En sommer er over

Nå er den over...Facebook-ferien.

Det har faktisk gått som forventet; Helt greit. Jeg har nok gått glipp av noen "hvem vil grille/kaffe/kino", men egentlig ikke savnet det.Jeg er uansett vant til å ha mindre kontakt med mengden, og mer kontakt med de nærmeste om sommeren. De som har hatt lyst til å holde kontakten, har ringt, og de andre kan ta seg en bolle.

Jeg har merket litt til at jeg ikke har noe å søke til i dødtidsøyeblikkene, men det har egentlig vært godt å kjenne på det. Skulle kanskje hatt noen måneder til, for å lære meg å fylle disse øyeblikkene med noe mer betydningsfullt, eller bare nyte roen. Samtidig har jeg faktisk funnet glede i mye annet enn å stirre på en skjerm der det ikke skjer noe. Nå kjenner jeg likevel at jeg begynner å bli rastløs etter å komme i gang med organisering av grupper og arrangementer rundt skolestart, som bare er et par uker unna, derfor har jeg nå logga på igjen.

Jeg har imidlertid brukt den siste halvtimen på å slette applikasjoner og perifere venner. Nå vet jeg at Facebook ikke er noe jeg trenger, og jeg har virkelig tenkt å prøve å bruke det kun til organisering av arrangementer med de som fremdeles er lettest å nå på Facebook *krysser fingrene og viljestyrken*

Jeg kommer nok mest sannsynlig til å både klare og ville ta flere Facebook-ferier, og oppfordrer alle til å prøve det. Er Facebook virkelig uunværlig i din hverdag?

De fortapte pikers øy....forlatt

Tankene er mange og ordene få, kroppen er sliten og hodet likeså. Stua er full av kostymer og ting, men aller helst vil jeg gjøre ingenting.... Men jeg må jo blogge litt om laiven min likevel!

Det er ikke mulig for meg å gi noe som helst nøyaktig referat av denne laiven, da dagene har vært lange og samtidig gått i ett. Laiven ble utrolig annerledes enn jeg hadde blitt forespeilet og selv håpet på, så jeg har lært veldig mye om hva jeg vil og ikke vil med laiv i fremtiden, som i og for seg er en god ting.

Rollen jeg spilte havnet veldig mellom stolene og hadde derfor ikke så mye dyp kontakt med noen av de andre spillgruppene og det er nok roten til all frustrasjon jeg har hatt gjennom denne uka, da jeg ble sittende på kjøkkenet og lure på hva i all verden det var som foregikk utenfor. Det ga dog mye bra indre spill (som til tider også ble veldig merkbart på utsiden) og bidrog til den typen spill jeg fikk, og forsåvidt også liker; stemningsspillet. Samtidig fikk jeg flere fine stunder med både piker, herrer og kolleger, i tillegg til et helt spesielt og ekte vennskap med min "ungdomsveninde" og et godt partnerskap med kokken.

Det har vært utrolig spennende, utfordrende og usigelig moro å være kokk og husstell-lærerinnne. For ja, jeg ble virkelig det. Fra dag én var det kjøkkenet mitt kongerike og maten min valuta. Jeg tenkte på hva vi kunne bruke restene til, kokte buljong på grønnsaksrester og ben, stuet og kremet, spedde ut og reduserte og lekte meg med det vi måtte ha til overs i spisskammerset. Det var virkelig en helt reell opplevelse av at "man tager hvad man haver" og gjør det beste ut av det. Selvfølgelig hadde vi regnet mer enn nok mat til alle spillerne, men ingen luksus, og det å få til et sukkerbrød, en iskake og havremakroner av litt ekstra sukker og egg ga meg en skikkelig følelse av suksess på husmorfronten. I tillegg er jeg kjempefornøyd med både fiskekaker, potetballer, supper og sauser, og til og med brøddeigen ble bra til slutt.

Jeg tror egentlig ikke jeg skal si så mye mer om denne laiven forløpig, da det er vanskelig å ordlegge seg uten å være altfor intern, men det er bare å spørre.

Jeg viser heller noen bilder fra min uke i Statens interneringsleir for kvinner.

 Skolebygget

 Anne Gudrun Dalby og Magnar Eide, kjøkkenpersonell

Vårt kongerike

Matsalen var også vårt domene, og pikene måtte sitte pent og vente på "værsågod" og "takk for mat".

 Dette er ca halvparten av potetene vi brukte

 Brøddeigen gikk det litt opp og ned med, men det beste ble dette tripp-trapp-tresko-brødet

Ola Rud/Preben Münte/Marius, som inspirerte meg til å kreere den helt nye retten Kålkrem. Gjett hvordan!

Anne Gudrun Dalby

Jeg hadde tenkt å sy en hel garderobe til denne laiven, men med flytting, ferie og vanlig prokrastinering endte det med at jeg måtte velge ett av de tre kjolemønstrene og legge til side buksemønsteret.

Jeg tok meg uvanlig mye flid (for å være meg) da jeg lagde toppen. Først lagde jeg hele greia i bomullslerret og fant noen ting jeg ville rette på. Ikke minst måtte jeg legge til enda mer enn de 2 cm jeg allerede hadde lagt til "for sikkerhets skyld"

Først sydde jeg toppen, som ble "helt grei", men litt posete over bysten. Jeg bestemte meg for å ta opp både stikninger og sømmer og flytte foldene nærmere midten. Jeg likte veldig godt denne måten å gi plass til bysten på, men synes fremdeles kjolen er litt løs, jeg får liksom litt sånn "ballong med tvist på midten"-form...

"Flappene" foran skulle egentlig knappes (se mønster), men i forstørrelsesprosessen ble de litt lange, og siden jeg har uansett har mer enn nok knapper synes jeg det ble like festlig da jeg brukte en sjalbrosje og lagde sløyfe.

Så var det bare skjørtet igjen. Da jeg skulle klippe tenkte jeg, smart som jeg er, at det er mye mer stoffeffektivt om jeg klipper andre veien. Etterpå innså jeg at det ikke var så lurt, siden mønsteret ble feil vei ift. toppen... så jeg suste av sted til S&S for å kjøpe mer. Heldigvis hadde de fremdeles stoffet, og det gjør ikke så mye å sy feil når stoffet koster 25,-/m. Denne kjolen har nok kostet meg under 200,- tilsammen med stoff fra S&S, mønster og blonder kjøpt "brukt" og perleknapper fra ebay.

Jeg kjøpte en broderimaskin av ei venninne for litt siden. Denne har den finurlige funksjonen at man kan bruke start-knapp istedenfor fot...og det er kjempepraktisk i kombinasjon med knapphullsfot, spesielt når man skal ha knapphull nedover hele fronten (ca. 30 stk). Så gøy er det ikke når man skal sy i knappene etterpå, dog.

Håper kjolen setter seg litt bedre etter bruk, men er temmelig fornøyd med det som til nå har vært mitt mest ordentlig gjorte prosjekt. Ble ikke slik det skulle bli, men vart bra likevel (i typisk Papirkurven-stil)

Legg også merke til det tidsriktige undertøyet; ekte nylonstrømper, kjøpt på UFF og hofteholder. og ikke minst digger jeg at laiv er en utmerket mulighet til å få brukt brudeskoene flere ganger :)