Cornflower wedge wrap

De siste ukene har jeg strikket på dette sjalet. Oppskriften var virkelig morsom, og jeg fikk drøyd det fantastisk flotte garnet jeg fikk i siste internasjonale garnbytting.

Jeg har gjort som strikkemamma sier og kjøpt en egen boks med masse nåler til blokking, men det var virkelig en gåte. Jeg trodde sjalet ble trekantet, men fikk bare ikke nålet det opp slik. Til slutt så jeg at det egnet seg best i diamant-form

 Her er herligheten, strikket i 150 gram Ice alpaca og 100 gram Touch Merino, tilsammen 1100 meter.

Irland

2.august hadde vi pakket den nye, STORE kofferten og gjort oss klar for å dra til Irland. Turen er selvfølgelig en del av opplevelsen, spesielt når de har fått Yo!Sushi på Gardermoen :)

Vel fremme på det helt greie hotellet i Clondalkin, en liten forstad, begynte vi å glede oss til en liten uke som ekte charter-turister (Vi var nemlig på nytt og nyttig-tur).

Fredag dro vi til Dublin. Først gikk vi til Trinity College for å se utstillingen av en gammel bok. Så fikk vi se "The long room", et 60 meter langt bibliotek med bøker fra helt tilbake til middelalderen! Det luktet gammel bok, ELSKET det! Deretter fikk vi beff&guinnes-stew på The Brazen Head, Irlands eldste pub. Etterpå gikk vi til Christ Church, der vi så glass-vidnuer, kostymer fra The Tudors og en mumifisert katt og rotte, før vi ble sluppet løs for shopping.

Vi hadde ikke meldt oss på noen turer i helgen. Lørdag spaserte vi til det lokale sentrum, som i hovedsak bestod av frisører og indiske restauranter, og spiste middag på den lokale puben.

Fun fact: I Irland får man servert minst to typer potet til alle måltider. Til og med når du bestiller salat får du spørsmål om du vil ha mos eller chips til... Pasta er unntaket, da slipper du (så jeg bestilte det).

Søndag dro vi tilbake til Dublin på egenhånd. Den ENE butikken i Dublin som stenger på søndag er garnbutikken.... så vi dro til St. Stephens Green kjøpesenter, der den eneste spennende butikken var en gedigen souvenir-butikk, og deretter til Dublinia, et slags museum, eller utstillingssenter, som viser viking- og middelalderkultur.

Mandag ble vi kjørt ut på bygda, der det Irske Nasjonalstutteriet ligger. Der fikk vi se en liten fallabella-familie (mini-hester) som het Homer, Marge, Bart og Lisa, hopper (aka. fødemaskiner), føll og en hest det koster 60.000,- å bli bedekt av! I tillegg hadde de en kjempeflott japansk hage.

Deretter gikk turen videre til Killbeggan Whisky Destillery, der vi fikk gå gjennom den originale "fabrikken" og se hele prosessen fra vann til flaske. Geir fikk prøve seg som...ehh, prøvesmaker, og ble sertifisert alkoholiker :)

Senere på kvelden dro vi ut til kysten for å være med på Irsk aften, der vi fikk god mat (med masse potet), ekte irsk kaffe (blunk blunk) og selvfølgelig irsk dans.

Tirsdag dro vi nok en gang tilbake til Dublin der vi (endelig) fikk shoppe på Primark (eller Pennys som det heter på irsk, og som egentlig ikke hadde så mye som jeg håpet. Moten, altså....) og lette etter nok en garnbutikk (som vi ikke fant), før vi dro til turens aller siste stopp; Guinness-bryggeriet!

Besøkssenteret deres er formet som et halvlitersglass, og hver etasje tar for seg et steg i prosessen frem til ekte irsk øl. I 4. etasje fikk jeg min sertifisering: som guinness-tapper :)

 

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur

En sommer er over

Nå er den over...Facebook-ferien.

Det har faktisk gått som forventet; Helt greit. Jeg har nok gått glipp av noen "hvem vil grille/kaffe/kino", men egentlig ikke savnet det.Jeg er uansett vant til å ha mindre kontakt med mengden, og mer kontakt med de nærmeste om sommeren. De som har hatt lyst til å holde kontakten, har ringt, og de andre kan ta seg en bolle.

Jeg har merket litt til at jeg ikke har noe å søke til i dødtidsøyeblikkene, men det har egentlig vært godt å kjenne på det. Skulle kanskje hatt noen måneder til, for å lære meg å fylle disse øyeblikkene med noe mer betydningsfullt, eller bare nyte roen. Samtidig har jeg faktisk funnet glede i mye annet enn å stirre på en skjerm der det ikke skjer noe. Nå kjenner jeg likevel at jeg begynner å bli rastløs etter å komme i gang med organisering av grupper og arrangementer rundt skolestart, som bare er et par uker unna, derfor har jeg nå logga på igjen.

Jeg har imidlertid brukt den siste halvtimen på å slette applikasjoner og perifere venner. Nå vet jeg at Facebook ikke er noe jeg trenger, og jeg har virkelig tenkt å prøve å bruke det kun til organisering av arrangementer med de som fremdeles er lettest å nå på Facebook *krysser fingrene og viljestyrken*

Jeg kommer nok mest sannsynlig til å både klare og ville ta flere Facebook-ferier, og oppfordrer alle til å prøve det. Er Facebook virkelig uunværlig i din hverdag?