Allikevel synes jeg tiden flyr, uten at jeg egentlig får gjort så mye. Jeg har lagt masse planer, gjort klar til prosjekter, forberedt materialer og tenker stadig på nye løsninger, men resultatene lar vente på seg. Akkurat i dag har jeg en litt sånn mørk og motløs dag; skulle ønske jeg ikke hadde vondt, hadde energi, at treningen ga større resultater og at jeg orket mer og fikk til mer, at jeg var flink på noe, var mer likandes, osv osv.
På en eller annen måte klarer jeg imidlertid å klamre meg til håpet, tenke at det ikke haster og at det kommer en dag der alt blir bedre :) Jeg inntar sofaen med stor iver, polerer fjernkontrollen og gjemmer meg til livet blir litt lysere. Og så tenker jeg på de gode stundene jeg har hatt i høst, og flotte menneskene som finnes i livet mitt. Og jeg er glad for at jeg passer på å ta bilder av disse stundene, de fine øyeblikkene, så jeg kan se på dem og smile, og glede meg til neste gang. Og så skjønner jeg at jeg har gjort noe, vært noen steder, møtt noen folk. Jeg lever, og det går fremover.
Medarbeidersamling i Bønnehuset. Tiden jeg tilbringer der og folkene jeg er sammen med er blitt SÅ viktig for meg.
Mamma og pappa tok en liten langhelg ned for å dra sammen med oss på Gitarkameratenes konsert på Dizzie, og det ble selvfølgelig flere koselige familiemåltider
Og så er naturen vår så vakker... det er ihvertfall noe å blogge.