Her er vi på det første av tre flystrekninger (Oslo - München - Doha - Mombai)
Og her har vi endelig landa, trøtte og herlige
Etter ytterligere 5 timer i buss, kom vi til Manmad i Maharastra og ble tatt imot av disse kjekke guttene
Jeg fikk ikke løfte kofferten min igjen før vi kom tilbake til Norge
Der deltok vi på møter, med flott lovsangsteam...
og hyppige chaipauser :)
I India sitter damene til venstre og herrene til høyre
Her er gjengen. Vi fikk gaver, damene sjal og herrene hatter, av familien som drev misjonsstasjonen vi bodde på
Deretter satte vi oss i bussen igjen og kjørte til Dhanora, hvor vi ble ønsket velkommen av vel 200 nydelige barn
Vi holdt et par møter for dem
men det ble også tid til leking. Gutta var ram på hauk og due og slet oss nordmenn godt ut
mens jentene satte stor pris på jentesamling med neglelakk, sjokolade og portrettfotografering
Det var rart at det var desember, men vi lagde vår egen førjulsstemning og gikk rundt juletreet
og en kveld fikk jeg til og med risengrynsgrøt, lagd på bøffelmelk, og med helt ferskmalt kanel. NAM!!!
Deretter dressa vi oss opp som best vi kunne for å dra opp i fjellene og feire....
Indisk bryllup!
Det var veldig fascinerende. Vi ble satt på stoler fremme ved alteret, som de eneste utenom brudeparet og forlovere. Alle de andre, til og med den nærmeste familien, satt på rissekker på bakken. Og vi fikk gaver! Det var litt kleint, men det er en del av kulturen deres, så det var også innmari hyggelig å kunne "ære og velsigne dagen deres med vårt nærvær", som de sa.
Nordmenn, vi har en del å lære om gjestfrihet!
Det var veldig fascinerende. Vi ble satt på stoler fremme ved alteret, som de eneste utenom brudeparet og forlovere. Alle de andre, til og med den nærmeste familien, satt på rissekker på bakken. Og vi fikk gaver! Det var litt kleint, men det er en del av kulturen deres, så det var også innmari hyggelig å kunne "ære og velsigne dagen deres med vårt nærvær", som de sa.
Nordmenn, vi har en del å lære om gjestfrihet!
Drømmeteamet tilbake i bussen
for å dra til Chopda, der vi også deltok på en del møter
Blant annet hadde vi møte med ungdommene i byen der. Jeg møtte disse herlige jentene som virkelig hadde beundringsverdige Gudsforhold. De sa de hadde blitt rikelig velsignet av vårt besøk, men jeg tror nok vi nordmenn bar med oss mange gode tanker og velsignelser da vi dro.
En helt unik opplevelse: 17 timer på indisk tog. "Kupeen" var et avlukke med 6 køyer, der den midterste kunne slås ned, så det ble seter om dagen. Menn sprang frem og tilbake og tilbydde "chai, coffe, pani (vann)".
Til venstre var de indisk do (hull i gulvet), til høyre var det vestlig do (sisterne), og læreren vår viste ultimate gentlemansegenskaper ved å vaske den med antibac så de sartere av jentene også klarte å gå på den.
Og alle var enige om at det var en fin, men litt slitsom, tur.
Det var imidlertid verdt det da vi "landa" i Goa, for 3 dager med "sun, sand and surf"
De lokale på stranda var særs hyggelige, noen tilbydde fotmassasje, andre lett kos :)
Hotellet hadde rotet til bookingen vår, og som plaster skulle vi få en "sight seeing med shopping" i Goa. De ville gjerne kjøre oss rundt hele dagen, men vi strandglade nordmenn forhandla oss frem til en kort tur som inkluderte et kryddermarked. Dette betydde egentlig en halvannen times busstur til en krydderplantasje der vi kunne få en times omvisning. Vi valgte å la det gå i bytte med ridetur på elefant (jeg var fotograf og ble på bakken).
Vi fant krydder likevel, i en liten bod på vei til stranda.
Både bussturen og en del av shoppinga lærte meg å ha tålmodighet, la dem vise meg alt de hadde, lukte, smake, føle, og tåle at man ekspederer 4 kunder samtidig og dermed bruker dobbel så lang tid. "Indian time" sitter godt i meg enda, så om jeg er en halv time forsinka er jeg ikke uhøflig altså, jeg tenkte på deg hele tiden :)
Etter nok en togtur (bare 10 timer denne gangen) havnet vi i Mombai, der vi virkelig var turister. Først gikk vi til Gate of India, der vi ble mer attraksjoner enn turister. Det kan ikke bli særlig bedre på årets julekort enn å ha en hvit dame med på familiebildet, så vi ble dandert med barn, tanter, kusiner og fetters oldemor og tvangsfotografert.
til vi klarte å brøyte oss gjennom folkemengden og gå til Taj Mahal Palace (et hotell, ikke det ekte). Et av verdens flotteste hotell er det visst. Det var feiende flott og de hadde fine julegaver i sin egne shoppinggate (!!!).
Etter en dag med shopping og god mat i Mombai satte vi oss igjen på flyet. Det største kultursjokket var nok å gå på i 30 grader pluss og av i 10 minus og snø...
Men alle var enige om at det hadde vært en fin tur
