Gode venner = gode dager

Tiden går ikke, den kommer. Og nå kommer snart juletiden. Vi venter og venter hele året, men plutselig er den her, sniker seg innpå og hopper opp og skremmer meg like brått hvert år. Men rundt denne tia blir det også veldig koselig.

Forrige helg var særskilt koselig i GoK. Vi begynte med harrytur på fredag, med Therese og storesøs, for å hamstre inn til fest og jul.

Kvelden ble avsluttet med middag hos Storesøs, der Kovu gladelig stilte som modell for min nye strikkehals :)

Lørdag satte jeg på bussen til Lillestrøm, for å treffe Siv og gå på symesse! Det viste seg at én hall inneholdt hele 4 messer, så det ble inspirasjon og shopping både på søm, hobby og mat-fronten.

Denne dama skulle demonstrere cupcake-pynting. Hun har visst skrevet en bok om det, men det var en stor selvtillit-boost da vi innså at vi egentlig klarer det minst like bra som det hun demonstrerte.
Jeg oppfant ordet "Glitterbæsj" da hun fortalte at man kunne bruke ekte sølv til å pynte med...og jeg påpekte at kroppen ikke kan fordøye ekte sølv...ja, du kan jo tenke deg til resten selv.

Det var mye stoff, mye garn og mye folk. Det beste var vel egentlig å få en hel dag sammen med kjære Siv. Da vi hadde fått nok dro vi hjem til GoK, der Geir serverte oss taco, og resten av kvelden brukte vi til veldig konstruktiv og nyttig "sofa, skravl og snavl"

Etter at vi hadde sendt Siv avgårde med flyet tidlig en søndags morgen inntok vi kjøkkenet. Det var tid for vår årlige høsttakkefest. Utpå ettermiddagen var bordet dekket, kalkunen stuffet, kaffekoppkakene pyntet og både forrett og dessert under arbeid. Bruschettaen ble bra, og Guinnes-sjokolademoussen fallt også i smak selv om den fikk litt kort tid i kjøleskapet. Men hvem kan være annet enn strålende fornøyd etter en kveld med så fantastisk flotte gjester og venner, og samtaler man bare kan ha i mitt helt spesielle miljø?

I går hadde verdens beste venninne bursdag, og det er ekstra kjipt at hun er et helt hav og flere stater unna, men vi hadde en timelang skypesamtale og snakket som vi alltid gjør og som om vi skulle vært naboer.

Jeg er så takknemlig for vennene mine, og vet ikke hvordan livet skulle sett ut uten disse menneskene til å krydre tilværelsen. Så glad i dere, alle sammen.

Mammas venninner

Mammas venninner; De damene du alltid har visst hvem er, som du møter på runde dager, og som hjelper til i konfirmasjonen din, mødrene til barn du gikk i parallellklasse med gjennom hele grunnskolen, de du egentlig ikke kjenner, men likevel kjenner.

Mamma har mange venninner, og noen utpeker seg litt ekstra. De begynte som et håndball-lag, men fant etter noen år ut at de egna seg bedre som håndarbeidslag :) De siste åra har en liten gruppe av dem også dratt sammen til syden hver vår.

En av disse damene fikk for et par år siden alvorlig kreft. Alt var kritisk og alle forberedt på det verste. Utrolig nok kjempet hun seg gjennom, og har sakte, men sikkert, ett skritt og en dag av gangen blitt litt og litt bedre.

Mange av mammas venninner sa at de skulle prøve å komme i vielsen vår, i september for halvannet år siden. Jeg visste at jeg kom til å være rørt da jeg gikk opp kirkegulvet, og tenkte at jeg kom til å ha blikket festet på Geir helt fra dørene gikk opp til vi stod hånd i hånd. Da dørene gikk opp var imidlertid det første jeg fikk øye på denne venninnen til mamma. Av alle som kunne ha dukket opp var hun den siste jeg trodde ville komme. I rullestol, tydelig preget av sykdom hadde hun valgt å bruke energien sin, dagen sin, på oss. Det satte i gang tårene.

For en måned siden var gjengen i syden, og for første gang på flere år skulle hun være med. Så ble hun forkjølet og måtte være hjemme. Jaja, et lite tilbakefall...det ordner seg. Så i påska besøkte mamma henne på hytta i steden.

I dag kom meldingen fra mamma: "Tøff dag. Hun døde i formiddag". Og tåren kom strømmene, sammen med minner. Gode minner om en flott og sterk dame som alltid har vært der. Jeg kjente henne egentlig ikke, men hun var mammas venninne. Jeg vet at hun og mamma betydde mye for hverandre, og at de delte mange gode opplevelser og mye glede, og det er alltid godt å vite at ens foreldre også har venner som gjør livet rikere.

Det er helt utrolig hvor mye mennesker man egentlig ikke kjenner kan bety. Takk for alt!

Viktige mennesker: Torunn og Jeanita

Føler at det er lenge siden jeg blogga, men tror det bare er fordi det skjer innmari mye for tiden. Derfor har jeg også totalt mista oversikten.

Denne uken har jeg litt grunn til å være stolt av meg selv. Geir og jeg har nemlig fulgt en fettforbrenningsdiett som har en veldig spesifikk ukesplan, med måltider til fastsatte tider og i fastsatte mengder. Jeg har innsett at 250 gram salat faktisk er innmari mye! For dietten har bestått i hovedsak av grønnsaker, frukt og små mengder rent kjøtt, så kyllingfiletene har også virkelig fått ben å gå på denne uka :) Hvorfor? Fordi vi begge ønsker å krympe litt, og bli mye sunnere. Og det har vært effektivt både på vekt og intoleranse-symptomer. Og så har vi fått ny innsikt i hvordan forholdet mellom grønt og rødt faktisk bør være og hvor ofte man bør spise. Nå håper vi at vi klarer å fortsette å være flinke, om ikke fullt så slavisk fremover. Vi skal nok kose oss med maten, ja, men vi skal også prøve å spare godsakene til helgene. Jeg har absolutt lært at det blir mer kos med godsaker man har venta på!

I tillegg går det i forberedelser til laiven Coming Home. Jeg syr kostymer som en gal, men koser meg også glugg ihjel med hobbykroken min og gode sy-venner.

I går kveld tok vi turen til Frognerparken for å feire 1årsjubileum for Torunns 25 årsdag. Da fikk jeg endelig overrakt den festlige overraskelsen vi har jobba med i ganske lang tid: mange av vennene hennes og foreldrene hennes har spleisa på en overlock (symaskin) til henne. Ikke overraskende nok ble hun kjempeglad, for hun har virkelig virkelig ønska seg den. Og hun fortjener den virkelig.


Viktige mennesker: Torunn
Jeg traff Torunn for første gang på laiven Norges Dæmring. Året etter deltok jeg på laiven hennes Tripping in the velvet. Deretter gikk det noen år, før jeg så traff henne igjen på Ulvehyl, laiven der jeg og Geir ble sammen. Siden hun også er omgangsvenn med Geir, og jeg skulle være med på laiven hennes den sommeren også, fikk vi mer kontakt i tiden etter at jeg og Geir ble sammen. På laiven SCA knytttet vi virkelige bånd, og året etter dette har jeg vært så heldig å få tilbringe masse tid sammen med Torunn. På laiven Linderud Gods redda hun dagen ved å "plage" oss på kjøkkenet!
Torunn er inspirerende! Hun syr flotte kostymer og er ikke vanskelig å be om hjelp :) I tillegg er hun en virkelig målbevisst ung dame som jobber hardt for å nå sine mål. Noen ganger presser hun kanskje seg selv litt for hardt, men da er hun ikke så vanskelig å overtale til litt sosial avveksling :) Og så lager hun verdens beste laiver!!! sammen med Jeanita, selvfølgelig

Viktige mennesker: Jeanita
Akkurat samme bakgrunnshistorie som Torunn, faktisk! Siden de de siste to åra har jobba intenst sammen for å dra i land laivene SCA og Coming Home har de blitt litt av en enhet. Så meget faktisk, at enkelte av og til lurer på om de er sammen...men det er de ikke. Jeg tror de er mer som tvillinger...

Jeanita er også inspirerende! Hun har stort hjerte, både for små og store, og stiller alltid der det trengs. Hun klarer alltid å si noe som får en til å føle seg bedre når livet er litt på skrå, og er også lett å overtale til et besøk (spesielt hvis vi lokker med Geirs te eller whisky;). Hun er akkurat slik hun bør være til enhver tid: seriøs når det trengs, barnslig det passer, dyp når det er tid for det...ja, dere skjønner? Vi har utviklet et veldig spesielt forhold som oss selv, men litt med grunnlaget vi har i våre relasjoner som forskjellige laivkarakterer, tror jeg :)

Torunn og Jeanita, jeg er glade i dere og der har en helt spesiell plass i hjertet mitt! Dere er VIKTIGE for meg!

Fine dager

Ja, selv om jeg i det siste har vært litt melankolsk over "siste gang"-opplevelsene mine, har jeg også fine dager.

I går hadde jeg en veldig fin bursdag, faktisk. Siden det er totalt eksamenskaos i studentbyen valgte jeg å ikke lage noe heidundranes kalas, men heller holde audiens på en kafé i byen. Og som ble det et lite, men ekslusivt selskap blandet av mine tre "grupper" her i Trondheim: rollespill/laivere (rep: Ingvild), Tolkestudenter (rep: Anneli) og kristne (rep: Kelly).

Da jeg satt på bussen hjem velta det plutselig inn masse Revyfolk. De var på vei til eksamensfest på skolen, så jeg slengte meg med, siden jeg alledere var i finstasen. Der fikk jeg møtt og sagt farvel til masse folk som virkelig har betydd mye for meg de siste åra.


Viktige mennesker: Rotvollrevyen, Elise, Trine, Anne, Karoline, Thomas (og alle de andre fra Rotvollrevyene 08,09 og 10:)

Jeg likte tanken da jeg første året på Rotvoll ble fortalt at skolerevyen alltid blir tolket av tolkestudenter, men jeg ble ikke med. Teater er ikke helt min greie, og jeg kunne ikke tolke før ihvertfall i 2. klasse. Da de på slutten av året desperat etterlyste en kostymesjef ble jeg imidlertid gira. DETTE kunne jeg jo! Så jeg brukte hele januar på å sy åmer, troll og konfirmantkapper og merkelige rekvisitter, som et stort eple... Ikke nok med det, jeg fikk rollen som "åfferdådå" og "åme 13". Passet meg ypperlig. I løpet av denne måneden ble jeg kjent med Karoline, Anne Tone og Elise, knalljenter.

Andre året var jeg med fra starten av, som kostymesjef. Bra var det, for vi brukte faktisk et halvt år på å sy Can Can-kjoler til de 5 guttene :) Det året etablerte vi "Grønningsæters fabrik" på kostymelageret på Rotvoll, og Karoline, Anne og delvis Trine hjalp godt til der. Elise og Trine spilte i tillegg i bandet. Disse jentene holdt meg gående når det ble for mye rysjer og revydivaer for meg. Vi ble en sammensveiset gjeng. Og da Karoline og Thomas ble sammen på premierefesten smeltet hjertet mitt; det PERFEKTE par!

Det tredje året var jeg tolkesjef og hadde rett og slett ikke tid til å være med på kostymelageret. Det var trist og rart, men jeg er sikker på at Trine gjorde en utmerket jobb:) Savnet høsten sammen med revyvennene mine, men kosa meg stort med dem i januar og i tiden etter revy og praksis :)

Jeg skal ikke påstå at jeg har hatt stor grad av fraternisering med lærerstudenter, men nok en del mer enn mange andre tolkestudenter, og disse 5 personene spesielt er faktisk blitt veldig gode venner som jeg har funnet støtte hos og hatt gode samtaler og MASSE moro med.

Folkens, dere er VIKTIGE for meg, og jeg kommer til å SAVNE dere!

Siste gang.. en era er over

I dag fikk jeg åpenbaringen: Jeg har gått inn i nok en "siste gang"-periode. I dag gikk jeg og Anneli ned fra tegnspråkloftet for å levere notater til eksamen neste uke. Den skal holdes i byen og da vi gikk ut av hovedbygget innså vi at "dette er siste gang vi er på skolen!". Jeg skal ALDRI mer gå i gangene på Rotvoll!

Da jeg kom hjem ble jeg sittende og prate med folk på kjøkkenet og Vibeke fortalte at hun skulle ta nattbussen hjem for sommeren... og jeg innså at dette meget mulig er siste gang jeg ser henne. Vi har ikke hatt noe spesielt nært forhold, men vi har tross alt bodd sammen de siste to årene, levd med hverandres vaner, lyder og saker, og jeg må innrømme at det kom noen tårer da jeg satt der og tenkte på det som nå skal ta slutt.

Jeg pynta meg for å dra på middag og fest med klassen. Det er første gang vi var (nesten) alle samlet for sosial hygge, og mest sannsynlig den siste festen vår sammen. I klassen er det også mange mennesker jeg ikke har hatt noe spesielt nært forhold til, mens andre har betydd mye mer for meg enn jeg kanskje har sagt til dem før. Alle sammen har likevel vært en del av hverdagen min de siste tre årene og vi er jo blitt kjent og vant med hverandre, og det blir trist neste fredag, på avslutningsseremonien, som blir vårt siste møte og nok også den siste gangen jeg møter flere av disse menneskene "bevisst" :)

Så jeg bestemte meg for at jeg ihvertfall skulle sørge for å fortelle et par av de personene som har betydd mest for meg disse årene hvilken forskjell de har gjort i livet mitt. Dette førte til at jeg fikk (nok) en veldig oppløftende og åpenbarende samtale om meg selv og mitt forhold til andre mennesker, noe som var veldig godt. Jeg gikk ganske tidlig, men jeg føler ihvertfall at jeg har fått sagt det jeg burde til de jeg burde.

Hybelen min er temmelig tom, det eneste som er her klær og de tingene jeg skal bruke den siste uka. Veggene har ingen bilder lenger, hylla og alle bøkene er borte, kun det nødvendigste ligger og flyter, for jeg orker rett og slett ikke å rydde i så få ting.

Om en uke er tilværelsen som student over. Selv om jeg skal fortsette på skole, skal jeg aldri mer bo på hybel og lage mat bare til meg selv. Jeg har nok aldri levd noe utagerende studentliv preget av fest, konserter og kollokviesamlinger med mer eller mindre fokus på studier, men i tiden fremover skal jeg faktisk bli ordentlig etablert og stige på skalaen for voksenpoeng. Jeg skal flytte inn i leilighet som jeg kun deler med én person, jeg kan ha de gardinene jeg vil i stua, jeg skal bli samboer med en mann som har egen stasjonsvogn, jeg får fast jobb, og i september skal jeg gifte meg!

Det vil nok bli mange tanker, tårer og smil den neste uken, en tid for å avslutte og gjøre klar til noe nytt. Jeg har vært gjennom noen slike runder før, og det er alltid like hardt, tungt og merkelig. Så jeg kommer nok ikke til å takle det verken bedre eller verre, og heller ikke innse at tiden med studentliv er over før til høsten da jeg oppdager at jeg ikke skal tilbake hit.

Min store oppfordring til mine lesere må nok være: Sørg for at de som er viktige for deg vet det! Det betyr så mye å få høre at man utgjør en forskjell, om så bare for ett menneske. Det er DETTE mennesker trenger å vite!

En uke er over

This post will be in English so the involved parts can understand.

This week just flew by. A lot of the time was spent (at least on thinking about) papers. I also think I slept a lot. In addition, I was doing an assignment for Gods work! Wow, that sounded great. Actually, it was "only" knitting. I hoped I would manage 6 pairs of actuall "raggsocks" but even though I am a fast knitter, I am not superwoman (yet!;) so I "only" made keysocks. Why 6? Because they where going to be gifts for the scots that where visiting Kelly and the Quest-group this week. The "Radiant" team have been helping with Jesus-week, and I joined in at tapas night thursday and Worship night friday, where we handed out these (literaly) tokens. They where a huge succes, though :)
This is the perfect opportunity for another "Important People" post: Kelly

I met Kelly along with the other people from the Quest-group in the fall 2007. I had just moved to Trondheim, and a friend of a friend of mine had invited me to a retreat with this group. I instantly felt at home with these "crazy Americans" and their followers:)

Through these last 3 years this group and especially Kelly has ment so much to me. Although I haven't been able to spend as much time as I would like with them and their work, they have been a sanctuary, a tremendous support and the source of huge amounts of fun and happiness for me. Kelly is a true Woman of God. She listens, gives advice, full of wisdom and compation and always has a laugh and a smile for me.


Kelly, I love you, and you are very important to me! I am gonna miss you like crazy when I move, but I will take you with me in my heart!

Viktige mennesker: Familie

Juleferien i fjor var tidenes lengste: 9. desember til 10. januar. Og mye av det gikk med til noe jeg liker veldig godt, men ikke har gått gjort så mye de siste åra, nemlig å tilbringe tid med familie.

Første stopp var Molde. Da var jeg også mye sammen med venner, men middag med tremenninger, foreldre og besteforeldre var på programmet og i tillegg fikk vi en gløggfest på låven med mye av den litt mer perifere slekten. Over 20 i alt!

Så var det Oslo. Vi rakk en kjapp førjulsmiddag hos Tante Marit, der Tante Olaug også var.
Vi tok også et kjapt førjulsbesøk til Geirs familie. Vel hjemme fra England hadde vi også en veldig koselig familiemiddag med dem, rett før nyttår.

Julen ble som nevnt tidligere feiret sammen med storesøster og svoger. Det var en veldig spesiell opplevelse, det er sjeldent vi har vært sammen "bare oss" såpass lenge. Vi fikk mange koselige stunder som jeg følte knyttet oss sterkere sammen.

Den aller største familiebegivenheten denne ferien må likevel være Bestefars 90årsdag. 7. januar kjørte vi til Molde igjen for feiring "tre dager til ende". Fredagskveld var det hjemmelaget pizza for de ankomne familiemedlemmer: tanter, søskenbarn i flere generasjoner og kjærester.
Lørdag var det familiefrokost med de samme, og om kvelden var det middag, der det i tillegg kom noen fra min fars side som absolutt hører med i det min tante Marit (fra morssiden) så treffende kaller "storfamilien". Søndag var det brunsj der alt av fjern og nær slekt var velkomne, og jeg møtte igjen slekt jeg ikke har hilst på siden jeg gikk på ungdomsskolen!

Familie har alltid vært viktig for meg. Jeg har ikke en veldig stor slekt, noe som gjør at vi ofte er veldig mange samlet når det først skjer noe, og det setter jeg umåtelig stor pris på.

Siden jeg er en av de yngste i familien har vel min familie alltid vært der. Svært få av dem (bare noen kjærester her og der:) har jeg møtt underveis. Og det er det som er godt å ha i hjertet: selv om vi nå er spredt i forskjellige byer og til og med flere land, så er de alltid der. Det er alltid noen jeg kan regne med hjelper og støtter meg hvis ting blir tunge, og som gleder seg med meg når ting går bra. Det er ikke rart jeg nå sitter og gråter en liten rørt skvett...

Det jeg egentlig prøver å si med denne posten som bare blir lengre og lengre: Kjære familie: Dere er så utrolig viktig for meg!

Viktige mennesker - Siv

Første gang jeg så Siv var første dag på Fredly folkehøgskole. Hun satt litt bak meg og hadde på snekkerbukse, gul genser og skaut. Hun hadde en liten gutt på fanget og jeg husker jeg tenkte "hun må være flink med barn". Stemmer jo forsåvidt. Det viste seg at vi begge skulle gå på "søm og design"-linja, altså i samme "klasse" og vi fant fort tonen. Oss mot "blondemafia'n" liksom. Da vi fant oss hver vår fredly-gutt ble vi "firkløveret". I begynnelsen av februar fikk jeg den lykkelige beskjeden om at jeg skulle bli tante. Kom nok litt brått på, men Siv har alltid vært litt original og "utafor boksen" og det er en av de tinga jeg liker med henne.

Etter folkehøgskolen flytta de til nord-Norge og vi til Nord-Hordland, og vi så ikke hverandre før i dåpen til lille Sol Angelica vinteren 2006. Jeg fikk den store æren av å være gudmor. Etterhvert flytta Siv og Bjørn fra kalde nord og inn i egen leilighet i Stjørdalen. Det gikk som det gikk med nord-Hordland for meg og den høsten fikk jeg plutselig eget rom i leiligheten til Siv og Bjørn. det var 3 veldig koselige måneder, der Siv introdusert meg for scrappe-kunsten og jeg fikk se SolA vår bli større og større. Veldig glad for den tia.

Etter det havna jeg i Molde igjen, og så ble jeg student i Trondheim. Desverre har jeg ikke fått besøkt dem på Stjørdalen så mye som jeg gjerne har hatt lyst til. Utrolig hvor lang en slik togtur blir når jeg har studier og de har barn, skole, leggetider og foreldremøter :) Ikke minst er det litt leit at jeg ikke har fått blitt så godt kjent med den andre lille som også litt brått meldte sin ankomst sommeren 2008, Dominic Elian.

I går sendte jeg imildertid melding til Siv og spurte om hun skulle være med på juleverksted på Stoff og Stil. Det er nok vår felles yndlingsbutikk (hallo? et lager med bare stoff, liksom). Hun sa JA! og i kveld har vi kosa oss med å lage stjerner og vesker og selvfølgelig kjøpt litt stoff. Så selv om det ikke blir så ofte, er det sporadiske møtene våre veldig koselige. Jeg fikk til og med truffet Bjørn og barna såvidt.

Siv, selv om vi ikke møtes så ofte tenker jeg masse på deg og dere og vennskapet vårt. Du er veldig viktig for meg!

Surprise - appreciation - thank you - goodbye party - for Brett & Cortney

I met Brett and Courtney at a week-end get-away with the Quest-group I got introduced to through a friend of a friend of mine. I feel like all the relations in that group have similar weird back-stories :)

They came with Kelly and Jessica from USA on a mission of meeting students here in Norway and bringing them together, and they truly have fullfilled the goal! Through the events arranged by Quest I have met soooo many new and wonderful people.

Brett and Courtney are wonderful people, christians and leaders. They always have a smile and a supportive word for you, they are wise, yet humble in their service and you can truly see the glory and the love shinig from them.

Brett and Courtney: you are important to me! Thank you for wonderful times.
__________________________________________________


So today we had a good bye-party for them. They aren't leaving for a while, but during these exam-times, this was a fitting day. 30 or so people gathered at Kelly and Linn's place to surprise the two, who, where actually just going to studygroup:) And they where surprised!

Lots of good food and nice people made a(nother) wonderful Quest-evening. And we all chipped in for "pocket-money" for their trip to Italy, so now they can enjoy a even more blessed and WELL-deserved vacation:)

.

Jakker og sånn + viktige mennesker: Karoline

Avstemningen av månedens tema Omfavnelse er ferdig og jeg kan vise frem de to siste prosjektene fra januar og februar.

Årets revystrikketøy var en møllehjulsjakke. Jeg hadde to svære nøster med akrylgarn som jeg fant ut passet perfekt. Jeg målte og strikka og rekte og og strikka på nytt og jakka ble fin den, den ble bare litt liten. Det er noe med oss "som trekker litt over brystet", det er ikke alle jakker som passer, rett og slett. Men underveis i prosessen sa Karoline-vennen min at hvis jakka ble for liten, ville hun gladelig adoptere den, så jeg bestemte meg egentlig lenge før den var ferdig at den skulle hun få.

Produkt: Møllehjulsjakke
GarnForbruk: Akrylgarn, 100 gram brun, 100 gram hvit
Tidsforbruk: 10.- 20. januar

KAROLINE

Jeg ble kjent med Karoline på revyen i fjor. Vi snakka ikke så mye da, men hun var virkelig en gledesspreder. Karoline gjorde en superduper innsats på revyen i år, både som sosialsjef, kostymesyerske og god vennine når stressnivået mitt ble litt høyt, så hun fortjente virkelig denne jakka. Tusen takk for utallige gode samtaler og klemmer, Pia Karoline!! Glad i deg!!!


Den andre jakka begynte jeg med i slutten av januar. Jeg hadde en del topp't'tå-garn liggende og kjøpte litt til da jeg og Anka var på Sparkjøp. Tenkte jeg skulle bruke det opp alt "tovegarnet" jeg har hatt liggende, så lit cortina ble også slengt inn. Da jeg var halvveis innså jeg at jeg nok hadde for lite garn, så jeg regna på det og kjøpte litt til, men da jeg var ferdig endte jeg faktisk opp med overskudd....merkelig det der. Hadde også faktisk brukt masse tid på å regne om strikkefasthet (Helt sant, Anka!!!), det skjedde selvfølgelig igjen: Da jakka var ferdig var den nok en størrelse for stor. Gjorde vel egentlig ingenting, men smart som jeg er, tenkte jeg at en bitteliten tur i vaskemaskinen sikkert var en god idè...eller ikke. Nå er ikke jakka så fin lenger. Den passer bedre, men ulikt garn tover ulikt, så nå er de brune cortinastripene veldig tovet, de grønne topp't'tå-stripene litt tovet og har mistet passformen og de sorte alfa-stripene er ikke tovet i det hele tatt, men loer veldig

Produkt: DROPS rillestrikket jakke
GarnForbruk: 100 gram sort alfa, 200 gram brun Cortina Exclusive, 600 gram topp'tå
Tidsforbruk: 20. januar- 29.februar


Denne uken tar det seg opp igjen!

Februarsokkene på NSF var Lace Heart Socks. Jeg rakk det ikke i februar, men har brukt siste ukens forelesninger til å strikke et par til Emilie.

Produkt: Lace Heart Socks
GarnForbruk: 50 gram lilla Mor Aase
Tidsforbruk: 3.-4. mars


Jeg har også laget eskekort til sokkene jeg har strikket til "svigertantebarna"mine. Til Emilie har jeg laget min spesialitet, pyramidekortet. Til Christoffer har jeg brukt hyllekortet på papirgleder.no som inspirasjon og denne kule veiviseren til å lage "hyllene".



Det er kjempekjekt å ha noen å strikke og lage kort til!!!!

En begivenhetsrik helg

Fredag var jeg på show med Team Extreme Vikings. Om du hadde møtt en av disse karene på gata, hadde du nok ikke yppet. SVÆRE, langhåra, skjeggete ekskriminelle som knuser stein og velter biler.

Men innimellom stuntene deler de sine vitnesbyrd og preker så sterkt om Jesus at man er bare nødt til å bli glad...og glad i dem.

Traff også ei jente som ba for ryggen og kneet mitt. Og selv om jeg gikk i høye hæler hele lørdagen, kjente jeg ingenting på søndag! Hvorfor brukte eg høyhælte sko? Jo:


På lørdag 19. juli giftet Vigdis og Fritz Børge seg i Lørenskog Kirke, og holdt påfølgende fest på Liastua. Det var et nydelig bryllup.

Vigdis er min tremenning. Familien har alltid bodd i Oslo, men bestemoren bodde her, så de var alltid her om sommerene da vi var små. Vigdis og jeg fant på mange sprell og hadde mye moro. mmm, gode minner. Selv om vi ikke har sett hverandre så mye de siste årene, har Vigdis alltid betydd mye for meg.

Da bruden kom oppover kirkegulvet var alle helt stille, i ærefrykt over skjønnheten. Brudgommens svoger er prest og holdt en flott vielse med personlig og livlig tale.

Brudeparet ble kjørt bort i en god, gammeldags åpen Citröen (etter at bruden hadde blitt ryddig stappet ned i bagasjerommet:)

Gjestene ble imidlertid fraktet til Liastua i hest og kjerre! På Liastua fikk vi servert nydelig grillmat og kaker. Og det ble holdt mange mange taler. Mange hadde mye morsomt og fint å si om både bruden og brudgommen. Et livlig og morsomt, men samtidig følsomt, ansvarlig og voksent brudepar ble portrettert av familie og venner.

Selv fortalte jeg alle om barndomsminner fra sommerene i Molde, med bading og gulltruser på hodet, før jeg utnevnte brudgommen til Æresmedlem ved ekteskap av Foreningen Naustets Venner og overrekte uniformen, i håp om å lokke ham til Molde for bading, ananasbrus og flere morsomme sprell

Og alle var enige om at det hadde vært en perfekt kveld! (spesielt jeg, da jeg fikk danse med brudgommen :)

Enda bedre ble natten da vi halv fire kom til huset til brudens foreldre, der denne meldingen lå og ventet på meg:
Dominic Elian kom kl. 19.50. FORT. 3885 gram, 51 cm og 36 cm rundt hode. Alt er vel med oss alle :)

Gratulerer så mye med den nye gutten til Siv, Bjørn Erik og Sol Angelica!

Innlegg

I mitt innleg nr. 1000 vil jeg reflektere litt over de siste 9 månedene.

For 9 måneder siden satt jeg og surfet, slik jeg har gjort så mange ganger før og fremdeles gjør ganske ofte.

Jeg fant masse strikkeoppskrifter jeg ikke skjønte, masse bilder av flotte strikketing jeg ville strikke, men ikke fant oppskrift til. Masse garnbutikker, hvem var best? Jeg trengte hjelp av medstrikkere og prøvde å finne dem også.

Jeg fant også forum for ALT; scrapping, hunder, data, musikk, mote, kjendiser, Gud, Buddha og President Bush...men ikke et for strikking. Joda, det var nok mange hobbyforum der, med egen strikkekategori, men jeg følte at strikking hadde for stor plass i livet mitt og for liten plass i forumene.

Så jeg startet mitt eget!

Jeg brukte noen dager på å bygge opp et forum jeg følte jeg kunne presentere for verden. Jeg tenkte at Garnkurven var et godt navn, og nettleverandøren forsikret meg om at det var unikt!

Etter noen dager ble jeg gjort oppmerksom på at det var det ikke. Så jeg byttet. Til Norsk Strikkeforum. Passende og slående!

Medlemmene begynte å komme, ikke så altfor mange i starten, men etterhvert strømmet de inn. Nå har vi i gjennomsnitt 1 nytt om dagen og nærmer oss 300!

Så hvor er vi nå, 9 måneder etter?

Vi har runda 6000 innlegg.

Vi har konkurranser, Strikk med oss og strikkekompis månedlig. Vi har begynt på det første (av mange?) vennskapsteppet. Vi deler oppskrifter og oppskriftskategorien vokser stadig. Vi har to blogger og forhåpentligvis snart en egen hjemmeside.

9 måneder er nesten et fullført svangerskap, men jeg føler at NSF allerede er en krabbende baby på god vei til å bli et løpende barn og etterhvert en sprek voksen :)

Vi inspirerer og veileder hverandre. Vi viser frem det vi lager og lager ting vi blir vist :) Strikkere fra hele lander (og litt over grensen:) har samlet seg og blitt til akkurat det jeg lette etter for 9 måneder siden!

Tusen takk til alle som har gjort og gjør NSF til et flott sted for strikkere å møtes!

Jeg er glad i dere alle sammen! Dere er viktige for meg!

En fin dag

1. juli er dobbeldag hos oss. Mamma og Pappa har bryllupsdag og storesøsteren min har bursdag:)'

Storesøster bor i Oslo, så det ble ikke noen feiring, men Mamma og Pappa har perlebryllup i år, det er 30 år som rette ektefolk!

Tidligere i dag var jeg i byen og kjøpte blomster fra "oss barna", og de fikk også et av kortene jeg snakket om i en tidligere tråd og en søt liten lysestake med perler på:) Så dro vi til Varden for å spise middag. Mmmm, bacalao!

Mamma og Pappa er selvfølgelig viktige mennesker for meg. Det er dem som har kjent meg lengst. Selv om det selvfølgelig har vært mas, krangling og sure miner gjennom de 24 årene vi har kjent hverandre, har det også vært enda mer god oppdragelse, støtte og hjelp og ikke minst kjærlighet. Jeg vet at jeg alltid kan gå til Mamma og Pappa, og jeg er veldig glade i dem!


Og så må jeg bare vise dere bilde av Pappa og Bestefar. Jeg måtte bare le da jeg så hvor like de var i dag, Pappa er visst blitt en "eldre mann" han også:)

Viktige mennesker: Hilde og Kristina + filosofi

I går kjørte jeg og Kristina avgårde for å besøke Hilde i Tomrefjorden. Etter en liten svipptur innom Sjøholt (Geografiks tilbakestående? Ja!) ankom vi det røde huset for en dag med koselig prat, deilig pizza, masse snop, lek med Luckas og film. Det var en kjempefin dag, og det satte tankene i gang.
Jeg traff disse to jentene såvidt sammen med "Sion-gjengen" på slutten av ungdomskolen, men ble venniner med dem da vi begynte på grunnkurs formgiving sammen på Kviltorp høsten 2000. Hilde og jeg i samme klasse og Kristina i en annen.

Disse to jentene gikk på Sion og var med i dansegruppen A2J. Jeg begynte også å gå litt på Sion, og etterhvert fortalte de at dansegruppen muligens ville oppløses fordi lederne og mange av medlemmene var blitt så gamle at de skulle flytte fra byen. Jeg hadde alltid hatt en lidenskap for dans, og endelig var muligheten her! Jeg sa "hvis dere fortsetter, skal jeg ta over ledelsen". Slik ble jeg koreograf, insktruktør og leder i dansegruppen A2J. Jeg laga mange danser og de lærte meg noen av de "gode, gamle". I begynnelsen danset vi nok mest i kjelleren på Sion, men de to siste årene laget vi faktisk to danseshow sammen, deltok på åpningen av Bjørnsonhuset OG UKM!

Jeg hadde nok litt større ambisjoner enn disse jentene og perfeksjonist som jeg er, drev jeg dem nok til vanvidd til tider med mine krav om nøyaktighet:)

Året etter grunnkurs begynte jeg på musikklinja, mens de fortsatte på tegning, form, farge, men vi var mye sammen utenom øvelsene også og filmkvelder, teltturer, overraskelsesfester og mange andre festligheter la grunnlaget for det jeg vet vil være livslange vennskap. Etterhvert ble vi alle så gamle at vi flytta i hver vår retning. Hilde bor nå i Tomrefjorden med mann og to barn og Kristina tar siste året av en kunst- og håndbverkslærerutdanning i Notodden, men vi prøver alltid å treffes når vi er i samme by, til jul, påske og sommerferie.

Jeg vet at de alltid kommer til å være i hjertet mitt og tankene mine og de vil alltid være viktig for meg!

Selv om vi har like mange ulikheter som likheter, finner vi alltid noe å snakke om. Vi har både dype og ikke fullt så dype samtaler.

Hilde og Kristina, dere er viktige for meg!
__________________________________________________________-
I kveld kom Spinnvill på msn og spurte om jeg kunne lese gjennom et blogginnlegg for henne. Det var som å se seg i speilet. Innlegget handler om frykt for ensomhet. Jeg merker det veldig godt. Vennene mine får kjærester, gifter seg og får barn, mens jeg egentlig bare sover og går på skolen. Om 10 år, hvordan ser livet mitt ut da? Er jeg femte hjul på vogna? Vil jeg fremdeles kunne treffe vennene mine hver ferie, eller må vi avtale en kaffekopp måneder i forveien for å få fri fra mann og barn?

Viktige mennesker - Frøken IJ

Jeg har blitt tagget av Frøken IJ

Her er oppgaven:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

De to nærmeste bøkene var to hobbybøker jeg har kjøpt på fretex i dag, og ingen av de har 123 sider, men den tredje nærmeste var Bibelen.
litt moro, for på akkurat denne siden snakkes det om veving og kunsthåndverk:)

2.mos 20:41-42: Med dette skal du kle Aron, din bror og likeledes hans sønner. Og du skal salve dem og fylle deres henderog hellige dem, så de kan tjene meg som prester. Så skal du lage benklær av lerret for dem, så de kan skjule sin nakenhet.

Litt ute av kontekst, men en veldig bra bok som kan anbefales.
Jeg tagger Elin, Anka, Ingeborg, Ingvild og Ingunn
____________________________________________________

Da er det kanske på tide med et viktig menneske til.


Frøken IJ og jeg traff hverandre såvidt på GK formgiving i 2000 (Vi kommer fra samme fylke, om enn på hver vår side av fjorden), men ble vel ikke kjent før vi traff hverandre igjen på Fredly Folkehøyskole i 2004. Hun hadde da vært der ett år og skulle være stipendiat, mens jeg var elev, begge på Søm og Design-linja. Vi hadde virkelig mye moro på sømsalen. Vi var vel de to som følte seg relativt komfortable med maskiner som overlock, dampstrykejern og Janome. Vi var nok også de to som definitivt fyllte klasserommet med stoff og "sånt":)

Frøken IJ var opprinnelsen til ordet Vlupp, som siden har vært et viktig ord i mitt håndarbeid. For de uinvidde er vlupp en forskyvning i stoffet som oppstår under arbeid.

Da vi var ferdige på Fredly skiltes våre veier, men ikke for så lenge. IJ begynte på tegnspråkstudier i Trondheim, og da jeg plutselig kom til et skille i livet i 2006 bestemte jeg meg for å følge etter. Nå er hun snart ferdig med bachelor i Tegnspråk, mens jeg er ferdig med første året..... Hmmm, ser dere mønsteret? IJ går foran som et godt forbile (Tok dere den?). Selv om vi ikke hele tiden har hatt like mye omgang, har jeg alltid IJ i tankene. Vi har sporadisk kontakt på skolen og ikke minst gjennom NSF og bloggene.

Så hvorfor er IJ viktig? Jo, IJ er et forbilde og en inspirasjon. Hun har en fantastisk og inspirerende blogg, full av skaperglede! Den er rett og slett vakker! Vi bruker begge våre egne teknikker for å få håndarbeidene slik vi vil, men IJ er nok flinkere til å sette ord på det enn meg. IJ er også ALLTID blid og slike mennesker liker jeg. Jeg håper at vi fremdeles vil holde kontakten selv om IJ nå er ferdig utdannet og skal ut i det virkelige livet. Ønsker henne all lykke på ferden.

IJ, du er viktig for meg!

P.S: IJ har en flotters samboer som også er full av liv og spillopper. Han er også viktig:)

Viktige mennesker - Elin Maria

Jeg har fått en pris! Elin har gitt meg denne!

Og da passer det jo veldig godt med neste innslag av viktige mennesker

Elin Maria

Jeg møtte Elin Maria da vi begynte i samme klasse på barneskolen. Vi var gode venniner så vidt jeg kan huske. Min mor husker nemlig en episode veldig godt og den tenkte jeg jeg måtte fortelle til dere;
Vi har alltid familiemiddag 1.juledag. Et år, muligens da vi var 7-8 år gammel, ringte det plutselig på døren under middagen. Utenfor stod en nedsnødd, liten Elin. hun hadde gått fra byen i lavende snøvær og lurte på om "Kristine og hun kunne leke sammen?". Jeg husker ikke hva som skjedde jeg, men hun fikk nok komme inn og etterhvert kjørt hjem.

I tredje klasse flytta Elin og bytta skole og jeg møtte henne ikke igjen før på ungdomskolen. Da hang hun med "den kristne gjengen". Jeg hadde egentlig veldig lyst til å være med i den gjengen, men turte ikke å ta kontakt.Vi snakka sikkert litt sammen, men hadde ikke all verdens kontakt.

Utover videregående snakka vi også sammen et par ganger, da vi hadde en del felles venner i det kristne miljøet i Molde.

Da jeg bodde borte hørte jeg at hun hadde gifta seg med pastoren sin som var en del eldre. Jeg skal ikke nekte for at mange tenkte "å, jasså ja, litt sekt? hmm...", men jeg innså ganske fort at Elin er ei jente med bein i nesen som ikke finner seg i å bli hersa med, og jeg fikk rett:
Da jeg jobba på Narvesen i Molde i 2007, kom hun og mannen inn og ville kjøpe TV-guiden! Og jeg skjønte med en gang at disse to er PERFEKTE for hverandre!

Etter den dagen tok Elin og jeg opp kontakten på msn. Nå snakker vi titt og ofte sammen (dagen er ikke helt den samme uten Elin). Selv om hun bor i Uppsala og jeg i Trondheim har vi klart å få til noen koslige jentestrikkemøter i Molde. Der har jeg også truffet mannen hennes flere ganger og jeg tror ikke jeg har møtt mange par som er lykkeligere enn dem :)

Det var forhistorien. Så hvorfor er Elin et viktig menneske? jo: Selv om vi ikke har hatt så masse kontakt store deler av livet, har jeg ALLTID hatt Elin i bakhodet, som verdens mest positive person. Elin smiler ALLTID og hun har ALLTID noe bra å si i ALLE situasjoner. Ja, jeg vet at det blir mye store bokstaver her, men selv om Elin kanskje ikke er verdens største av vekst, så er hun en person som MÅ skrives med STORE bokstaver, for hun er en ENORM personlighet. Latteren til Elin er et kapittel for seg selv! Den triller ut titt og ofte og kan få selv en gråstein til å smile!

Elin har virkelig selvironi. Jeg ble både stolt og glad da Elin for en stund siden erklærte at hun hadde begynt å strikke. Og hun har hatt en voldsom framgang. Hvis dere leser bloggen hennes, så ser dere at hun fikk en litt dårlig start, men Elin, hun bare lo og la opp et nytt prosjekt :) Jeg brukte 17 år på å tørre å begynne på sokker, men hun vil begynne NÅ, bare etter 1/2 år. Jeg er imponert over Elin som strikker!

Rundt den tiden da hun begynte å strikke, begynte vi også å se Joyce Meyer nettTV sammen. Vi avtalte å se hver dag og utveksle meninger på e-post. Det har vært en kjempeinspirasjon for meg å ha Elin som støtte under det "prosjektet", for vi oppfatter så veldig forskjellige ting av sendingene. Elin er jo pastorfrue og samtidig studerer hun altså gresk, så hun kan nok litt mer Bibel enn meg :) Elin er et stort forbilde i kristenlivet også!

Elin, du er viktig for meg! Det er ikke uten grunn at du har egen merkelapp i bloggen min:) Jeg er kjempeglad i deg og håper vi får treffes masse i årene fremover!


Så skal vi da gi denne prisen videre til fire nye. Jeg skulle gjerne gitt den tilbake til Elin, men hun har da allerede fått den. Frøken IJ og Anka er to jeg gjerne skulle gitt den til, for de inspirerer meg MASSE med strikkingen sin, men de har også fått den.

Monica Therese er en ildsjel i NSF, og hun har en trivelig blogg med mye garn og spennende strikkerier. Hun fortjener en slik pris!

Ruth@ sin blogg er full av både strikkerier og quilting. Hun lager SÅ masse fint!

Ingeborg/Cantabile lager masse fint og er ikke redd for å prøve nye ting. Og så lager hun mange smååååå ting til tantebarn og sånn og det imponerer meg!

Figgapia er også en aktiv forumist og hun har en spennende blogg med både strikking og barn. Og så er det så kjekt at hun har en hel kreativ familie :)

Det er nok mange andre der ute som fortjener en slik pris, så jeg sier bare "Gi det videre"

Viktige mennesker - Ingvild

Jeg skal endelig begynne med en ting jeg har tenkt på lenge: "Viktige mennesker". I bloggen skal jeg fortelle deg om personer som har vært og/eller er viktige i livet mitt.

Jeg vil begynne med Ingvild. Ingvild er ei festlig og flott jente fra Lillehammer som nå bor på Vinstra og går på musikklinja der. Hun ble jeg kjent med da hun besøkte min eks Geir Marius i Molde i forbindelse med Moldejazz '06.
Hvorfor begynne meg ingvild? Jo, først og fremst er Ingvild den som har inspirert meg til å begynne med "viktige mennesker."

Ingvild skriver, eller skal vi si lager, en utrolig blogg! Hun har et syn på livet som er både humoristisk og dypt og det gir noen innlegg i bloggen som bare tar pusten fra en. Hun elsker også å lage morsomme videoer om alt fra skinke til Bjørnen sover og er vel så og si blitt stjerne på YouTube. Jeg stikker innom bloggen til Ingvild titt og ofte og uansett hvordan jeg føler meg, får den meg alltid til å føle meg bedre!

Ingvild beskriver seg selv på en måte jeg både synes er veldig passende og veldig flott: "Manisk positiv". Ingvild ser aldri problemer, bare løsninger! Hun klarer få sitt egne, spesielle og underbare vis å snu alt mot solen! Jeg håper bare at hvis vi er venner lenge nok vil noe av den herlige positiviteten hennes smitte av på meg også. Hun er ikke så glad i å høre på meg når jeg er negativ;)

Ingvild er veldig lik meg på mange måter og på mange måter en slik person jeg har lyst til å være (og håper at jeg er): ihuga individualist som kjører sitt eget løp, hun er den beste vennen en kan drømme om, lojal, tilstede, støttende og glad. Hun lever for sine venner og musikk. Hun er på ingen måte redd for å prøve nye ting og er herlig impulsiv (det er nok hun som holder liv i lavprisekspressen, hvis hun kjeder seg litt en fredag skal du ikke se bort ifra at hun hopper på første buss til Trondheim:) Det er ikke uten grunn vi kaller henne Spinnvill.

Jeg ønsker alle velkommen til Ingvilds pølsebod

Ingvild, jeg vil gjerne få gi DEG en klem! Jeg er veldig glad i deg og evig takknemlig for at jeg traff deg:)