The reason for the season

Fraskrivelse: Jeg har lyst til å prøve å sette ord på hvorfor jeg feirer jul. Dette er mine ord om mine tanker rundt min jul. Så kan du feire din (eller la være). Lev og la leve :)

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,

født av jomfru Maria,pint under Pontius Pilatus,

korsfestet, død og begravet,fór ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag, 

fór opp til himmelen, sitter ved Guds,den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,

en hellig, allmenn kirke,de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

For meg er en kristen en som har valgt å tro at disse ordene er sanne. Det handler ikke om hvem man er eller hva man gjør, kan eller mener, ikke om å leve galt eller rett. For meg er ikke kristne bedre enn andre, tvert imot har ekte kristne innsett at de er avhengige av Jesus for å kune overleve

For meg er julen tiden for å markere det helt nødvendige første steget på veien til min frelse; Jesu fødsel. Jeg vet at Han mest sannsynlig ikke ble født i julen, men det ble nå engang bestemt at det var da vi skulle feire fødselsdagen hans *. Julen er en tid for å minnes og takke for at Jesus kom til oss, ble menneske og begynte å forberede seg på påsken :)

Jeg er imidlertid ikke fremmed for en god, gammel norsk julefeiring, selvfølgelig hører det med en masse koselige tradisjoner som ikke peker direkte på Jesus. Da synes jeg det er godt at trosbekjennelsen min sier at jeg tror på «samfunnet». For meg er Gud først og fremst kjærlighet. Han ga sin sønn i gave til oss, fordi Han elsker oss høyere enn det er mulig å forstå. Vi kristne kan bare glemme alt det der med synd og straff, det er jo hele poenget med at Jesus ble født! og det er vel verdt å feire! Så jeg tror Gud elsker denne tiden, når vi tenker mer på de vi er glade i og gir hverandre gaver, at vi koser oss sammen, bruker tid sammen i måltid og selskap, og kanskje også bruker litt tid og penger på å hjelpe de som trenger det **

Jeg elsker jul. Jeg har alltid elsket jul. Men for hvert år blir jeg enda mer opptatt av hva det faktisk handler om; Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født! *

*Ja, det er en del kontrovers rundt det at lederne av den katolske kirken bestemte seg for å bytte ut solfesten med Kristmesse, men jeg levde ikke da, om om jeg hadde gjort det hadde jeg ikke fått være med å bestemme uansett, så ikke gi meg skylda for det! Det er ikke alltid solen snur på julaften. Og dessuten er det vel få som feirer både Jesus og Solen? Så om det krasjer er det vel strengt tatt ikke noe problem? Ok, ferdig med trosforsvaret.

**Ja, vi kan gjøre mer, og kanskje oftere enn bare i julen, og kanskje bruker vi litt for mye penger på ting vi kanskje ikke trenger osv osv. Jeg vet alt det, og jeg er enig, men det er ikke poenget her.

Gode venner = gode dager

Tiden går ikke, den kommer. Og nå kommer snart juletiden. Vi venter og venter hele året, men plutselig er den her, sniker seg innpå og hopper opp og skremmer meg like brått hvert år. Men rundt denne tia blir det også veldig koselig.

Forrige helg var særskilt koselig i GoK. Vi begynte med harrytur på fredag, med Therese og storesøs, for å hamstre inn til fest og jul.

Kvelden ble avsluttet med middag hos Storesøs, der Kovu gladelig stilte som modell for min nye strikkehals :)

Lørdag satte jeg på bussen til Lillestrøm, for å treffe Siv og gå på symesse! Det viste seg at én hall inneholdt hele 4 messer, så det ble inspirasjon og shopping både på søm, hobby og mat-fronten.

Denne dama skulle demonstrere cupcake-pynting. Hun har visst skrevet en bok om det, men det var en stor selvtillit-boost da vi innså at vi egentlig klarer det minst like bra som det hun demonstrerte.
Jeg oppfant ordet "Glitterbæsj" da hun fortalte at man kunne bruke ekte sølv til å pynte med...og jeg påpekte at kroppen ikke kan fordøye ekte sølv...ja, du kan jo tenke deg til resten selv.

Det var mye stoff, mye garn og mye folk. Det beste var vel egentlig å få en hel dag sammen med kjære Siv. Da vi hadde fått nok dro vi hjem til GoK, der Geir serverte oss taco, og resten av kvelden brukte vi til veldig konstruktiv og nyttig "sofa, skravl og snavl"

Etter at vi hadde sendt Siv avgårde med flyet tidlig en søndags morgen inntok vi kjøkkenet. Det var tid for vår årlige høsttakkefest. Utpå ettermiddagen var bordet dekket, kalkunen stuffet, kaffekoppkakene pyntet og både forrett og dessert under arbeid. Bruschettaen ble bra, og Guinnes-sjokolademoussen fallt også i smak selv om den fikk litt kort tid i kjøleskapet. Men hvem kan være annet enn strålende fornøyd etter en kveld med så fantastisk flotte gjester og venner, og samtaler man bare kan ha i mitt helt spesielle miljø?

I går hadde verdens beste venninne bursdag, og det er ekstra kjipt at hun er et helt hav og flere stater unna, men vi hadde en timelang skypesamtale og snakket som vi alltid gjør og som om vi skulle vært naboer.

Jeg er så takknemlig for vennene mine, og vet ikke hvordan livet skulle sett ut uten disse menneskene til å krydre tilværelsen. Så glad i dere, alle sammen.

All things have their season

Jeg ELSKER høsten (har jeg kanskje allerede sagt det? Jaja, en god ting kan ikke sies for ofte). Fargene, luften, stemningen. Det er ikke nyttår eller vår som sier ny start for meg, det er høsten. Kanskje det har med skoleårssyklusen å gjøre? Alt starter liksom på nytt om høsten. I tillegg kjenner jeg at det skjer mye nytt i meg i denne tiden. Alle forandringene der ute inspirerer meg til å forandre ting også. Jeg får idéer, ønsker, tanker og blir inspirert til å skape nytt eller forbedre det gamle.

Allikevel synes jeg tiden flyr, uten at jeg egentlig får gjort så mye. Jeg har lagt masse planer, gjort klar til prosjekter, forberedt materialer og tenker stadig på nye løsninger, men resultatene lar vente på seg. Akkurat i dag har jeg en litt sånn mørk og motløs dag; skulle ønske jeg ikke hadde vondt, hadde energi, at treningen ga større resultater og at jeg orket mer og fikk til mer, at jeg var flink på noe, var mer likandes, osv osv.

På en eller annen måte klarer jeg imidlertid å klamre meg til håpet, tenke at det ikke haster og at det kommer en dag der alt blir bedre :) Jeg inntar sofaen med stor iver, polerer fjernkontrollen og gjemmer meg til livet blir litt lysere. Og så tenker jeg på de gode stundene jeg har hatt i høst, og flotte menneskene som finnes i livet mitt. Og jeg er glad for at jeg passer på å ta bilder av disse stundene, de fine øyeblikkene, så jeg kan se på dem og smile, og glede meg til neste gang. Og så skjønner jeg at jeg har gjort noe, vært noen steder, møtt noen folk. Jeg lever, og det går fremover.

 Medarbeidersamling i Bønnehuset. Tiden jeg tilbringer der og folkene jeg er sammen med er blitt SÅ viktig for meg.

 Mamma og pappa tok en liten langhelg ned for å dra sammen med oss på Gitarkameratenes konsert på Dizzie, og det ble selvfølgelig flere koselige familiemåltider

 Turene med storesøster er blitt et kjært innslag i hverdagen. Ikke at jeg elsker å gå tur, spesielt ikke når det regner, og det løser ingenting...men det gir en god følelse å vite at jeg ihvertfall gjøre noe

Og så er naturen vår så vakker... det er ihvertfall noe å blogge.

Høstferie

Tre deilige dager i en av mine favorittbyer; Trondheim <3

Deilig å komme seg vekk litt og ikke minst gjøre det jeg liker aller best: shoppe, spise og møte venner. Nattmat på Egon, sololunsj på Fridays, SushiBar Solsiden med Anneli og Magnus, parlunsj på Fridays, kaffe på ChocoBoco med Karete og høydepunktet på turen; en gjenforening med vår egen SushiBar.

 Det ble mye vindusshopping, men jeg må få lov til å vise frem min store investering og stolthet; verdens kuleste støvler!

 

Jeg ELSKER høsten! Jeg vet ikke hva det er, men for meg er det høsten som kommer med løfter om ny start, moro og hygge...og fargene! ELSKER fargene! og å hoppe i sølepytter. Må jeg aldri bli for gammel til å hoppe i sølepytter.

 Det har vært en fantastisk ferie, ikke minst begynner leiligheten å bli skikkelig hjemmekoselig. Bilder fra høstferiedugnaden følger :)

Sniken avslørt

Kort tid etter at vi flytta inn innså vi at vi hadde kjøpt selve møtepunktet for nabolagets katter og puser. Det hjalp vel ikke at vi satte en flott sofa med puter på verandaen, til fri bruk for de hårete firbente. Da vi fjernet plantene fra kommoden vår ble skuffen fort nok et populært hang-out for Mons. Vi snudde skuffen opp ned og håpet problemet ville løse seg selv, og vi har faktisk sett mindre til kattene den siste tiden.

For noen uker siden kom jeg hjem og innså at vi mest sannsynlig hadde hatt besøk av en annen type  hårete naboer; den fine blomsterpotten med den litt stusselige blomsten og den stygge potten med den fine blomsten var borte, og solcellelampene våre var tråkket ned. Jaja, vi overlever, men skjønte ikke helt at de hadde latt den fine vannkannen stå. Ungestreker?

I dag hadde vi første dag av høstferiedugnaden vår, og avvikling av hagen for vinteren stod på programmet. Da jeg skulle gå løs på hekken med den STORE saksen min, fant jeg imidlertid begge blomstene klemt mellom kommoden og hekkene, og senere i kveld skjønte vi hva som hadde skjedd.
Da skuffen ble snudd, hadde tydeligvis Pus tydd til andre metoder og benyttet vankannen som drikkestasjon, og i forsøket endt opp med å dytte blomstene ned i gjemselen. At katten er så tung at den tråkker ned lamper som står stødig i jorden er kanskje noe eieren bør ta til vurdering, men uansett; Tyven er avslørt.

Tenk, jeg har levd som frue i to år!

Av en eller annen merkelig grunn har jeg lagt meg til vanen å være syk på bryllupsdagen vår, så mye av dagen ble nytt på sofaen, men utpå ettermidagen dro jeg også i finstasen for å nyte en bedre middag på Ekeberg Restaurant med verdens beste mann :)

 Kveldens 6 retter; fisk- og skalldyrtartar med mangochutney, soyasennep og tang, petit pois med trøffelskrem og bacon, kveite med smørsaus og gresskarsaus, lammeplomme med spinatkrem og gode poteter, ost med multer og stekt pumpernikkel og sjokolademoussekake med ananas-sorbet. Alt servert med tre smaker av en veldig spesiell saft.


Det siste året har virkelig handlet om voksen- og giftlivet. Vi har opplevd å være fra hverandre i lengre perioder, vi har gjort "jul hos hans foreldre", kjøpt leilighet sammen, vårt aller første hjem, levd A4-livet, og også kjempet noen kamper; mot helsa, tidsklemma og kommunikasjonssvikten. Og på tampen av vårt andre år som EKTE par er vi enige om at vi er sterkere, nærere og klare for neste år :)

Er faktisk bare nødt til å vise frem bildene av meg i min nye favorittkjole.

Steampunked

Torsdag satte vi oss i bilen og pekte snuten mot kaldfronten. I Røros ble det nemlig arrangert Steampunk-laiv. Nærmere bestemt Christianus Sextus. Eieren av gruven er død og hans sønn er ikke interessert i å overta driften, derfor er gruven lagt ut for salg. Den ligger imidlertid i et myteomspunnet område. Det har vært mange fatale ulykker i gruven, er det trollene som har vært på ferde, eller er det de store forekomstene av nekrotitt som gjør skaden? Samtidig har Lord Penroth besluttet å avholde sin Intelligensia Fair og samle vitenskapsfolk, venner og en del originaler til stedet. Det er klart for herlig kaos :)

Jeg spilte rollen som Lady Winnifred Erskine-Windham, den yngste datteren av rik lavadelsmann, som var blitt invitert med til Røros for å jakte på troll og annet vilt av min gode venninne Baronesse Wilhelmina Theodora Constance Willoughby de Eresby. Med oss hadde vi tre offiserer fra den danske hær, som i tillegg til å være vårt våpenføre jaktfølge skulle vise frem sin oppfinnelse; etergeneratoren

Det skulle vise seg å bli mer enn nok spenning, da jeg i tillegg til trollsafari og vitenskapelige diskusjoner også bestemte meg for å by på gruven for å unngå at mannfolka fikk gjøre som de ville (nemlig snurre jorden) med den.

Det var så utrolig gøy å være på en laiv med MASSE stash, dingser, bomser og en herlig blanding av fiff og raff. Jeg trodde jeg hadde stasha masse jeg, men følte meg nesten underkledd. Er likevel stolt av at jeg klarte å skrape sammen to antrekk jeg er temmelig stolt av, inkludert minifloss og steampunk-hals :)

Ekstra gøy at Geir var med som lokal gruvearbeider, skikkelig lassiss som endte med å bli skutt da han utga seg for å være Tråill for å lure fiffen for penger.

 Lady Winnifred og Trollgeir

 Baronesse Wilhelmina

 Ray gun

 Etergeneratoren

 Stakkars Tarin spiste Nekrotitt og fikk symptomer på trollisme

men det var Torgeir som var Tråillet på Tråillsafarien

 Hals i vrangborstrikk med tannhjul-knapper

 Minifloss med sløyfe

Posten kommer, tiden går

Joda, høsten er godt i gang. I går hagla det erter her, seriøst!

Jeg er kommet godt i gang i praksisen...på en måte. Jeg holder fremdeles på å bli vant til en skolehverdag som består av å ligge på en madrass i timer i strekk.

Jobben er ikke fullt så avslappende, det har vært mye uforutsigbarhet i det siste. Det er vel mangelen på struktur som gjør at jeg føler at tiden går kjempefort uten at jeg egentlig får gjort noe særlig. Huslige sysler blir nedprioritert over dyrebare timer på sofaen. (Det er jo noe helt annet å ligge på madrass i bønnehuset ;)

All denne liggingen har ført til en særdeles stiv og vond rygg, men jeg lar ikke det stoppe meg, nei. Jeg har likevel brukt store deler av den siste uken på å forberede meg til laiv på Røros i helga. Jeg har sydd kostymer som jeg faktisk er ganske stolt av, og lagd noen godsaker som virkelig skal markere at vi er engelsk adel på tur :) Gleder meg, ja!

Noe annet som gleder meg er garnpakker. I går fant jeg denne herlige lille pakken i kassen; 4 nøster Nepal, ett av mine favorittgarn, et fantastisk ku-kort, og en pose lakris som er forsvunnet på mystisk vis.... Tusen takk!

Epler og bærer

Ingenting er så fantastisk som Molde om høsten. Frisk luft, flott utsikt, bølger på sjøen, sol over fjellet og ikke minst alt det gode Gud har fyllt naturen med. Bare rett utafor verandaen har vi epler, pærer og moreller.

Cornflower wedge wrap

De siste ukene har jeg strikket på dette sjalet. Oppskriften var virkelig morsom, og jeg fikk drøyd det fantastisk flotte garnet jeg fikk i siste internasjonale garnbytting.

Jeg har gjort som strikkemamma sier og kjøpt en egen boks med masse nåler til blokking, men det var virkelig en gåte. Jeg trodde sjalet ble trekantet, men fikk bare ikke nålet det opp slik. Til slutt så jeg at det egnet seg best i diamant-form

 Her er herligheten, strikket i 150 gram Ice alpaca og 100 gram Touch Merino, tilsammen 1100 meter.

Irland

2.august hadde vi pakket den nye, STORE kofferten og gjort oss klar for å dra til Irland. Turen er selvfølgelig en del av opplevelsen, spesielt når de har fått Yo!Sushi på Gardermoen :)

Vel fremme på det helt greie hotellet i Clondalkin, en liten forstad, begynte vi å glede oss til en liten uke som ekte charter-turister (Vi var nemlig på nytt og nyttig-tur).

Fredag dro vi til Dublin. Først gikk vi til Trinity College for å se utstillingen av en gammel bok. Så fikk vi se "The long room", et 60 meter langt bibliotek med bøker fra helt tilbake til middelalderen! Det luktet gammel bok, ELSKET det! Deretter fikk vi beff&guinnes-stew på The Brazen Head, Irlands eldste pub. Etterpå gikk vi til Christ Church, der vi så glass-vidnuer, kostymer fra The Tudors og en mumifisert katt og rotte, før vi ble sluppet løs for shopping.

Vi hadde ikke meldt oss på noen turer i helgen. Lørdag spaserte vi til det lokale sentrum, som i hovedsak bestod av frisører og indiske restauranter, og spiste middag på den lokale puben.

Fun fact: I Irland får man servert minst to typer potet til alle måltider. Til og med når du bestiller salat får du spørsmål om du vil ha mos eller chips til... Pasta er unntaket, da slipper du (så jeg bestilte det).

Søndag dro vi tilbake til Dublin på egenhånd. Den ENE butikken i Dublin som stenger på søndag er garnbutikken.... så vi dro til St. Stephens Green kjøpesenter, der den eneste spennende butikken var en gedigen souvenir-butikk, og deretter til Dublinia, et slags museum, eller utstillingssenter, som viser viking- og middelalderkultur.

Mandag ble vi kjørt ut på bygda, der det Irske Nasjonalstutteriet ligger. Der fikk vi se en liten fallabella-familie (mini-hester) som het Homer, Marge, Bart og Lisa, hopper (aka. fødemaskiner), føll og en hest det koster 60.000,- å bli bedekt av! I tillegg hadde de en kjempeflott japansk hage.

Deretter gikk turen videre til Killbeggan Whisky Destillery, der vi fikk gå gjennom den originale "fabrikken" og se hele prosessen fra vann til flaske. Geir fikk prøve seg som...ehh, prøvesmaker, og ble sertifisert alkoholiker :)

Senere på kvelden dro vi ut til kysten for å være med på Irsk aften, der vi fikk god mat (med masse potet), ekte irsk kaffe (blunk blunk) og selvfølgelig irsk dans.

Tirsdag dro vi nok en gang tilbake til Dublin der vi (endelig) fikk shoppe på Primark (eller Pennys som det heter på irsk, og som egentlig ikke hadde så mye som jeg håpet. Moten, altså....) og lette etter nok en garnbutikk (som vi ikke fant), før vi dro til turens aller siste stopp; Guinness-bryggeriet!

Besøkssenteret deres er formet som et halvlitersglass, og hver etasje tar for seg et steg i prosessen frem til ekte irsk øl. I 4. etasje fikk jeg min sertifisering: som guinness-tapper :)

 

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur