Bryllupsdag

25.09.11...vi har vært gift ett år! Ett år som EKTEpar, ett år som kone og mann, som bundet sammen i følge Gud og loven... skikkelig rart. Av og til føles det som om vi har vært gift alltid, mens andre ganger er det vanskelig å skjønne at jeg er gift i det hele tatt.

Men dagen kom...og det var en flott dag. Vi sløva lenge før vi kosa oss med ordentlig god brunch.
Etterpå dro vi på kino for endelig å se den siste Harry Potter-filmen. På Ringen har de slike sofaer man kan sitte skikkelig tett og koselig i :)

Etter kinoen dro vi til Alex Sushi, en ekslusiv sushirestaurant. Tenk..allerede da vi starta Sushimani-prosjektet i 2009 sa vi at vi skulle spare Alex til første bryllupsdagen, og da virka det en evighet frem i tid, men nå var vi der.

Kokken imponerte stort. Teknikkene hans på kutting av avocado og fisk, rulling av maki og anretning fikk oss til å måpe og stirre...vi var så oppslukt av kunsten og den deilige maten at jeg til og med glemte å ta bilde av de 8 første rettene; sashimi, marinerte kamskjell, hval, tempura scampi i chilimajones, storfe tartar, andebryst, ngiri, maki. Tror det er lenge siden jeg har vært så mett og fornøyd :)

Så bar det hjemover, der det vanka bryllupskake. Tradisjonen tro hadde vi tatt vare på den øverste etasjen til denne dagen. Den hadde tapt seg en smule, det er ikke enkelt å tine marsipan, men smaken var like god, om ikke enda bedre der vi satt og mimra med bryllupsvideo :)

Guds kirke

Vi har alle hørt det før, og jeg er skyldig i å ha tenkt det mange ganger: Statskirka er kjedelig. Gudstjenestene er døde. Det samme om igjen og om igjen og i alle kirkene. Finnes det virkelige kristne i statskirka?

Etterhvert som jeg har lært å være mer var for Guds nærvær har jeg imidlertid fått motbevist min egen teori. Flere ganger når jeg har vært i en helt vanlig norsk kirke på en helt vanlig gudstjeneste eller arrangement har jeg opplevd Den hellige ånd sterkere enn på mange pinsemøter. I fjor hadde jeg på en julekonsert et så sterkt møte at to i koret merket det og kommenterte det etterpå!

På søndag dro vi til Kongsberg for å bivåne feiringen av Domkirkens 250års-jubileum. Det er mange gamle kirker her i Norge, men denne er spesiell på sin helt egen måte. Det er en nydelig kirke i rokokko-stil, med vakre utsmykninger hvoren man snur seg. Gudstjenesten var lang, en fullstendig messe med ekstra hilsener, musikalske innslag og laaang preken. Og likevel tok jeg meg selv i å stå der og nesten falle overende av Guds nærvær... og det fikk meg til å tenke på hvorfor.

Jeg har også hørt mange ganger at "det er ikke bygget som er kirken" og at et møte med Gud ikke skal komme an på omstendighetene... men likevel tenker jeg: De norske kirkene er bygd for en ting; Gudstjeneste. Den dag i dag har de aller fleste i Norge respekt og en viss ærefrykt og -fryd for de flotte kirkebyggene. Det er sjeldent man tillater annen virksomhet enn gudstjeneste og kristne konserter i kirker. De gamle kirkene ble bygd i en tid der man virkelig bruke av sin rikdom og streve for å ære Gud med vakre utsmykkede kirkerom. De hadde kanskje misforstått hva Gud bryr seg om, men hjertet var på rette plassen. Jeg tror dette har noe å si. At Ånden hviler og virker på de plassene der den ikke blir forstyrret.

Personlig har jeg sansen for tradisjoner, gode gamle liturgiske ledd og en og annen "Ære være Gud i det høyeste" i en toneart som kun kastrater finner behagelig. Det er ikke alle som har det, det forstår jeg. Selv liker jeg også den frie formen i pinsekirka bedre som uttrykksform i det daglige, men jeg får altså sterke møter med Gud også på de harde kirkebenkene fra 1800-tallet (og tidligere). Derfor er jeg glad for at de finnes og blir tatt vare på, og håper det får være slik i lange tider.

 Nydelig kirke!

 Her satt de høye herrer

 og kikket på lysekroner med levende lys!

 og hørte på presten som hang på veggen og prekte :)

 I forbindelse med jubileet hadde de restaurert det gamle klokkespillet og det ble innviet med pomp, prakt og rappelører (?)

Og for å vise at kirka ikke bare er kjedelig, hadde de også ballongslepp på torget :)

Og her er urfremførelsen til det nye klokkespillet

Fredagskos

I går begynte jeg på lederskolen. Jeg ble sittende langt foran, så jeg tok ikke opp strikketøyet med en gang, men litt utpå dagen klødde det for mye i fingrene, og "duskegarnet" fra Kiel ble fort omgjort til Ballskjerf :)

Jeg begynte også på rillestrikkede sokker i papegøyegarn :)
Da jeg kom hjem lå det en pakke og ventet på meg. Det er forsåvidt ikke uvanlig, men pulsen blir litt høyere når adressen er skrevet for hånd og avsender er fra Norge. Det var gave fra min strikkevenninne! Deilig rød alpakka, den perfekte farger for den neste laivrollen min, så må jeg bare finne noe flott å strikke til henne. Og en morsom "zuckerball" :) God te fikk jeg også. Tusen takk!