Fredag var jeg på show med Team Extreme Vikings. Om du hadde møtt en av disse karene på gata, hadde du nok ikke yppet. SVÆRE, langhåra, skjeggete ekskriminelle som knuser stein og velter biler.
Men innimellom stuntene deler de sine vitnesbyrd og preker så sterkt om Jesus at man er bare nødt til å bli glad...og glad i dem.
Traff også ei jente som ba for ryggen og kneet mitt. Og selv om jeg gikk i høye hæler hele lørdagen, kjente jeg ingenting på søndag! Hvorfor brukte eg høyhælte sko? Jo:
På lørdag 19. juli giftet Vigdis og Fritz Børge seg i Lørenskog Kirke, og holdt påfølgende fest på Liastua. Det var et nydelig bryllup.
Vigdis er min tremenning. Familien har alltid bodd i Oslo, men bestemoren bodde her, så de var alltid her om sommerene da vi var små. Vigdis og jeg fant på mange sprell og hadde mye moro. mmm, gode minner. Selv om vi ikke har sett hverandre så mye de siste årene, har Vigdis alltid betydd mye for meg.
Da bruden kom oppover kirkegulvet var alle helt stille, i ærefrykt over skjønnheten. Brudgommens svoger er prest og holdt en flott vielse med personlig og livlig tale.
Brudeparet ble kjørt bort i en god, gammeldags åpen Citröen (etter at bruden hadde blitt ryddig stappet ned i bagasjerommet:)
Gjestene ble imidlertid fraktet til Liastua i hest og kjerre! På Liastua fikk vi servert nydelig grillmat og kaker. Og det ble holdt mange mange taler. Mange hadde mye morsomt og fint å si om både bruden og brudgommen. Et livlig og morsomt, men samtidig følsomt, ansvarlig og voksent brudepar ble portrettert av familie og venner.
Selv fortalte jeg alle om barndomsminner fra sommerene i Molde, med bading og gulltruser på hodet, før jeg utnevnte brudgommen til Æresmedlem ved ekteskap av Foreningen Naustets Venner og overrekte uniformen, i håp om å lokke ham til Molde for bading, ananasbrus og flere morsomme sprell
Og alle var enige om at det hadde vært en perfekt kveld! (spesielt jeg, da jeg fikk danse med brudgommen :)
Enda bedre ble natten da vi halv fire kom til huset til brudens foreldre, der denne meldingen lå og ventet på meg:
Dominic Elian kom kl. 19.50. FORT. 3885 gram, 51 cm og 36 cm rundt hode. Alt er vel med oss alle :)
Gratulerer så mye med den nye gutten til Siv, Bjørn Erik og Sol Angelica!
Tema i min blogg
Bryllup
(16)
Dype tanker
(23)
Famile/Venner
(33)
Ferie
(4)
Filadelfia
(8)
Foto
(1)
Garnvenner
(35)
Gjennomrydding
(8)
GoK
(3)
Gud
(25)
Laiv
(23)
Norsk Strikkeforum
(12)
Røde dager
(31)
Scrapping
(26)
Shopping
(14)
Strikking
(90)
Søm
(23)
Tegnspråk
(14)
Treningsrapport
(7)
Viktige mennesker
(17)
Årskavalkade
(9)
21. juli 2008
11. juli 2008
Innlegg
I mitt innleg nr. 1000 vil jeg reflektere litt over de siste 9 månedene.
For 9 måneder siden satt jeg og surfet, slik jeg har gjort så mange ganger før og fremdeles gjør ganske ofte.
Jeg fant masse strikkeoppskrifter jeg ikke skjønte, masse bilder av flotte strikketing jeg ville strikke, men ikke fant oppskrift til. Masse garnbutikker, hvem var best? Jeg trengte hjelp av medstrikkere og prøvde å finne dem også.
Jeg fant også forum for ALT; scrapping, hunder, data, musikk, mote, kjendiser, Gud, Buddha og President Bush...men ikke et for strikking. Joda, det var nok mange hobbyforum der, med egen strikkekategori, men jeg følte at strikking hadde for stor plass i livet mitt og for liten plass i forumene.
Så jeg startet mitt eget!
Jeg brukte noen dager på å bygge opp et forum jeg følte jeg kunne presentere for verden. Jeg tenkte at Garnkurven var et godt navn, og nettleverandøren forsikret meg om at det var unikt!
Etter noen dager ble jeg gjort oppmerksom på at det var det ikke. Så jeg byttet. Til Norsk Strikkeforum. Passende og slående!
Medlemmene begynte å komme, ikke så altfor mange i starten, men etterhvert strømmet de inn. Nå har vi i gjennomsnitt 1 nytt om dagen og nærmer oss 300!
Så hvor er vi nå, 9 måneder etter?
Vi har runda 6000 innlegg.
Vi har konkurranser, Strikk med oss og strikkekompis månedlig. Vi har begynt på det første (av mange?) vennskapsteppet. Vi deler oppskrifter og oppskriftskategorien vokser stadig. Vi har to blogger og forhåpentligvis snart en egen hjemmeside.
9 måneder er nesten et fullført svangerskap, men jeg føler at NSF allerede er en krabbende baby på god vei til å bli et løpende barn og etterhvert en sprek voksen :)
Vi inspirerer og veileder hverandre. Vi viser frem det vi lager og lager ting vi blir vist :) Strikkere fra hele lander (og litt over grensen:) har samlet seg og blitt til akkurat det jeg lette etter for 9 måneder siden!
Tusen takk til alle som har gjort og gjør NSF til et flott sted for strikkere å møtes!
Jeg er glad i dere alle sammen! Dere er viktige for meg!
Etiketter:
Norsk Strikkeforum,
Strikking,
Viktige mennesker
1. juli 2008
En fin dag
1. juli er dobbeldag hos oss. Mamma og Pappa har bryllupsdag og storesøsteren min har bursdag:)'
Storesøster bor i Oslo, så det ble ikke noen feiring, men Mamma og Pappa har perlebryllup i år, det er 30 år som rette ektefolk!
Tidligere i dag var jeg i byen og kjøpte blomster fra "oss barna", og de fikk også et av kortene jeg snakket om i en tidligere tråd og en søt liten lysestake med perler på:) Så dro vi til Varden for å spise middag. Mmmm, bacalao!
Mamma og Pappa er selvfølgelig viktige mennesker for meg. Det er dem som har kjent meg lengst. Selv om det selvfølgelig har vært mas, krangling og sure miner gjennom de 24 årene vi har kjent hverandre, har det også vært enda mer god oppdragelse, støtte og hjelp og ikke minst kjærlighet. Jeg vet at jeg alltid kan gå til Mamma og Pappa, og jeg er veldig glade i dem!
Og så må jeg bare vise dere bilde av Pappa og Bestefar. Jeg måtte bare le da jeg så hvor like de var i dag, Pappa er visst blitt en "eldre mann" han også:)
Storesøster bor i Oslo, så det ble ikke noen feiring, men Mamma og Pappa har perlebryllup i år, det er 30 år som rette ektefolk!
Tidligere i dag var jeg i byen og kjøpte blomster fra "oss barna", og de fikk også et av kortene jeg snakket om i en tidligere tråd og en søt liten lysestake med perler på:) Så dro vi til Varden for å spise middag. Mmmm, bacalao!
Mamma og Pappa er selvfølgelig viktige mennesker for meg. Det er dem som har kjent meg lengst. Selv om det selvfølgelig har vært mas, krangling og sure miner gjennom de 24 årene vi har kjent hverandre, har det også vært enda mer god oppdragelse, støtte og hjelp og ikke minst kjærlighet. Jeg vet at jeg alltid kan gå til Mamma og Pappa, og jeg er veldig glade i dem!
Og så må jeg bare vise dere bilde av Pappa og Bestefar. Jeg måtte bare le da jeg så hvor like de var i dag, Pappa er visst blitt en "eldre mann" han også:)
Etiketter:
Bryllup,
Famile/Venner,
Viktige mennesker
Abonner på:
Innlegg (Atom)