Papirkurven

Jeg fant en serie med utrolig kule mønster basert på 10 masker som går i "spiral" utover. Hadde egentlig tenkt å bruke det flotte Palett-nøstet mitt på et firkantet sjal i denne serien, men innså halvveis at det kom til å bli verdens minste sjal. Derfor brukte jeg mine kreative små grå og modifiserte det runde mønsteret til en lue. Jeg brukte bare litt over halve nøstet, så kanskje det blir en til?

Her er den ihvertfall: Ten stitch twister hat. Jeg tenkte jeg skulle legge ut min modifiserte oppskrift ved en passende anledning, følg med ;)

Det skjer fint lite for tiden, jeg praktiserer og så hviler jeg. Men i går kom Geir (4 timer tidligere enn annonsert, den luringen). Vi spiste på SushiBar før vi så Sherlock Holmes på kino. Det er faktisk første gang jeg har blitt skuffa over SushiBar, i går presterte de under gjennomsnittet altså. Varm maki, og sashimi på is! Jaja, vi får gi dem en ny sjanse ved en senere anledning.

Siden Geir har bil, hadde jeg også mulighet til å handle inn litt ekstra mat til min "utflukt" til Levanger. Jeg skal nå innta den ultimate studenttilværelsen og bo 2 uker på studenhybel! Har kjøpt taco og middagspølser for å få en 100% ekte studentopplevelse.

Vi var også innom Posten og løste inn pakkelappen min. Jeg tenkte "hmmm... hva har jeg kjøpt denne gangen?", men den gang ei: Det var pakken fra den Internasjonale garnbyttingen!

Ble litt overrasket, øverst lå det en bunt med turkist bomullsgarn, som er både den fargen og det garnet jeg har brukt desidert minst av. Men jeg tar utfordringen på strak arm og planlegger å forvandle det til enten et sjal eller en bolero :)

I tillegg var det en nydelig bildebok fra Hellas inkl. CD med gammelgresk musikk (Hadde valg venninne fra Hellas veldig bevisst, med tanke på mitt store ønske om å reise dit, og min fascinasjon for gammel gresk kultur:). Og nederst lå en pose med pistasjenøtter og en spennende boks i en pose, som viste seg å være Gresk konfekt (eller såkalt Turkish delights:)

Må si jeg er svært fornøyd med pakken og gleder meg til neste, som kommer i april. Vil du også ha pakke? Meld deg på International Shawl Yarn Swap, da vel!

Nora Sofie fikk en kjole til i romjula, men jeg har ikke lagt den ut før nå. Tenkte jeg skulle vente til den var dampa (og sitter og håper at det skal skje helt av seg selv:), men nå må jeg bare benytte anledningen. Nora Sofie har nemlig fått egen rolle i Rotvollrevyen!

Hun er altså på scenen fredag, søndag og mandag 1900. Kommer du?

Hvor ble det av tia? Jo...
Denne uka hadde vi tolkeovertakelse! Altså, tolkene dro og vi hadde ansvaret for at alle elevene fikk tolking til rett tid og på rett sted! Det var kjempespennende, utfordrende og veldig lærerikt :)

Samtidig er det ikke til å unngå at når man stapper 20 studenter inn på et lite kontor og noen blir syke, så smitter det. Så jeg har også hatt en uke preget av en nese som er vekslende tett og rennende og en generell tung og øm kropp :(

I tillegg er det fullt kjør for Rotvollrevyen. I år er jeg tolkesjef og jobber nå på spreng med å oversette morsomheter til tegnspråk. (Vil du se? Fredag 29. januar kl. 19.00 på Rotvoll:)

Både tolking, revyøving og sykdom er preget av sporadiske pauser, og da blir det selvfølgelig litt strikking :) ENDELIG fikk jeg strikket en lue til meg selv, som jeg virkelig trengte, spesielt når jeg ble syk. Jeg laga en Jacques Costeau--lue til, i Kitten, glitter og Easy.

Tusen takk! Som en del av Awarden skal man skrive 7 ting om seg selv, så her kommer det:

1. Familien er det viktigste i mitt liv

2. Til høsten skal jeg starte min egen nye familie, da jeg gifter meg 25. september

3. Jeg blir (forhåpentligvis) offentlig godkjent tolk og ledsager for døve, døvblinde og døvblitte i juni

4. Jeg hadde 20-årsjubileum i fjor: Jeg har strikket i 21 år

5. Jeg har vekterskolen

6. Jeg er veldig lettskremt og skriker høyt når jeg blir skremt. Det fører til at alle andre blir skremt også

7. Jeg er ekspert på prokrastinering


Som tradisjonen tro, skal Awarden gis videre til 7 andre, disse er:

Juleferien i fjor var tidenes lengste: 9. desember til 10. januar. Og mye av det gikk med til noe jeg liker veldig godt, men ikke har gått gjort så mye de siste åra, nemlig å tilbringe tid med familie.

Første stopp var Molde. Da var jeg også mye sammen med venner, men middag med tremenninger, foreldre og besteforeldre var på programmet og i tillegg fikk vi en gløggfest på låven med mye av den litt mer perifere slekten. Over 20 i alt!

Så var det Oslo. Vi rakk en kjapp førjulsmiddag hos Tante Marit, der Tante Olaug også var.
Vi tok også et kjapt førjulsbesøk til Geirs familie. Vel hjemme fra England hadde vi også en veldig koselig familiemiddag med dem, rett før nyttår.

Julen ble som nevnt tidligere feiret sammen med storesøster og svoger. Det var en veldig spesiell opplevelse, det er sjeldent vi har vært sammen "bare oss" såpass lenge. Vi fikk mange koselige stunder som jeg følte knyttet oss sterkere sammen.

Den aller største familiebegivenheten denne ferien må likevel være Bestefars 90årsdag. 7. januar kjørte vi til Molde igjen for feiring "tre dager til ende". Fredagskveld var det hjemmelaget pizza for de ankomne familiemedlemmer: tanter, søskenbarn i flere generasjoner og kjærester.
Lørdag var det familiefrokost med de samme, og om kvelden var det middag, der det i tillegg kom noen fra min fars side som absolutt hører med i det min tante Marit (fra morssiden) så treffende kaller "storfamilien". Søndag var det brunsj der alt av fjern og nær slekt var velkomne, og jeg møtte igjen slekt jeg ikke har hilst på siden jeg gikk på ungdomsskolen!

Familie har alltid vært viktig for meg. Jeg har ikke en veldig stor slekt, noe som gjør at vi ofte er veldig mange samlet når det først skjer noe, og det setter jeg umåtelig stor pris på.

Siden jeg er en av de yngste i familien har vel min familie alltid vært der. Svært få av dem (bare noen kjærester her og der:) har jeg møtt underveis. Og det er det som er godt å ha i hjertet: selv om vi nå er spredt i forskjellige byer og til og med flere land, så er de alltid der. Det er alltid noen jeg kan regne med hjelper og støtter meg hvis ting blir tunge, og som gleder seg med meg når ting går bra. Det er ikke rart jeg nå sitter og gråter en liten rørt skvett...

Det jeg egentlig prøver å si med denne posten som bare blir lengre og lengre: Kjære familie: Dere er så utrolig viktig for meg!

Hjertelig godt nytt år til alle mine bloggleser, hvem dere nå enn er :)

De første dagene i et nytt tiår har gått rasende fort. Jeg har rydda vekk jula, starta en Internasjona, Garnbytting for over 60 personer og selvfølgelig strikka en del. Nora Sofie har fått et par nye plagg og i kveld gjorde jeg ferdig Januarluen. Nå trenger ikke Geir å fryse på ørene ute i den bitende kulda, og det er han ganske fornøyd med, selv om han egentlig ikke kler lue.

Luen er en Jacques Cousteau- Hat og strikket på pinne 4 i rester av Dale Falk-garn.

Nytt år, nye muligheter.

I fjor høst bestemte jeg meg for å trappe opp på treningen og begynte å gå en del. Rett før jul fikk jeg påvist patellafemoralt smertesyndrom og fikk dermbed beskjed om å dempe gåinga. I tillegg sliter jeg med dårlig rygg og et utpreget kronsik slappfisk-syndrom.

Likevel har jeg satt meg et mål for 2010: Jeg skal gå fra Trondheim til Oslo, fra min dør til kjærestens dør. Ikke på en tur altså, men den sammenlagte distansen på 494 km!

Det høres kanskje lite ut, under en mil i uka i gjennomsnitt, men med vondt kne, 8 ukers praksis, eksamener, bryllup og mye annet på planen er det et realistisk mål tror jeg. Og om jeg kommer frem før fristen, ja, da er det jo bare å snu og gå tilbake.

Hvorfor? Jeg er kjempelat og synes trening er det kjedeligste i verden. Likevel trenger jeg virkelig å bli sterkere og komme bedre i form for å holde ut i yrket jeg snart er ferdig utdannet til. Jeg er motivert for å gjøre endringer som gir meg en sunnere kropp, små skritt om gangen.

Jeg har lagt ut en "turteller" til venstre i bloggen, slik at dere lesere kan følge med på fremgangen :)

Jeg hadde jo egentlig lovet Nora Sofie et nytt antrekk til jul, men på grunn av alle julegavene ble prosjektet satt litt på vent. Da jeg var i England kunne jeg imidlertid endelig sette meg ned med restene og strikke et søtt lite antrekk med potensiale for god julestemning: Serk og julekjole med hjerter på <3 <3 <3

Med to dager igjen av dette tiåret er det på tide å gjøre opp regnskap for året som har gått og gjøre plass til året som kommer.

I år som i fjor gikk Januar med til skolerevyen, hvor jeg var kostymesjef. Årets bragd til revyen "Apropos å komme, kommer du?" var de fem Can Can-kjolene vi brukte mange måneder, meter og fingre på.

I Februar var det "vinterferie" (eller studieuke som det heter på HiST:)som jeg tilbrakte i Oslo og den 18. februar fikk jeg min aller første tatovering, øverst midt på ryggen.

Mars gikk stort sett med til skolearbeid, men jeg hadde også en tur til Oslo for å se min tremenning på Wrestling-show og ha "blind date" med Geir :)

I April var det påske og Geir og jeg møttes i Molde, hvor vi kosa oss med gåturer, god mat og familie. Geir bestemte oss for bryllupslokale "når den dagen skulle komme" :) Vi var også en liten tur i Volda for å besøke Jeanita.

Mai var enbegivenhetsrik måned. Norsk tegnspråk fikk likestilt status med de andre norske språkene! Arbeidsmappen på skolen var innlevert og jeg hadde tid til å treffe vennene mine igjen :) Geir kom opp et par helger, vi lekte turist i (min) egen by og var en del sammen med Quest-folka. Vi hadde grillfest i Huset i Skogen, og jeg feira 17.mai sammen med dem. I tillegg holdt vi overraskelsesavskjedfest for to av lederne i Quest, som skulle dra tilbake til USA.

I pinsa kom Geir for å hente meg til sommerferie i Oslo. Vi kjørte via Molde for å feire bursdager på forhånd, og vi var såvidt innom tante Marita, der det utspilte seg en historisk hendelse: ALLE (7) søskenbarna på samme sted for første gang på 10 år!

Da mai ble til Juni gikk turen til London, hvor vi feiret bursdagen min. Senere hadde vi familieselskap for Geirs side. 19. juni dro jeg opp til Trondheim en liten tur for å delta i feiringen av mine kjære venner Anka & Rune's bryllup.

I Juli gikk årets store arrangement; laiven Slaves, Cotton and Arrogance av stabelen. En uke som Tante Florence Elisabeth Cromwell (født Wingfield) i den Amerikanske borgerkrig, med menn i flotte uniformer og damer i flotte kjoler, og stor dramatikk på alle fronter,"krig, fred, religion og politikk, familie og romantikk" for å si det sånn ;)

August ble den store sosialmåneden i Oslo. Vi var veldig mye sammen med gode venner, og vi var på Tusenfryd TO ganger! Jeg rakk også å være med som leder på komfirmasjonsleir på Knattholmen før turen gikk tilbake til Trondheim for å starte på siste året på HiST.

September var en kjedelig måned, skole skole skole. Da hadde jeg god tid til å glede meg til ettårsdagen til Geir og meg, som jeg dro til Oslo for å feire.

10. oktober feiret vi ettårsdag på Wallmans salonger, der Geir FRIDDE og (selvfølgelig) fikk JA!

21. November var Geir og jeg klare for å jobbe på laiven "Fortidens pust", men endte opp som Fader William Carpenter og Mrs. Susannah Green, antikvar. En dramatisk og spennende dag :)

Desember har vært preget av julestemning. Allerede 10. desember tok jeg juleferie etter å ha deltatt som tolk på julegudstjeneste på skolen. Geir hentet meg i Trondeim og igjen gikk turen innom Molde, hvor vi traff venner og familie for førjulshygge. Julegløgg på nisselåven satte virkelig stemningen.

Vel nede i Oslo brukte vi en uke på å ominnrede leiligheten før vi lot julefreden senke seg på "juksejulaften" 18. desember. Vi spiste en bedre pinnekjøttmiddag og åpnet gaver i en leilighet dekorert med "voksenjulepynt". Vi ville nemlig ikke pakke alle gavene med oss når vi dro for å feire jul i England med min søster og svoger.

22.-27. desember prøvde vi oss altså på engelsk jul. Julenabofest på en engelsk herregård, juleshopping, lammebryst, kalkun, julepudding, minced pais, "marsipan"sukkerkake og uante mengder snacks og snop ga konklusjonen "suksess" for engelsk jul