God jul!

Julaften er over og dette blir nok en av de bildetunge postene. Det har nemlig vært en perfekt jul!

Den 12. satte jeg meg på nattoget til Oslo hvor jeg tilbragte en uke hos min kjære. Vi koste oss sammen med venner og familier (selv om foreldremøte alltid er litt skummelt:) og hverandre. Vi var i Sandvika og så Bærum Barneteater spille Reisen til Julestjernen. Min kusine Tonje gjorde en praktfull tolkning av heksen, til min store fryd og barnas store skrekk:) Det ble selvfølgelig også befaring av min søsters nye hus. Siden vi skulle feire jul for oss tjuvstarta vi litt; På fredag hadde vi pinnekjøtt og julegaver.

På søndag dro jeg hjem til Molde for nok en julefeiring. Jeg har jobbet litt på Narvesen denne jula og, og det er kjekt å treffe kolleger og stamkunder igjen. Samtidig ble det litt stress, så jeg måtte strikke en julegave natt til lille julaften og sånn. Tantegaven i år var "nøklesokk". (de vakte stor begeistring på julaften)

Da jeg kom hjem, lå det oppvaskkluter og maskemarkører fra USA og ventet på meg, fra swap på Ravelry:) Og jeg klarte ikke vente lenger enn til lille julaften med å åpne julevenninepakken fra NSFs Cecilie... (riktignok etter 00.00) Fire flotte nøster, spennende oppskrifter og søte kuknapper og kumagnet!!! Tusen takk!

Klokka fem ble middagen servert, i år begge sorter: svineribbe og pinnekjøtt med ALT tilbehør. Honnør til kokken! Etterpå ble det pakkeutdeling og alle fikk gaver de var fornøyde med og takknemlig for, til og med Odin:). Jeg......har nesten ikke ord. Jeg fikk MANGE ting jeg ønska meg og i tillegg et par ting jeg bare hadde drømt om å få! Jeg nevner i fleng: Stilig sjal, ullsokker, pysj (som jeg koser meg i nå), elektrisk hodemassør, penispasta, sjokoladefondue (aner noen et tema her?), flotte perlestrikkede hansker, allergikokebok, ring, kugrytekluter, liten kumønstret sengeforlegger og *trommevirvel* på toppen av kransekaka: Anka har malt det kuleste verket noen sinne! Masse små biter som kan settes sammen i de lekreste farger og mønster! Digger det! Av mamma og pappa fikk jeg kuskinn! og Bestefar har faktisk laget den stolen jeg har ønska meg i 4 år! En stol til sokker og tøfler!! Er sååå glad nå og takknemlig for alle gavene folk har kommet på å kjøpe til meg!

Det er kjempeherlig å sitte og tenke tilbake på en sånn koselig julaften. De perfekte gavene er ikke det viktige. Best er det at hele familien var samlet på julaften for første gang på mange år og at vi virkelig har kost oss med god mat og samvær. Håper du har hatt en bra julaften også!

Gaven til Gudrun

I fjor da vi begynte på tegnspråk var vi 55. Vi var så mange at vi ikke hadde oversikt over hverandre og det var flere jeg blandet navn og ansikter på. I år startet vi som 22. Det var mye bedre. Vi fikk raskt et godt miljø og har en god stemning og lav terskel for det meste. Jeg trives skikkelig godt både i grupper og når klassen er samlet.

Det var delte følelser da Gudrun i vår erklærte at hun kom til å forlate oss utover høsten. Trist å miste denne flotte og livlige voksne dama, men nyheten i seg selv var kjempekos: Hun skulle bli mamma igjen! Gutten meldte sin ankomst i november, men er forløpig bare omtalt som "pusegutt" i mangel på et mer solid og permanent navn.

Vi i klassen ville selvfølgelig gi mamma og lillegutt en gave og nå vet jeg at Gudrun har fått gaven sin, så nå kan jeg vise den frem. Flere av oss i klassen har strikket lapper til et flott teppe. Jeg har i tillegg montert og heklet på kant...det tok en hel helg og det blir lenge til jeg gjør det igjen!










Og så sydde jeg en Mei Tai i "guttestoff" så pusegutt kan bli båret trygt og godt. Legg merke til at knappen jeg har pynta med er en hånd :)

Og vinneren er:

Ja, da er tiden for å annonsere vinneren av "Hva heter luen?"-konkurransen min. Jeg fikk inn masse flotte forslag! Mye gikk på dverger og alver, noe jeg egentlig tenkte på selv også. I prosessen kom jeg faktisk på noen egne idèer: Kremmerhus, Tingeling og Alvehatt.

Alle forslagene var var flotte, søte og passende, men desverre måtte jeg velge vekk noen: Dark Elfhat/Mørkalvlue, Fantasygarden, Jane Eyre hat, Emma hat, Tomten hat, Potteryhat, Lystig, Prosit, Minsten, og Blygen, Pacha, Inkalue, Peter Pan, Tusselua, Skumring, Høstløv. Perky, Squire hat/ Væpner lue, Tipp topp

Tusen hjertelig takk for forslagene, alle sammen! Jeg kunne godt ha kalt luene alle disse navnene, men ett utpekte seg og fikk min nysgjerrighet med en gang.

Vinneren av konkurransen er Marit! (lillemeg) og luen skal hete

Andromeda

Andromeda er en samling fragmenter (en slags tåke) utenfor Mars som er formet på denne måten når du ser den fra jorden

Førjulskaos

I dag så jeg frykten i øyet og gikk til KBS. Jeg hadde fått lapp fra posten om at dagslyslampen min var ankommet! Gleder meg til å se om det nå blir lettere å komme seg opp om morran :)

Kjøpesenter på lørdag i førjulstia er ille nok, og i dag viste det seg at det skulle bli enda verre enn vanlig; Da jeg stod i kø på postkontoren (en kø som var rimelig lang) kom denne beskjeden over høytaleren: Ylvis-brødrene er på KBS i dag for å signere sin nye DVD! Da jeg endelig hadde fått pakken min gikk jeg inn i senteret, som var stappfullt! Køen til trappen der Ylivs satt var uendelig, men jeg nøyde meg med å ta et bilde på avstand. Nesten en kjendis-opplevelse!

Fikk ihvertfall bana vei og kjøpt ferdig noen julegaver og litt mat.

Mobilveske med god samvittighet

Joda, det strikkes så pinnene blir varme, men det går en del i julegaver...som ikke kommer her før etter jul ;)

Jeg har imidlertid lyst til å vise dere denne mobilvesken. Jeg fikk en hespe Hacho Merinoull fra Marisol-kolleksjonen som kompispakke på NSF for en stund siden. Fargen i seg selv er nydelig, men garnet ble enda finere da jeg leste mer om det. Deler av inntektene fra salget av garnet går nemlig til å bygge et utdanningssenter i Peru, der alpakkaullen kommer fra! Les mer om det på Du store Alpakka og prosjektets egne sider.

Jeg har også kjøpt merinoull til luen til Richard og digger det! Ikke er det altfor dyrt heller.

Dette er en liten mobilveske strikket av en rest av hespen. Oppskriften på denne og et andre ting å bruke rester på ligger i NSFs oppskriftsblogg, som stadig vokser.

Advent og julestemning

I dag er det første søndag i advent. I går fikk jeg pakke fra mamma, som jeg nesten rev opp. Heldigvis oppdaget jeg i tide at den var merket med "må ikke åpnes før 30.november.

I natt (ja, jeg vet, gå og legg deg!) da jeg hadde bakt brød og laga rekemousse (mer om det senere) satte jeg meg ned ved kjøkkenbordet med nyinnkjøpt lefse med sylte stjålen sennep (jeg fikk lov:) og pakken min. Mmmm..virkelig god julestemning! Selv om jeg innser at det er enda færre dager å gjøre ferdig gavene på!

Kauni i huset

I dag kom en spennende konvolutt. Sjekka posten før jeg gikk på butikken, og lurte veldig på hva som kom. Da jeg kom hjem, rev jeg opp konvolutten. Ta Da! Kauni EQ fra Pillen! I vår nettbaserte garnbyttefest tilbød hun meg en "rest" som var like stort som et vanlig nøste... Nå må jeg bare bestemme meg for hva i all verden jeg skal strikke av dette.....

Konkurranse!

Jeg har strikket disse luene, men vet ikke helt hva jeg skal kalle dem! Før jeg legger ut oppskriften, vil jeg gjerne at luen skal ha et stilig navn. Derfor utlover jeg dusør til den som kan gi luen min det perfekte navnet!

Konkurransen har frist 10.desember og premien er....hemmelig, men veldig flott! (Egner seg for strikkere:)

Service med et smil

Jeg er ganske tradisjonell og folkeskikk og god service en en ting jeg setter stor pris på. Jeg liker bussjåfører som hilser, kassadamer som smiler, mennesker som sier "unnskyld meg" istedenfor å trenge seg forbi og gjør plass på bussen.

Derfor ELSKER jeg Jens Hoff-butikken på KBS. Der er de alltid så hjelpsomme. Det er til og med hyggelig å vente på hjelp fordi jeg vet at de ber meg vente så kunden de holder på med skal få ordentlig service.

For ikke lenge siden var jeg på Jens Hoff på Torget og kjøpte noen nøster Salsa som skulle ut av sortimentet. Jeg surfa litt på Garnstudio sine sider etter oppskrifter som passa til garnet og fant denne. Det kjipe var at jeg hadde 1 nøste for lite.

Jeg stakk innom JH i går og spurte om det fantes mer, men det gjorde det altså ikke....i butikken. Dama bak disken sa imidlertid at hun hadde noen nøster hjemme og ba om nummeret mitt. I dag fikk jeg melding: "Jeg har med meg to nøster Salsa på jobb i dag. Sissel". Er denne dama fantastisk, eller hva? Jeg fikk altså et nøste til! Riktignok ikke helt samme farge, men nære nok. Kan alltids strikke mansjettene i en annen farge, ikke sant. Og for bare 15,-!!! Denne dama fortjener virkelig å bli regnet som et viktig menneske!

Dishcloth swap

Fredag fikk jeg (enda) en pakkelapp. Jeg trodde jeg hadde oversikt (som vanlig) og lurte på hva jeg hadde klart å glemme at jeg hadde bestilt nå. Idag trava jeg bort til posten, sjuk, trøtt og i sluddvær. Postdama fant frem en rimelig stor, firkanta eske og jeg leste på lappen: "dishcloths". WOW! De er ENDELIG her! Jeg meldte meg nemlig på en dishcloth swap på Ravelry for kjempelenge siden og har ikke fått mine lapper enda.

Da jeg kom hjem, rev jeg opp boksen, og i den lå: Tre flotte kluter, garn (!!!!), en morsom tekopp og to bokser te, sammen med et fint kort fra Farrah Frye. Tusen hjertelige takk!


Friday I received a(nother) package notice from the postoffice. I thought I was in control (as usual) and wondered about what I forgot I had orderen this time. Today I walked to the postoffice, not feeling well, tired and in wet weather. The postlady got out a pretty large, square box, and I read the label: "Dishcloths". WOW!!! They're finally here! I signed on to a dishcloth swap at Ravelry ages ago and haven't received mine yet.

When I came back home, I tore the box open and in it was: Three gorgeus cloths, yarn (!!!), a cute teacup and two boxes of tea, along with a card from Farrah Frye. Thank you soooooo much!!

Lifehouse - Everything

Get away/ En tur i skogen

Jeg har vært på nok en "Get-away-weekend" med Students for Christ-gjengen. Vi bodde på Betel Klæbu og hadde en skikkelig avslappende, men samtidig oppvekkende helg ! Vi var ikke så mange, men hadde det kjempefint sammen. Cortney, Brett, Kelly, Gegs, Henrik, Linn, Siri Helen, Ellen og Håkon: Takk for en super helg!

Jeg hadde mange gode opplevelser i helga, men jeg vil fortelle om en spesiell ting Gud ga meg:
I dag våknet jeg kjempetidlig (vi hadde glemt å stille klokka:) og tok meg en tur ut i Guds frie natur (haha). Der fikk jeg en liten påminnelse, kall det gjerne en åpenbaring.
___________________________________________________________________
Livet med Gud er som en tur i skogen en søndagsmorgen.

Jeg kler på meg og går ut Jeg ser veien mot trærne ligge fremfor meg og begynner å gå. Først går veien rett frem ogjeg vet hvor jeg skal gå. Så svinger plutselig veien og jeg aner ikke hva som venter meg, men jeg fortsetter å gå. Rundt svingen deler veien seg, men jeg ser at den ene veien har en port, så jeg fortsetter rett frem.

Jeg blir slått av naturens skjønnhet, men har ingen mulighet til å oppfatte alle småtingene som omringer meg. Veien svinger igjen. Rett frem ser jeg en ås og jeg tenker "Den åsen vil jeg gå opp på". Jeg går til foten av åsen og der er en smal sti som fører direkte til toppen, men den er for bratt og jeg innser at jeg ikke klarer det, så jeg fortsetter på veien rett frem

Etter enda en sving deler veien seg igjen. Jeg bestemmer meg for å gå en litt mer gjengrodd sti. Etter en stund møter jeg en annen port og må gå tilbake. Men man vet jo aldri? Veien går oppover og jeg tenker på å snu og gå tilbake nå.

Da legger jeg merke til en liten sti som fører inn i skogen. Jeg går inn på den, for det virker som om den fører til åsen på en ikke så bratt måte.Jeg går langs stien og oppdager nok en gang at jeg er omgitt av Guds allsidighet. Ikke bare planter og trær, men ulike typer, gamle og unge. Bær, busker og grener, blomster og blader. Her og der finner jeg små hvilesteder, stubber, falne træs, en benk noen har satt opp, steiner.

Stien opp til åsen blir bratt, jeg blir andpusten og hjertet banker, men jeg klarer det. Jeg kommer opp til toppen, snur meg og tar inn utsikten....og jeg innser at jeg besteget en høyere ås enn den jeg først hadde tenkt å gå opp på!

________________________________________________________________

Vi kjenner ikke veien. Vi ser ikke lenger enn til neste sving eller helling. Gud er høyere oppe og ser hele veien, og Han leder oss hvis vi lar han. Av og til møter vi på hinder, men det finnes alltid en måte å komme dit Gud vil på. Og det er ikke alltid målet, men reisen, som gir mer av Ham. Og hvis man lar seg lede av Gud, ender man opp enda høyere enn man trodde man ville klare å komme! Gud er smart, Han har en bedre plan enn oss!

Trykk her for utvidet versjon av teksten, med bibelvers og forklaringer

Årets gullnøste

Avstemningen er over og jeg har vunnet to priser!

Medlemmene på Norsk Strikkeforum har stemt frem Tegnspråkteppet til Årets produkt og Burning feet-sokkene til Årets Strikk med oss :)

Tusen takk til dere som stemte på meg! Gratulerer også til de andre vinnerne, og tusen takk for innsatsen til alle medlemmer som har bidratt med både bidrag og stemmer!

Nattmanøver

17.50: Ørepropper, øreklokker og bind for øynene er på. Jeg er klar for nattmanøver.
18.00: Jeg tar oppvasken. Det går helt fint, tar litt tid å orientere seg mellom vasken og tørkestativet, men jeg får det til. Blir spennende å se om det er rent.
Går ned på rommet for å gå ut med søpla. Ta på skoene og gå ut. Vi har høy dørstokk. Famle seg frem til buskene, gå langs dem til søplekassen, og så tilbake.
Går opp i stua og setter meg ned med strikketøyet. Hører såpass at jeg får med meg at Ina, Marline og Gro Mette sitter der. De ser på Simpson, som i dag har mye musikk. Det er frustrerende å ikke få med seg småpraten.
19.00: Gro Mette vil ha meg med på bensinstasjonen. Ned i gangen igjen, på med sko og jakke og så går vi. Det tar lang tid, eller det føles ihvertfall slik.
20.00: Strikker litt mer, det går greit, helt til jeg mister ei maske. Vanskelig å få den opp igjen på pinnen igjen, men etter hvert er den der.
21.00: Går ned på rommet mitt. Det er stille og mørkt og jeg blir kjempetrøtt. Strikker litt til, men klokka 22.00 legger jeg meg.
Klarer ikke så sovne, har ikke begrep om tid og er desorientert.


08.20: Våkner av vekkerklokka. Går på badet, pusser tenna og renser ansiktet. Det er utfordrende og jeg må føle meg frem, så jeg får tannkrem på fingrene.
Kler på meg, bh'en er en utfordring, men ellers går det greit.
08.45: Inger Lise kommer og henter meg. Vi går til KBS. Der tar vi rulletrapp opp til Lindex for å kjøpe sokker. Ender opp med grå, skråmønstrede knesokker og det går fint å betale med kort. Så "kikker" vi på veske og sko. Vi går ned trappen og møter Merete, som skal filme. Vi kjøper garn til Rikke, og går ned i kjelleren for å se om Nordli har taktile bøker (de har en med kyllingpels) og om nille har høstservietter (bare kjedelige). Vi prøver både rulletrapp og vanlig trapp.

Så går vi opp på kafèen for å spise lunsj. Rundstykke med skinke. Når jeg skal betale, tar kassadama tak i kortet mitt og plasserer det der det skal være. Skikkelig ekkelt, følte meg sååå liten da! Inger Lise er flink til å plassere brettet og beskrive omgivelsene. De andre i klassen er også der og jeg snakker med Siri, som også har kjøpt garn. Maria har visst litt problemer med å spise bagelen sin.
11.00: Jeg kan se og høre igjen! Det er Meretes tur!

Det er frustrerende å ikke kunne orientere seg gjennom syn og hørsel. Og man føler seg liten når man hører folk snakke og le rundt seg uten kunne følge med.

Men det er lettere å skille de ulike smakene fra hverandre, og man kjenner kvaliteten på garnet mye bedre!

P.S: Tusen takk til Rikke (og tolk/ledsager) som kjøpte den perfekte album til meg!

DKD

Døves kulturdager i Stavanger gikk av stabelen i helga, og tolkestudentene fra HiST var selvfølgelig tilstede. Jeg landa i siddisbyen rimelig tidlig fredag formiddag, traff Mariann og tok bussen til Stavanger Forum. Vi sjekka inn i et lekkert businessrom, og gikk ned for å møte massene.....vel, det var ikke så mange som hadde kommet, men jeg satt ihvertfall i T-skjortedisken en stund. På kvelden stod jeg i døra. En bra måte å møte folk på:)

Lørdag starta tidlig. 0915 gikk bussen til Utstein Kloster. En vakker og salig opplevelse. Tenk, der bodde de og levde kun i bønn og tjeneste.
Senere var vi på jakt etter Indisk mat. Vi endte opp på Thairestaurant, men kjekt var det lell. Etterpå var det fest i storsalen. Møtte noen hyggelige mennesker, men formen var desverre ikke helt på topp.

Søndag sov vi lenge, sjekka ut og så vandra jeg rundt i Stavanger en stund. De har søndagsåpen cd-butikk og bibliotek. Og så møtte jeg Siri, Anneli og Yvonne. Vi tok middagen på Dollys og fikk nok mat til å fôre et lite 3.verdensland. Dagen ble lang, men etter en lang stund på flyplassen landa vi endelig i Trondheim igjen. Trøtt, men fornøyd med tegnspråk, møter og lærerike opplevelser:)

Jaget, reddet, forlovet - Fire dager som Karine Eide

Prolog - Jaget
Jeg hadde virkelig trodd jeg kunne sjarmere Gard så jeg fikk jobb på gården til faren hans, men til slutt måtte jeg gi han viljen sin og alt snudde, så jeg tok det jeg fant av gull og penger og stakk. Desverre oppdaget de det raskt og kom etter meg. Heldigvis kom et ras og skilte oss.

Laiv inn - Reddet

Jeg hadde vandret i dagevis, eller nattevis. Siden Gard og hans menn sikkert lette etter meg på dagtid, synes jeg det var best å vandre i skjul av mørket. Nå var det blitt lyst og jeg leita etter en plass å slå leir. Skogen var tett, men plutselig merket jeg antydning til sti, og bestemte meg for å følge den. Jeg gikk litt til, og på enden av stien var en hytte der det røyk i skorsteinen. På verandaen satt en dame i underserk og en diger hund sto på trappen. ”Den er snill, men du bør hilse på den før du går inn” sa hun. Hunden het Niste. Damen het Halkatla og var en av tre søsken som drev Verthuset Svartskogen.

Jeg kom akkurat i tide til frokost. Bakeren Odd serverte utrolig gode, rykende ferske brød. Jeg prøvde å få oversikt over folket der og det viste seg at det stort sett var familiene Svartskogen, Skogsrud, Volden og Torsteingsgård fra bygda. De jeg snakket med fortalte at man ikke skulle gå i skogen når det var mørkt, for det var mange ting der ute. Jeg tenkte ikke noe særlig på det, ingenting var skumlere en Gard og hans menn. Litt etter meg kom en vandrer til, Olaves. Han hadde kommet fra Christiania, men var visst ikke så flink på retning og hadde gått en stor omvei. Siden de andre der var familie og holdt sammen, fikk vi som nykommere straks en god tone, Han virket litt vimsete, men skulle til Nidaros, så jeg tenkte jeg kanskje kunne få overtalt ham til å ta meg med (Jeg hadde vunnet laiven allerede)

Etter frokost ble jeg invitert på Kubbespill. Virkelig moro, deilig å kunne snakke med mennesker og smile igjen. Ulvar, en av to Svartskog-brødre virket stor, sterk og kjekk og jeg pekte han ut som potensiell beskytter. Jeg rakk imidlertid ikke å snakke noe særlig med han, det er mye arbeid å drive vertshus. Even Christensen derimot, var flink i spillet og veldig sjarmerende. Da jeg tok oppvasken etter lunsj (kan aldri skade å få innpass flere steder?) advarte kokken meg om at han var en flørt, men jeg tenkte jeg kunne se forbi det da jeg kun trengte beskyttelse.

(Etter kubbespillet stod det i rykteboka: Karine Eide er ganske sprek når hun lener seg fremover)

Utover ettermiddagen lærte noen av mannfolka meg noen kortspill og plutselig satt jeg der og spilte Utlending mens Even blunka heftig til meg. Jeg er ikke så god på øyekontakt, men beinflørta litt tilbake. (Jeg vant laiven en gang til!) Til middag serverte kokken Tarald flesk og bønner, det har aldri smakt så godt! Det ble mye kortspill den kvelden, men etter hvert var jeg så trøtt at jeg måtte sove.

Jeg var ganske tidlig oppe dagen etter, er jo vant til å gå om natta. Ingenting hadde skjedd den natta, men familien snakket stadig om ting som hadde frosset og rare lyder. Jeg satte meg for å spinne litt ull, hadde ikke hatt så god tid på lenge. Jeg tok frokostopvasken sammen med Even, og han spurte meg om jeg kunne å lese kart. Jeg hadde aldri sett et kart i mitt liv, men grep muligheten og sa ”Jeg er veldig god på å lese kart”. Han hadde nemlig funnet et skattekart og trengte hjelp. Etter oppvasken tok jeg en tur i skogen, det var et vakkert område. Flere ganger i løpet av dagen så jeg Even snakke med Tord og Jonas. Da jeg gikk en tur til nabogården, kom han bort for å snakke med meg. Han inviterte meg med til Hamar og til å dele sølvskatten som lå begravd en plass på gården. Jeg sa ja, det var akkurat det jeg ønsket meg. Jeg hadde tenkt å spørre ham hva han fikk ut av å ta med meg(i rykteboka stod det at han var forelsket i meg), men det rakk jeg aldri. Bare en liten stund senere hørte vi han rope et eller annet i skogen. Vi sprang ut og fant ham liggende ved et tre med et rep rundt halsen. Alt håpet brast, hva skulle jeg gjøre nå? (Hadde jeg tapt laiven?)

Jeg ble sittende på en sten og gruble, for jeg begynte å gå tom for muligheter. Da kom Tarald bort og spurte hvordan det gikk med meg. Han var bare koselig, men trodde nok at jeg hadde følelser for Even og at det var derfor jeg var lei meg. Han beordret meg riktignok til å spise, for det skal nemlig alle gjøre. Jeg tok oppvasken for å slippe alle folka og tenke på noe annet. Tarald kom og klappa meg på ryggen noen ganger. Dagen ble tung. Til middag fikk vi Borsjt. Det kom en masse nye folk, bl.a. den beryktede Kaleb,en skummel snik. Jeg orket ikke å snakke med noen. Tross alle advarsel sprang flere til skogs da det ble mørkt, jeg aner ikke hva de gjorde der. Men ganske sent fant de Kaleb med strupen skåret over. Det var ikke noe fint syn da de bar ham inn i stua. Jeg la meg tidlig den kvelden.

Det resulterte i at jeg var først oppe dagen etter, riktignok etter Odd. Vi ble sittende og prate mens jeg koste med Niste. Det ble lenge til frokost, fordi mange hadde vært sent oppe og sov lenge. Så det ble mye dødtid å gruble på. Etter hvert stod Tarald opp og ble sittende og stryke på meg igjen. Kanske det fantes en til jeg kunne få til å passe på meg? Det ble i hvert fall frokost, og jeg tok selvfølgelig oppvasken. Folk spilte kort og snakket, men jeg hadde grublet så mye at jeg var utslitt. Jeg la meg ned på sofaen og sovnet.

I søvne kom Gard og hans menn springende mot meg, bena mine satt fast i gjørme og de kom nærmere og nærmere. De tok tak i meg og skulle til å skjære over strupen på meg, da jeg våknet og stirret rett inn i Taralds alvorlige øyne. ”Er du våken nå?” Jeg kunne bare nikke. ”Hva drømte du?” ”De kommer og tar meg”. Hvem kommer?” ”Det er ikke viktig”. Jeg klarte ikke å si noe annet, rakk ikke å finne på noe. Noen skulle ha to ord med Tarald, han spurte om han skulle bli, men jeg sa at det trengte han ikke. Jeg gikk ut på grublestenen min igjen. Olaves satt og skrelte poteter, men det gikk rimelig sakte med ham. Jeg trengte noe å tenke på, så jeg hentet en skreller og satte meg for å hjelpe. Poteter til 30 personer tar et kvarter. Jeg vandra rundt i ørske. Et eller annet hadde skjedd på gården, de hadde funnet blod og bestemte at de skulle ha nattevakter. Jeg skulle ihvertfall ikke sove igjen, så jeg meldte meg frivillig. Bare en av mennene turte, Jonas, den svære bølla.

Tarald kom og spurte om jeg kunne hjelpe Odd med å bake, siden han hadde kuttet seg i fingeren. Vi skulle egentlig lage kanelboller, men siden ovnen var liten bestemte vi oss for å lage kanelstang. Etter en liten stund sa Odd at jeg måtte komme og se. Han humret og det var veldig uvanlig for Odd, men jeg skjønte det da jeg kom til kjøkkenet. Bollen hadde nemlig blitt en klatrebolle, nesten større en plata. Jaja, mer til alle.

Jeg gikk ut igjen. Akkurat da kom noen og sa at Jonas hadde svimeslått Tord og tatt kona hans. Alle gikk selvfølgelig ut for å finne henne og fakke skurken. Jeg ga blaffen.

Etter en stund ble det lunsj, den var litt forsinket pga. alt oppstyret. Tarald var irritert fordi folk fant på slike ting i lunsjen. Da folk endelig begynte å komme ble det ropt i skogen igjen, etter husbonden Bjørnar. Tarald brølte ”Nei, det er lunsj, kom og spis” og mange andre ting, men de fortsatte å rope. Så kom Odd gående med Jonas foran seg og sverdet rettet mot ham. Der på gårdsplassen ble jonas henrettet i en kamp om liv og død. Det var grusomt, men jeg kunne bare stirre, og tenke at dette kom til å skje med meg så snart Gards menn kom. Jeg mista appetitten og ble stående og stirre. Tarald kom bort og spurte om det gikk bra. Alt jeg kunne si ”Det er snart min tur” Han sa ”neida, men nå er det mat” Jeg var ikke sulten, men han snudde meg rundt og dytte meg inn til matbordet. Jeg tok en skive og pressa ned noen biter, men kjente angsten og gråten presse på. Jeg måtte ut. Jeg gikk ut på trappen og tok et par skritt. Tarald sa ”Karine?” Jeg tok to skritt til. Han brummet ”Karine?” med litt høyere stemme. To til. ”KARINE!” Nå var han sint. Jeg måtte bare løpe. ”Helvetes kvinnfolk” Så hadde jeg ødelagt det også. Etter å ha løpt halvveis inn i skogen kasta jeg meg ned på en tue og gråt. Så kom Tarald, han hadde faktisk fulgt etter meg. ”Hva er det som skjer?” Hva skulle jeg gjøre?

Jeg fikk stotret frem en historie som ikke var så langt fra sannheten, at jeg ble jaget fordi sønnen på gården jeg jobbet på ikke hadde fått viljen sin med meg og hadde fortalt ting om meg til familien. Han lovte at han skulle passe på meg, og han hadde også en avtale med en fyr der som hadde vært frontmann i England. Endelig hadde jeg funnet trygghet. Han klappet meg på hånden og da vi reiste oss, klemte han meg. Jeg ble kjempeforvirra. Hva slags forhold har vi nå egentlig? Far/datter, storebror, flørt? Og hva har han å vinne på hjelpe meg? Jaja, vi får ta det som det kommer. Alt ble i hvert fall mye bedre. Jeg hjalp til med middagen, steik og poteter, og vi klemte stadig på kjøkkenet den ettermiddagen. God tone på kjøkkenet, tenkte jeg, det er jo bra. (Jeg hadde vunnet laiven igjen)

Forlovet

Kjøtt, steik og poteter lager mye oppvask og vi grudde oss veldig. Vi hadde prøvd å finne noen som ville gjøre det, men ingen ville melde seg frivillig. Plutselig ble vi allikevel sendt ut av kjøkkenet av Kajsa og Olaves. Jaja, en kveld fri er jo greit. Vi ble stående i gangen og klemme litt. Så kom Ulvar og det var da Tarald sa ”jeg kommer nok til å fri snart, ja”. Alt stoppet i meg. Ulvar gikk og plutselig stod Tarald på kne foran meg. ”Karine, vil du gifte deg med meg?”……………………………………………”Ja”. Vi stod der en stund og kysset og klemte og smilte og sa ting jeg ikke husker . Så sa han ”Vi må si det til alle!” Jeg hadde jo akkurat innsett hva han egentlig følte for meg, så det kom brått på, og jeg var ganske pinlig berørt da det ble annonsert bryllup. Men kvelden ble fantastisk, vi satt i hverandres armer og jeg visste at jeg hadde vunnet alt!, Timene gikk, og plutselig sprang alle av gårde til skogen. Det ble snakket om huldrer og menneskeofring og alle var hysteriske og oppspilte. Vi to ga blaffen, vi satt i sofaen og så inn i peisen. Vi hørte masse hyling og skriking i skogen, men så bare hverandre. Så kom alle inn igjen og taklyset ble tent. Laiv ut

Laiv ut - Prolog

Det skjedde jo en umasse andre fantastiske ting også, men dette er hovedtrekkene ved Karine Eides fire dramatiske dager på Svartskogen.

Takk til Karita, Eirik og Torgeir, som har skapt en fantastisk verden

Takk til Olaves/Andreas, som ga så god stemning

Takk til alle andre som også gjorde laiven bra ved å faktisk spille gode roller

Takk til Even/Martin som ville redde meg

Takk til Odd/Ricard for godt brød og god underholdning ved matbordet. Falturilturaltura.

Og sist, men ikke minst: Takk til Tarald/Geir for perfekt mat, perfekt spill og perfekt tid etter laiven.

Amor Fati av Andrè Bjerke

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

Strikking i sommer

Huff, jeg ser at jeg ikke har postet noe strikking på over 2 måneder og generelt sett fint lite den siste tiden.

I sommer gikk mye av tiden til jobbing, men noe fikk jeg da strikka. En del strikketid har gått med til lappene til NSFs vennskapsteppe, men jeg har også gjort ferdig noen andre prosjekter.

Jeg har blant annet strikket to huldresjal. Det blir nok et til for å perfeksjonere designet og muligens få til å skrive ned oppskrifet. Selv om jeg finne flere og flere oppskrifter som ligner, er det nok et eller annet som skiller dem.

Jeg har også strikket noen ting til månedens tema. Til brudgommen til tremenningen min strikket jeg denne lille saken ;) Til fadderuka strikket jeg denne kameravesken.
















Fadderuka, ja. Det var det som tok mesteparten av tiden min i august.
QUAK! er fadderuka for HisT og verdens beste førsteinntrykk. Jeg var hovedfadder for tegnspråkstudentene. Anka var også med, hun var bare fadder :) Sammen hadde vi det gøy med studentene da vi gjorde dem døve, blinde og stumme og fikk dem til å hente ting :)

I tillegg hadde vi en flott immatrikulering på Erkebispegården, morsomme rebusløp, knalldag der en hel gate var stengt av for oss og bandene, og en herlig avslutning med ball på Ricks!


Midt i all QUAK!ingen flytta Thomas ut og jeg fikk nytt rom! Rommet var nesten dobbelt så stort som mitt forrige rom OG det har det Thomas kalte "kottet", som er ENDA ET rom som er nesten like stort som mitt forrige rom! Jeg har altså MASSE MASSE plass og EGET hobbyrom! Wohooo!

Nå er vi helt nytt klintell i HiS! Meg, Vibeke, Brynjar, Erlend, Ina, Marline og Pixi utgjør en flott kombinasjon av mennesker (og katt)

Kuuuuule meg!

De som kjenner meg, vet at jeg lider av kugalskap.

Jeg ELSKER ku! Alt som er kumønstret står på ønskelista og havner som regel i handlekorga.

Det begynte på folkehøyskolen. Av en eller annen grunn hadde jeg plutselig lagt elsk på kuflekker. Jeg sydde kukostymer til hele korridoren vår til kanonballcupen og laget vårt het "Coward Power", fordi vi var 15 musikere og håndarbeidere blant en skole full av idrettsmennesker. Vi vant ikke cupen, men fikk premie for beste kostyme :)

Etter det har jeg bare hatt en ting for kuer. (Ja, det heter kuer. Kyr er de tingene som er store og triste og står utenfor vinduet mitt og sier MØ!, men kuer er kumønstrede ting i flertall....nemlig)

Nå har jeg kusengetøy, kubilder på veggen, flere kunøkkelringer (det holder nå), kusko, kukopper, kulampe og en del kupynteting. Mitt store ønske er kuskinn på gulvet og den kupuffen fra IKEA.

Min favoritt kuting er denne stilen:
__________________________________________________
Historien om Kua.

Kua er et husdyr... Men den kommer også utenfor huset. Og den lever ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø. Men det bestemmer den ikke selv.

Kua har syv sider... Den øverste siden - Den nederste siden - Den forreste siden - Den bakerste siden - Den ene siden - Den andre siden - Og den innvendige siden.

På den fremste siden sitter hodet... Og det er fordi hornene skal ha noe å sitte fast på. Hornene er av horn å er bare til pynt. De kan ikke bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.

Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer.
Kuas munn kalles mule. Det er nok fordi den sier muuhh.

På den bakerste siden sitter halen... Den bruker den til å jage vekk fluer med, Så de ikke faller ned i melka å drukner.

På den øverste siden - Og den ene siden - Og den andre siden er det kun hår... Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua heter kulør.

Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når budeia åpner kranene så renner melka ut. Når det tordner så blir melka sur... men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.

Kua har fire ben... De heter ku-ben, De kan også brukes til å trekke ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den alltid to ganger.

De fete kuene lager helmelk, Og når kua har dårlig mage lager den ost. I osten er det hull, Men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke lært ennå.

Kua har god luktesans... Vi kan lukte den på lang avstand.

Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, Og det gjør kuas mann også. Oksen lager ikke melk å er derfor ikke et pattedyr.

Den som kommer å henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet, man heller melka på pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt til snekkeren. Det kalles gjenbruk.


Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig godt.

Lærerens kommentar: Jeg har aldri lest noe lignende

Poppeloppetur til Europakonferansen

Nå har jeg fått alle bildene og litt tid til å fordøye opplevelsene, så det er på tide å fortelle dere om turen vår til Uppsala og Europakonferansen.

Europakonferansen var hovedgrunnen til at vi satte oss i minibussen til Ingrid og Monica 06.45 søndag 27.august. 17 timer etterpå var vi i värkmestergatan, der vi hadde leid en leilighet vi skulle okkupere en ukes tid.Etter at eieren omstendelig hadde forklart Monica hva "sophus" og "tvättstuga" er, dro de sin vei og vi hadde stedet for oss selv. Slitne som vi var, ble det rett i seng.

Mandag: Da vi våkna, gikk vi aller først til Ica for å kjøpe frokost. (Etter at Monica hadde klart å tette doen. Takk til personalet som lot oss låne deres do!) Der oppdaga jeg den første tingen som skulle prege uken: Päron dryck! På denne flotte blodtypedietten jeg går på, er det nemlig ikke lov til å drikke eple, appelsin og andre ting jeg er glad i, så pære er et utmerket alternativ. Jeg har hamstra med meg :)Etter frokost kjørte vi en liten tur til Gränby Center, og etterpå ble jeg skysset til Livets ord, hvor jeg traf...Elin! Så kjekt å se henne igjen! Vi gikk på Helping Hand, menighetens egen bruktbutikk, og jeg fant garnhjørnet :) og verdens beste sko: tresko. Etter en stund kom Ingrid og Monica og tok meg med hjem igjen.

På kvelden holdt Mattew Barnett en flott preken rundt "sangen om ditt liv"

Her kommer en annen underbar ting med denne uken. Livets ord har tecktolkning av alle sine møter! Jeg fikk snakke med en av de hyggelige og utrolig dyktige tolkene, og jeg fikk sitte på andre rekke bak noen veldig trivelige døve og se møtet tolket! Jeg ble overrasket over hvor likt svensk og norsk tegnspråk er, jeg forstod utrolig mye. Og i et lokale der lydnivået ofte kan bli høyt (spesielt når predikanten er god:) var det faktiskt hjelpsomt av og til. Det var også artig å se at de ordene jeg ikke forsto på svensk, fikk jeg hjelp på tegnspråk:)

Tirsdag: Shoppedag. Vi starta på Gränby Center, der vi kjøpte noen "nødvendigheter" (du vet, klær og sånn:) Det ble kun en kort tur der, for vi hadde nemlig en avtale for å flytte bagasjen til Monica inn i huset hun skal bo i i år, mens hun går på Livets Ord Bibelskole. Etterpå dro vi inn til Uppsala sentrum og spiste en nydelig lunsj på en koselig liten kafè. Det var veldig artig å oppdage at hele Uppsala visste om konferansen og var så positivt innstilt til alle menneskene som raste inn i byen. Etterpå ble det nok litt shopping, ja. Vi fant en stoffbutikk med Rea, der de solgte stoff til kilopris!På kvelden preket Phil Pringle om å gi rom for Gud i livet.

Onsdag: Badedag. Vi dro til Fyrishov for en opplevelse jeg bare kan beskrive som barnslig tilfredstillende: Äventyrbad! Stømmer, vannsklier, krokodiller, fontener og sol! 3 timer i bløtt og så dro vi til Java, en liten kinesisk restaurant, der jeg selvfølgelig spiste sushi. Man blir rimelig slapp av bading og sushi, så etterpå ble det god siesta på sofaen.På Livets Ord var det Israeldag og Hans Weibrocht preket om små mennesker som gjør store ting gjennom Jesus.

Torsdag: shoppingdag 2. Vi dro til Uppsala sentrum for å shoppe mer. Det var mye Rea, og vi kom hjem med klær og enda flere par sko. Skopunkten er et fantastisk fenomen. Man kan si at skohyllene i gangen var rimelig fulle, med tre jenter med sko til enhver anledning og antrekk. Vi fant også garnhimmelen: Yll og Tyll!

Det var John Beveres tur i dag. Han holdt en engasjert preken om "Gud spesialbygde hus". Det var litt vanskelig å forstå det han sa, ikke pga. språket, men pga. det veldig tunge budskapet, men jeg gikk til rådgivningsteltet dagen etter og fikk snakke med den hyggelige norske pastoren Remy, og da ble alt litt klarere. Gud virker i min vilje:)

Fredag: Jentene dro til badeland med søskenbarnet sitt, men jeg trengte en dag på sofaen. Det var innmari godt å slappe av litt; shopping, sterke møter og jentefjas tar knekken på den sterkeste og jeg ville være klar for resten av dagen.
Etterpå kjørte vi ut av byen og inn i skauen for å besøke Elin og Finn Jørgen! Kjempekoslig leilighet, med strikkekorg ved sofaen :) vi fikk servert en herlig "køttfärssoppa" og hadde det riktig moro på en veldig ergonomisk korrekt lekeplass.

Kong Hee talte på kveldsmøtet, om misjonering og det å være en tjener. Fantastisk sterkt budskap, men bedre skulle det bli
Joakim Lundquist aka. Jokke entret scenen for å holde nattmøte for ungdommen. Han leder Ny Generasjon i Sverige og fortalte oss noen gripende historier om ting som skjer i de svenske skolene. Han rørte virkelig ved meg da han sa at "Vi er kallad at høja den goripande volymen".

Lørdag: Turen går mot slutten, og dette var "sistelitendagen". Vi dro til Gränby Center igjen og handla på Granitt, så dro vi til IKEA, det var ikke så ulikt den norske, men prisene er jo lavere;)

Selveste Ulf Ekman entrer scenen for å holde sin preken på kveldsmøte og holdt en sjelerystende tale om selveste Den Hellige Ånd. Halleluja.

Søndag: Vi bestemte oss for å utsette utreisen til etter søndagsmøtet og det var bra. Robert Ekh holdt en rørende sterk preken om Bibelens syn på sex. Jeg tror alle i den salen vokste litt ekstra den dagen. Etterpå fikk vi feire nattverd sammen. En herlig avslutning på en enda herligere tur. Så vendte vi snuten på bussen hjem (trodde vi) og kjørte av gårde. Etter en liten stund skjønte vi at vi kjørte feil vei, og måtte snu. 16 timer etterpå, klokka 0530, landet vi i Molde igjen. Og alle var enige om at det hadde vært en flott tur.

Jeg må vel ta med noen interne "haiglaigts": Det har vært så utrolig herlig å være på ordentlig jentetur, med rotete bil, sko overalt, bab i ansiktet, poppeloppe, og ikke minst en umasse potosesjons! Tusen takk for turen, jenter!Monica lærte et morsomt ord i bilen på vei ned: Hink, som betyr bøtte. pinkhink ble en del av det litt barnslige vokabularet vårt den uken.

Da vi fikat i Karlstad på vei inn i Sverige, lærte Monica enda et morsomt ord: Bajamaja.Det er det svenske ordet for sånn festivaldo. Det ble ekstra morsomt da hun klarte å tette doen mandagsmorgen...og jeg klarte å fikse det på 2 sekunder etter at hun hadde strevd i timevis med det.

Det synes å være en bra uke for Monica og ord. Siden hun ikke er så altfor stiv i svensk (forløpig) var det rasende festlig å høre henne fortelle den fortvilende historien om da hun skulle betale med kort og mannen bak disken spurte om hun skulle ha "poppeloppe". "I skjøntikje kaan mænte i, poppeloppe?!?!?". Da jeg forsiktig ymtet frampå om at "er du sikker på han ikke sa "på beloppet?" kunne du bokstavelig talt se lysene gå på!

__________________________________________________________________

Tid for Viktige mennesker og det sier vel seg selv hvem det handler om denne uken: Ingrid og MonicaJeg traff Ingrid da jeg begynte å gå på Sion som 16-åring. Ingrid er to år yngre enn meg, men det har jeg aldri virkelig tenkt over. Ingrid er selvstendig og moden og veldig veldig klok. Det er kjekt å alltid kunne snakke med henne om de dype tingene, hun har et herlig positivt og vist syn på det meste. Vi hadde ikke så altfor mye kontakt før sommeren 2006. Etter det har vi utnyttet enhver anledning til å treffes. Jeg er blitt fast kunde i butikken hun jobber i og etter denne turen blir det vel enda mer, selv om vi bor i forskjellig by.

Monica ble liksom litt med på lasset i fjor sommer da jeg hang med Ingrid, og nå har jeg adoptert henne som min egen lille søster. Hun er nok en smule mer uorganisert enn sin store søster ("oisann"!) men bare rett igjennom herlig. Det er umulig å ikke bli glad i disse jentene.

Ingrid og Monica, dere er like viktige for meg som en stekt kylling. Takk for poppeloppetur! *smask*

En begivenhetsrik helg

Fredag var jeg på show med Team Extreme Vikings. Om du hadde møtt en av disse karene på gata, hadde du nok ikke yppet. SVÆRE, langhåra, skjeggete ekskriminelle som knuser stein og velter biler.

Men innimellom stuntene deler de sine vitnesbyrd og preker så sterkt om Jesus at man er bare nødt til å bli glad...og glad i dem.

Traff også ei jente som ba for ryggen og kneet mitt. Og selv om jeg gikk i høye hæler hele lørdagen, kjente jeg ingenting på søndag! Hvorfor brukte eg høyhælte sko? Jo:


På lørdag 19. juli giftet Vigdis og Fritz Børge seg i Lørenskog Kirke, og holdt påfølgende fest på Liastua. Det var et nydelig bryllup.

Vigdis er min tremenning. Familien har alltid bodd i Oslo, men bestemoren bodde her, så de var alltid her om sommerene da vi var små. Vigdis og jeg fant på mange sprell og hadde mye moro. mmm, gode minner. Selv om vi ikke har sett hverandre så mye de siste årene, har Vigdis alltid betydd mye for meg.

Da bruden kom oppover kirkegulvet var alle helt stille, i ærefrykt over skjønnheten. Brudgommens svoger er prest og holdt en flott vielse med personlig og livlig tale.

Brudeparet ble kjørt bort i en god, gammeldags åpen Citröen (etter at bruden hadde blitt ryddig stappet ned i bagasjerommet:)

Gjestene ble imidlertid fraktet til Liastua i hest og kjerre! På Liastua fikk vi servert nydelig grillmat og kaker. Og det ble holdt mange mange taler. Mange hadde mye morsomt og fint å si om både bruden og brudgommen. Et livlig og morsomt, men samtidig følsomt, ansvarlig og voksent brudepar ble portrettert av familie og venner.

Selv fortalte jeg alle om barndomsminner fra sommerene i Molde, med bading og gulltruser på hodet, før jeg utnevnte brudgommen til Æresmedlem ved ekteskap av Foreningen Naustets Venner og overrekte uniformen, i håp om å lokke ham til Molde for bading, ananasbrus og flere morsomme sprell

Og alle var enige om at det hadde vært en perfekt kveld! (spesielt jeg, da jeg fikk danse med brudgommen :)

Enda bedre ble natten da vi halv fire kom til huset til brudens foreldre, der denne meldingen lå og ventet på meg:
Dominic Elian kom kl. 19.50. FORT. 3885 gram, 51 cm og 36 cm rundt hode. Alt er vel med oss alle :)

Gratulerer så mye med den nye gutten til Siv, Bjørn Erik og Sol Angelica!

Innlegg

I mitt innleg nr. 1000 vil jeg reflektere litt over de siste 9 månedene.

For 9 måneder siden satt jeg og surfet, slik jeg har gjort så mange ganger før og fremdeles gjør ganske ofte.

Jeg fant masse strikkeoppskrifter jeg ikke skjønte, masse bilder av flotte strikketing jeg ville strikke, men ikke fant oppskrift til. Masse garnbutikker, hvem var best? Jeg trengte hjelp av medstrikkere og prøvde å finne dem også.

Jeg fant også forum for ALT; scrapping, hunder, data, musikk, mote, kjendiser, Gud, Buddha og President Bush...men ikke et for strikking. Joda, det var nok mange hobbyforum der, med egen strikkekategori, men jeg følte at strikking hadde for stor plass i livet mitt og for liten plass i forumene.

Så jeg startet mitt eget!

Jeg brukte noen dager på å bygge opp et forum jeg følte jeg kunne presentere for verden. Jeg tenkte at Garnkurven var et godt navn, og nettleverandøren forsikret meg om at det var unikt!

Etter noen dager ble jeg gjort oppmerksom på at det var det ikke. Så jeg byttet. Til Norsk Strikkeforum. Passende og slående!

Medlemmene begynte å komme, ikke så altfor mange i starten, men etterhvert strømmet de inn. Nå har vi i gjennomsnitt 1 nytt om dagen og nærmer oss 300!

Så hvor er vi nå, 9 måneder etter?

Vi har runda 6000 innlegg.

Vi har konkurranser, Strikk med oss og strikkekompis månedlig. Vi har begynt på det første (av mange?) vennskapsteppet. Vi deler oppskrifter og oppskriftskategorien vokser stadig. Vi har to blogger og forhåpentligvis snart en egen hjemmeside.

9 måneder er nesten et fullført svangerskap, men jeg føler at NSF allerede er en krabbende baby på god vei til å bli et løpende barn og etterhvert en sprek voksen :)

Vi inspirerer og veileder hverandre. Vi viser frem det vi lager og lager ting vi blir vist :) Strikkere fra hele lander (og litt over grensen:) har samlet seg og blitt til akkurat det jeg lette etter for 9 måneder siden!

Tusen takk til alle som har gjort og gjør NSF til et flott sted for strikkere å møtes!

Jeg er glad i dere alle sammen! Dere er viktige for meg!

En fin dag

1. juli er dobbeldag hos oss. Mamma og Pappa har bryllupsdag og storesøsteren min har bursdag:)'

Storesøster bor i Oslo, så det ble ikke noen feiring, men Mamma og Pappa har perlebryllup i år, det er 30 år som rette ektefolk!

Tidligere i dag var jeg i byen og kjøpte blomster fra "oss barna", og de fikk også et av kortene jeg snakket om i en tidligere tråd og en søt liten lysestake med perler på:) Så dro vi til Varden for å spise middag. Mmmm, bacalao!

Mamma og Pappa er selvfølgelig viktige mennesker for meg. Det er dem som har kjent meg lengst. Selv om det selvfølgelig har vært mas, krangling og sure miner gjennom de 24 årene vi har kjent hverandre, har det også vært enda mer god oppdragelse, støtte og hjelp og ikke minst kjærlighet. Jeg vet at jeg alltid kan gå til Mamma og Pappa, og jeg er veldig glade i dem!


Og så må jeg bare vise dere bilde av Pappa og Bestefar. Jeg måtte bare le da jeg så hvor like de var i dag, Pappa er visst blitt en "eldre mann" han også:)

Viktige mennesker: Hilde og Kristina + filosofi

I går kjørte jeg og Kristina avgårde for å besøke Hilde i Tomrefjorden. Etter en liten svipptur innom Sjøholt (Geografiks tilbakestående? Ja!) ankom vi det røde huset for en dag med koselig prat, deilig pizza, masse snop, lek med Luckas og film. Det var en kjempefin dag, og det satte tankene i gang.
Jeg traff disse to jentene såvidt sammen med "Sion-gjengen" på slutten av ungdomskolen, men ble venniner med dem da vi begynte på grunnkurs formgiving sammen på Kviltorp høsten 2000. Hilde og jeg i samme klasse og Kristina i en annen.

Disse to jentene gikk på Sion og var med i dansegruppen A2J. Jeg begynte også å gå litt på Sion, og etterhvert fortalte de at dansegruppen muligens ville oppløses fordi lederne og mange av medlemmene var blitt så gamle at de skulle flytte fra byen. Jeg hadde alltid hatt en lidenskap for dans, og endelig var muligheten her! Jeg sa "hvis dere fortsetter, skal jeg ta over ledelsen". Slik ble jeg koreograf, insktruktør og leder i dansegruppen A2J. Jeg laga mange danser og de lærte meg noen av de "gode, gamle". I begynnelsen danset vi nok mest i kjelleren på Sion, men de to siste årene laget vi faktisk to danseshow sammen, deltok på åpningen av Bjørnsonhuset OG UKM!

Jeg hadde nok litt større ambisjoner enn disse jentene og perfeksjonist som jeg er, drev jeg dem nok til vanvidd til tider med mine krav om nøyaktighet:)

Året etter grunnkurs begynte jeg på musikklinja, mens de fortsatte på tegning, form, farge, men vi var mye sammen utenom øvelsene også og filmkvelder, teltturer, overraskelsesfester og mange andre festligheter la grunnlaget for det jeg vet vil være livslange vennskap. Etterhvert ble vi alle så gamle at vi flytta i hver vår retning. Hilde bor nå i Tomrefjorden med mann og to barn og Kristina tar siste året av en kunst- og håndbverkslærerutdanning i Notodden, men vi prøver alltid å treffes når vi er i samme by, til jul, påske og sommerferie.

Jeg vet at de alltid kommer til å være i hjertet mitt og tankene mine og de vil alltid være viktig for meg!

Selv om vi har like mange ulikheter som likheter, finner vi alltid noe å snakke om. Vi har både dype og ikke fullt så dype samtaler.

Hilde og Kristina, dere er viktige for meg!
__________________________________________________________-
I kveld kom Spinnvill på msn og spurte om jeg kunne lese gjennom et blogginnlegg for henne. Det var som å se seg i speilet. Innlegget handler om frykt for ensomhet. Jeg merker det veldig godt. Vennene mine får kjærester, gifter seg og får barn, mens jeg egentlig bare sover og går på skolen. Om 10 år, hvordan ser livet mitt ut da? Er jeg femte hjul på vogna? Vil jeg fremdeles kunne treffe vennene mine hver ferie, eller må vi avtale en kaffekopp måneder i forveien for å få fri fra mann og barn?

Endelig!!! Tegnspråk blir offisielt språk

På NRKs sider erklæres det at
Norsk Tegnspråk endelig blir gjort offisielt!

Språkmeldingen regjeringen legger frem for Stortinget i morgen, bekrefter den historiske seieren for tegnspråkbrukere.

- Vi fått gjennombrudd for en av våre største og viktigste kampsaker. Nå må vi hente frem champagneflasken fra kjøleskapet, sier generalsekretær Pål Richard Peterson i Døveforbundet.

Han jubler etter det historiske forslaget som gir tegnspråk fullverdig status som språk.

- Vi konkluderer med noen viktige ting. At tegnspråk er et fullverdig språk, at det er et fullverdig kulturspråk, og et fullverdig norsk språk, sier Wegard Harsvik, statssekretær i Kulturdepartementet.

Det vil i tillegg komme på plass en egen tegnspråkkonsulent i Språkrådet som lenge har vært etterlyst. Og fra nå av er det Språkrådet som får det formelle ansvaret for å utvikle tegnspråk.

- Vi kommer til å sørge for at tegnspråk blir forankret i den offisielle norske språkloven. Dermed gir vi tegnspråk den offisielle statusen som mange har etterlyst, sier Harsvik.

- Når staten sier de ønsker å likestille talte og tegnede ord, så styrker det hver enkelts selvfølelse og selvbilde. Vi tror dette vil bety mye for hver enkelt døve, forteller Pål Richard:

---------------------------------------------------------------------------------------------
Litt trist er det jo at jeg fikk vite det fra signaturen til Amita og Kristian på msn, og at NRK, som eneste medium, hadde kun en liten notis. Rart å tenke på i forhold til all oppmerksomheten den nye ekteskapsloven fikk

Sommerferie

Ja, jeg er i Molde og jobber en del. Blir ikke så mye energi til overs til andre ting, desverre. Strikkingen er nesten helt på pause. I dag har jeg imidlertid scrappet 4 sider og laget 2 kort

















Kortene kommer senere, må vente til jeg har gitt dem vekk:)

If you die tomorrow, I would cry
I would cry because I didn't get to tell you
that you made a difference in my life
If you died tomorrow I would cry

So now I tell you that you have a special place
in the timeline of my life and in my heart
I remember you and what you did to get there
You have a special place in my life

________________________________________________

Jeg er en av de mennenskene som husker alle, men som ingen husker. Når jeg treffer folk 10 år etter, og sier "neimen, HEI!", da ser de rart på meg og jeg må forklare: "du gikk i klassen under meg på barneskolen". Jeg bare er sånn, ansikter sitter fast i hodet mitt.

Facebook er et festlig konsept, der du er "venner" med en umasse folk du aldri har snakka med. Jeg har også de "vennene", jeg har masse folk på listen jeg aldri ville kalt venner, men jeg husker faktisk hver og en på listen min.

Alle jeg har gått på skole med (Kviltorp, Bergmo, Kviltorp, Molde, Fredly, NLA, HiST), alle jeg har jobba med (Jysk, Bakeriet, Nakken, Vaskeriet, Hjemmehjelpa, Narvesen), alle jeg har vært i menighet med (Siongjengen, SubUrban), alle jeg har vært på LAIV og LAN med, alle jeg har vært på forum med (Scrapping, NSF, Nettby), alle dere jeg har snakke med, både av og på nett, jeg husker dere og dere utgjorde en forskjell i livet mitt!

Bulgaria 3. - 11. juni

Tirsdag - avreise
Mamma og jeg tok morgenflyet fra Molde. Vi møtte Karianne på Gardemoen. Etter 8 timers venting og 3 passkontroller, fikk mamma, som siste person i ombordstigningen, beskjed om at passet hennes ikke var gyldig lenge nok etter ankomst. Hun fikk 20 minutter på å springe til politiet i ankomsthallen og helt tilbake til utgangen. Det var nervepirrende minutter, vi måtte ta stilling til om vi skulle dra hvis mamma ikke rakk det. Heldigvis kom hun i aller siste sekund, hesblesende og rimelig lettet.

Vi ankom Bulgaria litt før 2200 lokal tid og ble skysset med buss til Sunny Beach og hotellet Blue Bay. Der hadde de rota med bestillingen vår, så det tok litt tid før vi fikk to-roms leilighet istedenfor dobbeltrom, men hotellet var flott og sengene veldig gode å krype ned i.

Onsdag - sol, bad og promenade
Onsdag våknet vi til det flotte beige og blå hotellet badet i sol. Vi spiste frokost og sauset oss inn med solkrem. Så spaserte vi langs den lange strandpromenaden. Her var det en masse boder med alt fra smykker, sko og klær av merkene "Dolce&Gabbana", "Gucci", "Billabong" osv. til mat og snop av alle slag. Vi kjøpte ikke noe særlig, men spaserte tilbake til hotellet og benket oss på solsengene, hvor vi ble til det begynte å mørkne. Det var litt kald vind, men vi er tross alt i syden og soling er påbudt:)

Etterhvert gikk vi tilbake til promenaden, der vi spiste middag i en borg! (meget mulig var den ikke autentisk:) Etterpå gikk vi litt lenger, bort til Viking bar, der vi traff Paco, min romvennines bulgarske kjæreste!

Torsdag - Flower street
Torsdag tok vi det også rimelig med ro ved bassenget hele formiddagen. Etter lunsj gjorde vi oss klare til å dra til Flower street, som er den store markedsgaten. Der kjøpte jeg en kukrydderbøsse, noen gaver og kikka på en umasse kopiklær:) Og så spiste vi middag på en koselig uteresaurant som Paco hadde anbefalt. Veldig god mat!

Da vi kom hjem, oppdaga jeg de faretruende prikkene i ansiktet og innså at jeg også er allergisk mot solkrem som er allergivennlig. Jeg tok allergipille og håpa på det beste

Fredag - Bourgas
Fredag var det rimelig overskya, så etter frokost tok vi bussen til Bourgas. En halvtimes tur på en rimelig stappfull lokalbuss tok oss til denne byen som har litt mer moderne butikker enn Sunny Beach. Vi vandra rundt og kikka. På en stor plass satt det en masse damer med strikkatingene sine. Imponerende!

Etter det fant Karianne og jeg paradis! En håndarbeidsbutikk med permer på permer med bånd til under 5,-/meteren! Vi handla så dama måtte rope på hjelp, de lo og skravla på bulgarks om det jeg antar er noe sånt som "de gale skandinavene", den ene dama tok til og med bilde av oss:)

Vi vandra litt til i denne byen, men jeg må si at Bourgas' butikker ikke var så spennende som Sunny Beachs boder. Vi tok bussen hjem, og den var om mulig enda fullere enn bussen til. Vi gikk av på Flower street og spaserte ned til en mexicansk restaurant der vi spiste en herlig middag.

Lørdag - bursdag og Nessebar
Mamma og Karianne sang bursdagsangen klokka 00.00 og jeg fikk noen kort og små gaver:)
Morgenen etter spiste vi frokost, før vi tok båten til Nessebar, en gammel by rett over fjorden. Her var det fullt av gamle, flotte bygninger, bl.a. en gammel, nydelig ortodoks kirke. Der var mange boder her også, men tingene var mye mer håndlagde her. Strikkeriene var ikke minst mange og imponerende. Vi stoppa på en liten kafè, der jeg fikk pannekake med is og syltetøy :) Vi handla også tradisjonell bulgarsk keramikk og jeg kjøpte en flott album som jeg skal scrappe turen i pluss en flott solhatt. Vi vandra rundt i flotte omgivelser hele dagen, og tok til slutt bussen tilbake til Sunny Beach, hvor jeg fikk en stykke mektig sjokoladekake. Det var en flott bursdag!


Søndag - slapp dag
Vi begynte å bli sliten. Heldigvis hadde allergipillene gjort sitt for å stoppe ansiktet fra å bryte ut i full blomst, men jeg bestemte meg allikevel for å være forsiktig med solingen. Ikke var det så mye sol heller, så dagen bød på andre aktiviteter.

Vi spiste frokost, tok en liten blund og leste. Så gikk vi opp til en gammel vindmølle ikke langt fra hotellet og spiste lunsj. Shopska salat er en typisk bulgarsk rett som vi har spist flere ganger i løpet av turen. Den består av tomater, agurk, fetaost, oliven og gjerne paprika og løk.

Etterpå spaserte vi ned til hotellet, og etterhvert tok vi et slag minigolf. Det var en morsom bane, med mer og mindre kompliserte hull. Karianne vant.

På kvelden tok vi bussen til flower street igjen, og gikk tilbake.

Mandag - landsbytur
Vi tok det rimelig med ro på formiddagen. På ettermiddagen skulle vi nemlig på ukens høydepunkt, landsbytur! Vi ble hentet med buss og kjørt ut av turiststrøket. Først fikk vi besøke huset og hagen til Mamma Stanka, matriarken i en typisk bulgarsk middelklassefamilie.

Etterpå kjørte vi opp i fjellet. Der besøkte vi en familie som hadde en 112 år gammel kardemaskin! Tenk, at slik teknologi fantes for over hundre år siden, og maskinen er fremdeles i bruk. Lokalbefolkningen kommer til familien med ullen fra sauene sine. De hadde også en fantastisk teknikk for håndspinning og de lokale damene satt i veikanten og solgte sokker og annet håndverk. Vi var også inne i en ortodoks kirke.



Til slutt ble vi kjørt til en restaurant der vi ble mottatt med sekkepipespill og velkomstbrød. Vi fikk servert shopska, grønnsaksuppe, lam med poteter og til slutt en terte. Under måltidet ble vi underholdt av en bulgarks sangerinne og etterpå kom folkedanserne. Først danset de en stund og etterpå ble publikumet engasjert i et par morsomme leker. Tilslutt danset alle sammen på rekke ut på plassen for å se på en som danset på glødende kull!

Det var en fantastisk opplevelse!






Tirsdag - avreise
Også i dag ble det avslapping ved bassenget. Etter en stund oppdaga imidlertid mamma at hun hadde mista lommeboken sin, mest sannsynlig på landsbyturen. Jaja, litt svinn må man regne med. Vi tok den siste turen nedover promenaden, spiste lunsj og kjøpte litt snacks til turen hjem.
Klokka seks hadde vi pakka og dusja og sjekka ut. Bussen kom og henta en gjeng trøtte skandinaver til flyplassen. Alt gikk rimelig radig gjennom innsjekking, taxfree og ombordstigning. Måltidet på flyet var nesten like flott som all den bulgarske maten, røykalaks, kyllingfilet med gulrotsalat, ferske rundstykker med brie og kake. Da vi landa på Gardemoen, måtte vi vente rimelig lenge på bagasjen. Jeg og mamma hadde god tid, men Karianne skulle hjem til Bislet, så det ble sent for henne. Jeg og mamma fant oss hver vår lenestol og hadde tenkt å sove litt, men en del urolige unger som venta på flyet til østen satte en stopper for det. Det var derfor rimelig deilig da vi endelig kunne stige på morgenflyet til Molde uten noen større komplikasjoner og senere synke ned i sin egen seng.

Og alle var enige om at det hadde vært en spennende tur :)


Ting vi har lært på denne turen:

• Når man reiser til Bulgaria, må passet være gyldig minst tre måneder etter retur
• Visakort uten chip virker ikke i minibanker i Bulgaria
• Når man er allergisk mot solkrem, er man allergisk mot ALLE typer solkrem
• Man skal IKKE ha lommeboka i lomma
• Sydentur med barn er IKKE nødvendigvis ferie
• Bulgaria er et vakkert land
  

Legger inn et lite bildeshow i sidepanelet. Og nedenfor kan du se alt det praktfulle håndverket vi fikk se.