Som vanlig synes jeg jo ikke at jeg har strikket langt på nær "nok" i 2012, men når jeg ser på denne kollasjen er det faktisk et par ting jeg ikke engang husker at jeg strikket i år, og jeg vet at jeg har hatt flere lengre perioder uten strikkepinner i hendene (ja, det var den bussturen til byen, og en gang på venterommet hos legen....:)
Det er et par ting jeg er litt ekstra stolt av også, opp til flere design-prosjekt og et par intrikate ting, som blondeponchoen og bunadstrømpene.
Tema i min blogg
Bryllup
(16)
Dype tanker
(23)
Famile/Venner
(33)
Ferie
(4)
Filadelfia
(8)
Foto
(1)
Garnvenner
(35)
Gjennomrydding
(8)
GoK
(3)
Gud
(25)
Laiv
(23)
Norsk Strikkeforum
(12)
Røde dager
(31)
Scrapping
(26)
Shopping
(14)
Strikking
(90)
Søm
(23)
Tegnspråk
(14)
Treningsrapport
(7)
Viktige mennesker
(17)
Årskavalkade
(9)
6. januar 2013
3. januar 2013
Årets prosjekt
I min familie er det en sterk bunadstradisjon. Bestemor har hedmarksbunad, mamma og tantene mine har bolsøybunad. Da pappa ble 40, ønsket han seg kystdrakt, og da jeg skulle konfirmeres ville jeg ha det samme. I voksen alder har min søster skaffet seg hedmarksbunad. Jeg har med tiden hengt kystdrakten i skapet og overtatt mammas gamle.
Da Geir kom inn i familien, viste han med en gang at han satte pris på denne tradisjonen og ga uttrykk for at han alltid hadde ønsket seg bunad, og vi bestemte oss for å bruke litt av pengene som var igjen etter leilighetssalget på dette.
Vi kikket oss rundt, det var mange muligheter. Jeg er av den oppfatningen at man bør ha en viss tilknytning til stedet man skal ha bunad fra, men hvis man går tilbake til besteforeldre har altså Geir tilknytning til Sør-Trøndelag, Oslo og Bærum, og nå også Romsdal ved ekteskap. Våre kriterier var i tillegg at vi begge skulle like bunaden, og at det var en fordel viss den til en viss grad passet til min bolsøybunad. Aller helst ville jeg ha sydd bunaden selv, men ingen av de potensielle kan sys av privatpersoner.
Til slutt endte vi opp på Embetsmannsdrakten, en kopi av en mannsdrakt fra 1800-tallet, relativt ny på bunadsmarkedet.
Siden jeg ikke kunne sy selv, måtte jeg ihvertfall strikke bunadstrømpene. Jeg kjøpte materialsett i oktober, og grudde meg i to måneder før jeg begynte. 9. desember la jeg opp på pinne 2 og satte i gang med fletter og perlemønster.
I to uker brukte jeg all ledig tid på strømper, og 0200 natt til julaften var verket ferdig. Stiver armer, og øynene i kryss, men vel fornøyd krøp jeg tilsengs.
2. juledag hentet vi drakten
og dagen etter kledde vi ham opp for en fotosesjon i vakre kystomgivelser.
2012 i ord og bilder
Enda et år er gått og det er på tide med en liten årskavalkade
Januar 2012 startet med et heidundrandes nyttårsball på bibelskolen, der vi stilte som kokker
I februar fikk Kristine sin først konetur da Geir måtte
til Bergen på medarbeidersamtale, og hun fikk være med. Valentins dag ble feiret med sushi på den restauranten der Kristine smakte sushi for aller første gang, i 2006
Årets
store begivenhet startet den 8. mars. Livet tok en helt ny retning og
vi samlet voksenpoeng i mengder da vi fikk tilslaget på en leilighet
på Skullerud, vårt første felleseide hjem. Plutselig måtte vi
pakke ALT, sparkle og male, gå i banken, signere papirer og så ble
leiligheten på Trasop vist og solgt.
I pinsa dro vi på den nå tradisjonelle turen til Hemsedal med storesøster, svoger og tremenning. Helgen gikk med til tur i skog og mark, med middag og rollespill som rekreasjon på kvelden.
6.
juni fikk vi nøklene til vårt nye paradis, eller GoK som vi kaller
det. Kristines bursdag ble feiret med Peppez pizza og en
blomsterbukett på et lite ledig bord midt i pappesker og
malingspann. Sommeren i år gikk stort sett med til utpakking og
innflyttingsfester. Det har vært utrolig koselig å bruke tid på å
lage nye skapsystemer, henge opp bilder, fylle bokhyller og finne ut
hva som gjør leiligheten vår til et hjem....vårt hjem.
I slutten av juni ble nok et år på bibelskolen avsluttet
Så var sommerferien i gang, og med dem kom en rekke avslutnings/innflytnings/bursdag- og sommerfester. Først for klassekamerater, så for familie.
Deretter stod vi foran årets utfordring: De fortapte pikers øy, en ukeslang laiv der vi skulle være
kokker for 30 personer på leir utenfor Oslo i 1946. Stor suksess, og
en fantastisk opplevelse, å lage ordentlig historisk bondekost på
begrensede ressurser. Vi nevner blant annet håndplukket
brenneslesuppe.
Ferien
i år ble en uke på nytt og nyttig-tur til Dublin, Irland. Der fikk
vi se gamle bibliotek og katedraler, Nasjonalstutteriet, Irlands
eldste pub og kafè, vikingmuseum, japansk hage og irsk dans. På
Killbeggan whiskydestilleri ble Geir sertifisert alkohol-liker, og på
Guinnes ølbryggeri ble Kristine sertifisert guinness-tapper. Overalt
ble det servert god irsk mat, inkludert minst to, helst tre typer
potet til hvert måltid.
Høsten
kom og tiden gikk. Geir fortsatte jobben som vanlig, og jeg tok
til på et tredje bibelskole-år. I år er opplegget 50% tid som
«lærling» i menighetens bønnearbeid
Høsten
vår har vært veldig sosial, med mange besøk til og fra familie og
koselige dager med venner. Vi er så glad for at Geirs familie er så
nær at vi kan stikke innom av og til, og at min familie gjerne
tar en tur til storbyen når anledningen byr seg, siden bobilen nå
får plass på gjesteparkeringen :)
I
september kjørte vi til Røros rett før isen la seg for å laive litt igjen. Geir spilte en lokal bygdeoriginal, mens Kristine var en
engelsk adelsdame på jakttur. (Bildet av Geir på «Tråillsaffari»
vant oss et gavekort på 1000,- fra Ultra!).
I oktober klødde det i
utfartstrangen igjen og vi tok oss en liten høstferieuke i
Trondheim, der vi så igjen kjente og kjære spisesteder, butikker og
venner fra Kristines studietid.
Og
så ble det mørkt og kaldt og vi gikk i hi. Så kom julen, og med den MASSE herlig familietid. Vi feiret julaften hos
Geirs bror, med hele hans familie, før vi kjørte opp til Molde for
den tradisjonelle 1. juledagsmiddagen og stor feiring av Bestemors 80 år på
nyttårsaften.
Med dette ønsker jeg alle mine lesere et riktig godt nytt år!
Abonner på:
Innlegg (Atom)