! men nå er det ferdig..bare en uke før det skal brukes:

Birdseye sjal. 550 meter grå kauni lace ull (overraskende drøy!) er blitt dette relativt enkle, men tidkrevende (og får jeg påstå: vakre?) sjalet, som min "niese" Grace skal bruke på laiv neste uke

og så har jeg også strikket denne lille vesken til mitt nye leketøy, basert på knittys Binary-mønster
Brukte noen rester av Ida Strømpegarn. Fargen er egentlig "intens grønn", men kameraet lyver litt.

2010-06-29T11:05:00.004+02:00

Jeg svever på en sky av stoff og blonder om dagen.

Lørdag dro vi til byen. Samboeren min har fått feriepenger og etterbetaling fra jobben, og ville skjemme meg bort litt. Først dro vi til Steffens, der jeg egentlig "bare" skulle kjøpe en *overraskelse til laiv, mer info kommer* som jeg har tenkt på lenge. Og så hadde de noen kasser med salgsvarer.... Salgsvarer har samme effekt på meg som hundevalper hos dyrebeskyttelsen har på enkelte andre. Så noen kort med bånd og 6 utgaver av Creating Keepsakes "falt" også ned i posen...wops!

Neste stopp var Outland, en rollespillbutikk som har åpnet/flyttet til ny filial, og utvidet. Der fant jeg en genial bok om middelalderklær.

Etterpå: Panduro. Der kjøpte jeg en lenge lengtet etter skjærematte. Jeg har nemlig "quiltet" to små prosjekter av rester denne uka og innsett at en slik matte er uunværlig! Skikkelig historisk korrekt skjev er de,Jeg kjøpte også en pose med små klesklyper til et hjemmeprosjekt, som jeg
skal vise dere senere.

Hjelpe meg, dette innlegget blir langt!

I går satte vi oss nemlig i bilen for å oppfylle en til av mine langvarige drømmer og et stort behov: Ekskursjon til Stoff og Stil!
Siden jeg aldri har kjørt mer enn til nærsenteret i Oslo, var jeg rimelig spent, men ved hjelp av gps og en god navigatør fikk vi henta alle involverte og kommet oss til Drammen
Etter bare noen minutter hadde min handlevogn god topp. Restehaugen er jo det første man kommer til! (ref: tidligere kommentar om salgsvarer) Jeg kjøpte 6 (ja, seks) lykkeposer og en del flotte restebiter som skal bli kostymer og topper.I tillegg kjøpte jeg en del sytråd og tilbehør til den forestående begivenheten: LAIV!

Da vi kom hjem sorterte jeg lykkeposer, og det var faktisk MASSE bra i dem!

Kvelden ble tilbragt foran symaskinen sammen med gode venner, og da jeg stod opp i morges innså jeg at vi har tatt et skritt ned igjen på voksenpoengskalaen: "velordnet hjem": stryk

Livet er herlig!

Viktige mennesker: Torunn og Jeanita

2010-06-28T00:43:00.007+02:00

Føler at det er lenge siden jeg blogga, men tror det bare er fordi det skjer innmari mye for tiden. Derfor har jeg også totalt mista oversikten.

Denne uken har jeg litt grunn til å være stolt av meg selv. Geir og jeg har nemlig fulgt en fettforbrenningsdiett som har en veldig spesifikk ukesplan, med måltider til fastsatte tider og i fastsatte mengder. Jeg har innsett at 250 gram salat faktisk er innmari mye! For dietten har bestått i hovedsak av grønnsaker, frukt og små mengder rent kjøtt, så kyllingfiletene har også virkelig fått ben å gå på denne uka :) Hvorfor? Fordi vi begge ønsker å krympe litt, og bli mye sunnere. Og det har vært effektivt både på vekt og intoleranse-symptomer. Og så har vi fått ny innsikt i hvordan forholdet mellom grønt og rødt faktisk bør være og hvor ofte man bør spise. Nå håper vi at vi klarer å fortsette å være flinke, om ikke fullt så slavisk fremover. Vi skal nok kose oss med maten, ja, men vi skal også prøve å spare godsakene til helgene. Jeg har absolutt lært at det blir mer kos med godsaker man har venta på!

I tillegg går det i forberedelser til laiven Coming Home. Jeg syr kostymer som en gal, men koser meg også glugg ihjel med hobbykroken min og gode sy-venner.

I går kveld tok vi turen til Frognerparken for å feire 1årsjubileum for Torunns 25 årsdag. Da fikk jeg endelig overrakt den festlige overraskelsen vi har jobba med i ganske lang tid: mange av vennene hennes og foreldrene hennes har spleisa på en overlock (symaskin) til henne. Ikke overraskende nok ble hun kjempeglad, for hun har virkelig virkelig ønska seg den. Og hun fortjener den virkelig.

Viktige mennesker: Torunn
Jeg traff Torunn for første gang på laiven Norges Dæmring. Året etter deltok jeg på laiven hennes Tripping in the velvet. Deretter gikk det noen år, før jeg så traff henne igjen på Ulvehyl, laiven der jeg og Geir ble sammen. Siden hun også er omgangsvenn med Geir, og jeg skulle være med på laiven hennes den sommeren også, fikk vi mer kontakt i tiden etter at jeg og Geir ble sammen. På laiven SCA knytttet vi virkelige bånd, og året etter dette har jeg vært så heldig å få tilbringe masse tid sammen med Torunn. På laiven Linderud Gods redda hun dagen ved å "plage" oss på kjøkkenet!
Torunn er inspirerende! Hun syr flotte kostymer og er ikke vanskelig å be om hjelp :) I tillegg er hun en virkelig målbevisst ung dame som jobber hardt for å nå sine mål. Noen ganger presser hun kanskje seg selv litt for hardt, men da er hun ikke så vanskelig å overtale til litt sosial avveksling :) Og så lager hun verdens beste laiver!!! sammen med Jeanita, selvfølgelig

Viktige mennesker: Jeanita
Akkurat samme bakgrunnshistorie som Torunn, faktisk! Siden de de siste to åra har jobba intenst sammen for å dra i land laivene SCA og Coming Home har de blitt litt av en enhet. Så meget faktisk, at enkelte av og til lurer på om de er sammen...men det er de ikke. Jeg tror de er mer som tvillinger...

Jeanita er også inspirerende! Hun har stort hjerte, både for små og store, og stiller alltid der det trengs. Hun klarer alltid å si noe som får en til å føle seg bedre når livet er litt på skrå, og er også lett å overtale til et besøk (spesielt hvis vi lokker med Geirs te eller whisky;). Hun er akkurat slik hun bør være til enhver tid: seriøs når det trengs, barnslig det passer, dyp når det er tid for det...ja, dere skjønner? Vi har utviklet et veldig spesielt forhold som oss selv, men litt med grunnlaget vi har i våre relasjoner som forskjellige laivkarakterer, tror jeg :)

Torunn og Jeanita, jeg er glade i dere og der har en helt spesiell plass i hjertet mitt! Dere er VIKTIGE for meg!

Sy en pose - for alle nivåer

2010-06-25T12:07:00.004+02:00

Jeg skal ikke påberope meg en original design eller idé med denne posen. Jeg lærte denne teknikken for mange år siden og vet at mange andre bruker den.
Jeg tenkte imidlertid at det kanskje kunne være til hjelp for ferske syere eller folk som er litt skeptiske til å slippe kreativiteten løs fra mønsteret.
Derfor har jeg laget en veiledning til denne posen, der du selv kan velge stoff, størrelse og vanskelighetsgrad!

Fest- og hyggehelg :)

2010-06-20T20:55:00.006+02:00

I går tilbragte vi store deler av formiddagen på kjøkkenet, for å lage spennende fingermat til vår store "ett år eldre og samboere"-fest.

På menyen stod: Perfekte poteter, veggiefries, kjøttboller olé, griser i teppe, fyllte brød, lefseruller, snikende salsa, magiske muffins og agurkruller :)

Mange av våre gode venner fra ulike miljøer samlet seg i leiligheten vår for å nyte den gode maten og det fantastiske selskapet :) En festkveld med stor suksess, TAKK til alle deltakende!

I dag våknet vi mer eller mindre uthvilt og klar for søndagshygge. Geir suste av gårde med våre to overnattingsgjester for å ha LAIV-møte, mens jeg tok turen til Youngstorget for NSF-treff!

Meg, Charente og Lyta kosa oss med prat om både det ene og det andre og selvfølgelig også strikking :) Masse inspirasjon til forumvirksomhet og strikking fra to koselige damer :)

Etter treffet bar det av gårde til Tante. Bestemor er i byen og det ble tid til en liten middag sammen :)

ADVARSEL til alle menn!

2010-06-18T11:09:00.013+02:00

Tenk dere GODT OM før dere frir til kjæresten og/eller ber henne flytte inn. Da skjer nemlig dette:
Du får det ene klesskapet til alle dine klær (om du er snill får du det nest bredeste)... mens hun får hjørneskapet og "lilleskapet" og kommoden.
Du får en hylle i badskapet, mens hun får resten. Hvis du er snill kan du få ha en paraceteske i "pilleskuffen".

Garnet har overtatt kommoden, og utrolig nok fikk jeg plass til alt (utenom restene, som er i posen)

Du får ditt hjørne i sofaen og plass på bordet til minipcen din. Resten blir overlatt til hennes ultimate og evig gyldige kontrakt på omdekoreringsrettigheter. NB: Din assistanse på IKEA med påfølgende montering står nederst med liten skrift!

BEHOLD mitt PARADIS!!! MIN baaaare MIIIIIIIIIIN hobbykrok, med alt en syerske/scrapper/smykkelager/generell håndarbeider kan ønske seg

Menmen...tenk på fordelene: Du får sitte i fred i hjørnet ditt, og får være i fred fra henne når hun er i hjørnet sitt :) Og du får bo sammen med jenta du elsker og som ELSKER deg. Du brukte ikke de skuffene eller de hyllene uansett... og IKEA-assistanse gir masse gratis poeng du kan bruke andre steder ;)

100 dager!

2010-06-17T13:03:00.003+02:00

Altså: Om nøyaktig 100 dager har jeg nok akkurat nådd frem til alteret og står ved min forlovedes side, og ikke altfor lenge etter er vi gift!!!

Veldig koselige tanker nå som vi driver og pakker ut alle greiene mine og skrur sammen møbler til å putte dem i. Nå er vi samboere på ordentlig og bryllupsdagen nærmer seg med stormskritt :)

2010-06-11T23:39:00.004+02:00

No har vi vaska hybel og vi har fyllt opp bil
og vi har rydda kjøleskap og spist opp med et smil :)
No legg vi oss og kvile og sove godt i natt

for nå flytter jeg til Oslo, for å tømme bilen att

Idag sa vi takk og farvel til lærere og medstudenter på Rødbygget og senere til Sushi Bar. Så putta vi resten av sakene mine i bilen, og alt fikk plass, slik jeg hadde sagt helt fra starten og pappa hadde nekta for (Endelig fikk jeg den kreditten minstejenta har venta på hele livet, da mamma innrømet at "ja, hun fikk faktisk rett" :) Og i morra avslutter jeg mitt liv som hybelboer, og bliH samboer for en kort periode.

Hybelen er tom, bilen er full. En era er omme, en ny tar snart fatt.

Fine dager 2

2010-06-08T19:12:00.005+02:00

Etter en tur på fest på skolen, dro jeg hjem for å forberede meg til min egen eksamen. 0800 i dag gikk jeg inn i et auditorium for å ha min aller aller siste eksamen i tolkestudiet, og faktisk min første muntlige eksamen. Jeg har aldri hatt noe problem med å prate for meg, så jeg tror det gikk greit :)

Etterpå unnet jeg meg litt "eksamens- og bursdagsfeiring"-hygge. Siden vi skal gifte oss på nordvestlandet i september kan vi liksom ikke anta at været er stabilt. Jeg har lenge gått og siklet på en spesiell paraply (og ja, den er vantett:) og i dag bestemte jeg meg altså for å investere.

En nydelig paraply med rysje. Og nå når jeg har den er jeg sikker på at regnet ikke kommer på Dagen vår :)

Fine dager

2010-06-08T18:45:00.009+02:00

Ja, selv om jeg i det siste har vært litt melankolsk over "siste gang"-opplevelsene mine, har jeg også fine dager.

I går hadde jeg en veldig fin bursdag, faktisk. Siden det er totalt eksamenskaos i studentbyen valgte jeg å ikke lage noe heidundranes kalas, men heller holde audiens på en kafé i byen. Og som ble det et lite, men ekslusivt selskap blandet av mine tre "grupper" her i Trondheim: rollespill/laivere (rep: Ingvild), Tolkestudenter (rep: Anneli) og kristne (rep: Kelly).

Da jeg satt på bussen hjem velta det plutselig inn masse Revyfolk. De var på vei til eksamensfest på skolen, så jeg slengte meg med, siden jeg alledere var i finstasen. Der fikk jeg møtt og sagt farvel til masse folk som virkelig har betydd mye for meg de siste åra.

Viktige mennesker: Rotvollrevyen, Elise, Trine, Anne, Karoline, Thomas (og alle de andre fra Rotvollrevyene 08,09 og 10:)

Jeg likte tanken da jeg første året på Rotvoll ble fortalt at skolerevyen alltid blir tolket av tolkestudenter, men jeg ble ikke med. Teater er ikke helt min greie, og jeg kunne ikke tolke før ihvertfall i 2. klasse. Da de på slutten av året desperat etterlyste en kostymesjef ble jeg imidlertid gira. DETTE kunne jeg jo! Så jeg brukte hele januar på å sy åmer, troll og konfirmantkapper og merkelige rekvisitter, som et stort eple... Ikke nok med det, jeg fikk rollen som "åfferdådå" og "åme 13". Passet meg ypperlig. I løpet av denne måneden ble jeg kjent med Karoline, Anne Tone og Elise, knalljenter.

Andre året var jeg med fra starten av, som kostymesjef. Bra var det, for vi brukte faktisk et halvt år på å sy Can Can-kjoler til de 5 guttene :) Det året etablerte vi "Grønningsæters fabrik" på kostymelageret på Rotvoll, og Karoline, Anne og delvis Trine hjalp godt til der. Elise og Trine spilte i tillegg i bandet. Disse jentene holdt meg gående når det ble for mye rysjer og revydivaer for meg. Vi ble en sammensveiset gjeng. Og da Karoline og Thomas ble sammen på premierefesten smeltet hjertet mitt; det PERFEKTE par!

Det tredje året var jeg tolkesjef og hadde rett og slett ikke tid til å være med på kostymelageret. Det var trist og rart, men jeg er sikker på at Trine gjorde en utmerket jobb:) Savnet høsten sammen med revyvennene mine, men kosa meg stort med dem i januar og i tiden etter revy og praksis :)

Jeg skal ikke påstå at jeg har hatt stor grad av fraternisering med lærerstudenter, men nok en del mer enn mange andre tolkestudenter, og disse 5 personene spesielt er faktisk blitt veldig gode venner som jeg har funnet støtte hos og hatt gode samtaler og MASSE moro med.

Folkens, dere er VIKTIGE for meg, og jeg kommer til å SAVNE dere!

Farvel, Rotvoll

2010-06-07T13:38:00.013+02:00

I dag tok jeg den aller siste turen ned til Rotvoll som student der. For å bruke opp kopikortet mitt og for å ta noen siste gang-bilder av minneverdige stedet på studiestedet mitt de siste tre årene. TAKK FOR ALT, ROTVOLL!

Rotvoll allé, min skolevei

Verdens beste kantinedame! Takk for alle smil!

D-bygget, rotvollrevyens hjem. Kommer til å savne deg, kostymelageret mitt! MITT!

E-kkeltrappa. Må innrømme at det er litt majestetisk å gå opp trappene på Rotvoll når lyset skinner inn de gotiske vinduene, men jeg er glad for at jeg slipper å brenne 200 kalorier hver gang jeg skal hente vann...(eller er jeg det?)

Glassgangene/Drivhusene. Gloende varm om sommeren, isende kald om vinteren. Her har vi nok slitt en del gulvbelegg, ja.

Tegnspråkloftet. Dårlig luft, dårlig plass, dårlige pc'er. Takk for alt. Blir nok rart uten, men kommer ikke til å savne deg!

Biblioteket. Ja, jeg har faktisk vært der! (det er der kopimaskinen er:)

Den merkelige trappa som jeg er sikker på fører til Narnia hvis man gjør det riktig! For nå nøyer jeg meg med å posere litt :)

A-ldri mer administrasjonen på Rotvoll!

Bakken som har redda kondisen min fra total undergang de siste tre åra. Takk og farvel!

og farvel......

I (hjerte) Loppemarked!

2010-06-06T15:37:00.008+02:00

Jeg tror jeg har misforstått dette med decluttering, men jeg bidrar ihvertfall hardt til at andre får stor suksess på det området :)
Jeg hadde blitt invitert (på Facebook, seff) til "Bruktmarked" på Solsiden idag. Jeg satte meg på bussen og gledet meg til synke ned i duppedingser og gode "vintage" kupp (kan man ikke bare kalle en spade for en spade, og "brukte klær" for akkurat det?)... Og jeg må si jeg ble skuffa. 4-5 kompiser hadde tilsynelatende tatt det de fant innerst i klesskapet og bakerst i boden og samlet på et lite podie. Betalingsordningen var ikke så godt organisert og det virket som om de priset temmelig tilfeldig. Men joda, jeg bidro:*) 2 par sko, et smykke, en pelskant (beklager, vegetariske venner, den er laivkompatibel!), en kjempekul skjorte (som jeg faktisk fikk over hoftene!), en topp, et musikkskjerf, noen festlige strømpebukser (virket som en god idé, men hva skal jeg egentlig bruke dem til?!?!) og en veske (som jeg har skjult på bildet, skal bare bruke håndtakene uansett :) forsvant ned i veska og 160,- forsvant til to jenter som sikkert får seg en god pils i kveld :) Et knapt kvarter etterpå rettet jeg slukøret snuten tilbake mot busstoppet for å dra hjem igjen, men....hva skuer mitt øye?

"Loppemarked på den lokale skolen"! Det var bare en times tid igjen, så jeg tenkte "Hvorfor ikke få uttelling på bussbiletten? Kuppene er nok borte, men kanskje det er posesalg den siste timen, så noe finner jeg sikkert å fylle veska med". Jeg pesa oppover bakken (Trondheims bratteste) og inn i en gymsal som faktisk fremdeles var temmelig full. Damen i døra annonserte at her var det posesalg, ja: 50,- posen. Jeg fikk en remapose og begynte å vandre langs ribbeveggen, som faktisk var dekt av kasser fyllt med stoffrester, gardiner og ymse tekstiler. Etter en snar runde i lokalet konkluderte jeg med at jeg nok ville ha størst utbytte av å fokusere på stoffhaugen. Og du må tro skuffelsen forsvant som dugg for solen! Her var det mye å hente. Mens jeg stod der med nevene i hver sin kasse ropte damen "30,- posen!", så jeg bestemte meg for ikke å være beskjeden. Jeg kunne nok sikkert finkjemmet alle kassene, men iom. at jeg skal flytte neste uke og også gjøre noe med disse stoffene "begrenset" jeg meg til 3 poser...

Så mye lekkert, mine favorittmønster og -farger og MASSE gode kostyme- og kjoleidéer roper imot meg:)
Rad 1: En lang skogsgrønn duk, som mest sannynlig blir kjortel til Geir til Ulvehyl, En brun duk. En brun stoffbit som kan brukes til det meste. Et retro putetrekk. En SVÆR duk(?) og en gardinglengde i lys grønn ranketekstur (elskeelskelsk), en SVÆR gardin (tre bredder!) med kult mønster, som jeg elsket, men ikke aner hva jeg skal gjøre med.
Rad 2: Et dynetrekk jeg trodde kun var hvit flanell, men som viste seg å ha søte rosebroderier! Litt lilla "silke", tidenes stiligsje paisleymønstrede dynetrekk, et flanelldynetrekk som er lilla på ene siden og hvit/lilla-stripet på andre siden m/ putevar, en kul grønn gardin med fløyelsmønster, en sort og stripete gardin som skal bli en bukse og kanskje en vest.
Rad 3: En fin rankemønstret blondegardin med rysjer, en vintagemønstret stor duk, tidens lekreste fløyelsvelourstoff, og en tynn signalrød bomullsgardin som muligens skal bli "aftenkjole" til Ulvehyl.

I tillegg fant jeg en fløyelsgenser som SKAL bli noe annet, et kult brunt belte, en vakker grønn topp i skogsmønster, et mønstret linskjørt, en heklet brun bolero og en hvit kjortel av noe slag fra en leketøysbutikk, kan sikkert brukes som en serk/nattkjole-sak.

LIVET ER HERLIG!