Tema i min blogg

24. november 2010

"Julegave" fra USA

I går kom en konvolutt som det stod "handle with care" på. Kunne ikke for mitt bare liv huske hva jeg hadde kjøpt denne gangen, så jeg åpna den. Det viste seg å være gaven min fra julebyttingen på Ravelry....ikke at jeg fikk veldig julestemning av den, men garnet var flott i seg selv, det :)

22. november 2010

Jada, jeg strikker

For tiden har jeg på pinnene: log cabin sjal-prototypen og sokker av ymse slag (har bitt i den sure kamelen). I tillegg har jeg jakka til Geir, en lilla vest, en blå jakke og et teppe i dvale. Og en STOR bunke oppskrifter i kø.

Men så har jeg altså gjort ferdig et par ting også! Måtte jo det nå som kulda har krøpet seg nedover til østlandet. Jeg har strikket meg en av disse stadig mer populære "halsene". Jeg ville ha en som ikke var så vid, så jeg fikk den godt oppunder haka, men selv om jeg strikka et ekstra nøste, blir den litt for utringa enda :( Jaja, fin er den lell.

Og så har jeg strikket ferdig prototyopen på Drop Down Gorgeus Shawl/ Sjalet som faller for deg :) Dette er et veldig enkelt, men elegant sjal. Perfekt for nybegynnere som gjerne vil at resultatet skal se komplisert ut ;) Det økes kun med kast, som lager et slags diamantmønster på midten og hullkant i øvre kant. En fin liten rysjekant kan man også lage om man vil. Kos dere!

5. november 2010

Vi er ikke tankelesere

I fjor sommer møtte jeg Magnus. Magnus var en god gammel "koslig kar". Han var ikke den som ropte høyest, og derfor var han også den perfekte fyren å ha en hyggelig, rolig samtale med. Han var veldig oppmerksom og hadde et varmt smil og under samtalene våre følte jeg meg virkelig viktig. På lørdag var Magnus på fest med noen av vennene mine, han var sitt vanlige koselige jeg, og hadde flere av de hyggelige samtalene.

Dere har kanskje allerede merka at jeg snakker om Magnus på en spesiell måte; i fortid.
På tirsdag fikk jeg vite at Magnus hadde valgt å forlate oss.

I kjølvannet av dette har jeg tenkt mange tanker som nok er å se på som klisjé. Men klisjéer oppstår når ting blir sagt mange ganger, og ting blir ofte sagt mange ganger fordi de er viktige!

Mange av de i min næmeste vennekrets har samme forhold til Magnus som meg; de kjente han som den koselig fyren man hadde hyggelige samtaler med, men visste egentlig ikke så mye om ham. Ingen av oss visste hva som rørte seg på innsida. Jeg sitter og tenker på hva som får en "koselig kar" til å føle at det ikke er noen annen vei ut fra mørket enn å gjøre slutt på alt. Og så tenker jeg på det jeg ikke visste, fordi jeg ikke fikk flere sjanser til å bli kjent med ham.

Folk er flinke til å si ting som "husk å fortelle de du er glad i at du er glad i dem". Og med Facebook, gratis sms, ecards og slikt er det blitt lettere og forhåpentligvis lavere terskel for å gjøre holde kontakten med nære og kjære. Men hvis dere er som meg så finnes det så mange mennesker litt fjernere som har påvirket meg, hatt en betydning i mitt liv og som jeg tenker på, men som jeg aldri har fortalt det til.

Derfor vil jeg oppfordre dere som leser dette til å gjøre nettopp dette; Ta opp mobilen, gå gjennom kontaktlista og velg en person som har betydd noe for dere, gjerne en person som du kanskje har mista litt kontakten med, eller som du har tenkt på så mange ganger, men aldri kommet så langt som å kontakte, og send dem en sms. Det trenger ikke å være historien om hva personen har gjort i ditt liv, eller en lang tårevåt og rørende følelseseksplosjon, det kan godt være en kort "hei, ville bare si at jeg tenker på deg" eller et "du er viktig". Alle trenger å høre det og min personlige mening er at det gjerne betyr litt mer når det kommer fra uventet hold.

Gjør det nå! Man tror alltid at man møtes igjen, at man får flere muligheter til å bli bedre kjent (og i de aller aller fleste tilfeller gjør man det), men man vet aldri... Og kanskje, kanskje kan din melding kan tenne et lite lys i en mørk hverdag.

1. november 2010

Hespetre!

Jeg har laget meg en heidundrandes liste på ting jeg vil strikke (42 for å være nøyaktig!), og fikk litt prestasjonsangst. For å utsette oppstarten har jeg satt igang et lenge tilsidesatt prosjekt: å nøste opp alle hespene mine. Hesper har blitt mer og mer vanlig her i Norge og når jeg driver å bytter så mye internasjonalt har det samla seg opp. Nå skal de til pers!

Jeg har såvidt begynt og har allerede blitt inspirert til å faktisk bruke en del av nøstene til ting på listen min :)