Tema i min blogg

16. april 2009

En bedre verden?

Tror jeg svipper en tur til IKEA. Inn døren, opp trappen, HER var det mye fint. Denne utstillingen hadde noen aldeles snasne og praktiske skohyller, og prisen var ikke ille heller, men....hvor finner jeg mitt helt eget eksemplar som jeg kan ta med hjem? Er det noen jeg kan spørre, mon tro. OI! Der skimtet jeg såvidt et gulkledd vesen, en såkalt "ansatt"...puh! Heldigvis løp den videre før vi rakk å oppnå øyekontakt! Men her er svaret: en søkemaskin. Jeg går bort og trykker inn "skohylle" og den hyggelige dingsen forteller med hvilke reol og hylle jeg finner skohyllen i. Ingen unødvendig tid sløst bort på overflødige "hei", "takk for hjelpen" og "hadet", bare et raskt og smertefritt møte mellom menneske og maskin.

Vandrer videre og ned i småtingetasjen. I stoffavdelingen har de salg på noen fargerike retrostoffer, det legger jeg meg på minnet. Og fra taket henger et stort oppslag som forklarer meg hvordan jeg selv kan klippe og merke stoffet jeg vil ha, slik at jeg nok en gang kan unngå kontakt med disse "andre menneskene".

Jeg vandrer gjennom jungelen av lamper, cdhyller, kleshengere og duftlys..de har til og med planter i denne jungelen, plast så vel som helt orntlie planter! Fremme ved kassen blir jeg igjen overveldet begeistret for de tekniske nyvinningene. De har nå endelig fått et system som gjør at jeg kan scanne og betale for mine egne varer uten noen form for mellommenneskelig kontakt! Tar papirposen min og går, og imponansefaktoren er høy over at teknologien gjør at jeg mer og mer slipper å tenke på å slite ut stemme og øyne på disse "andre" som puster på planeten. Tusen takk!

P.S: Har du egentlig tenkt på at jeg kan fortelle deg dette uten å måtte gå hjem til deg eller til og med ringe deg? Du trenger ikke høre på stemmen min, men lese historien min akkurat når du har tid og lyst selv! tenk hvor deilig det blir når teknologien har fjernet alle behov for tid til hverandre! Nå kan jeg vel snart ligge med typen min når jeg vil selv om det er 50 mil mellom oss?

Faktisk var det litt positivt at Jehovas Vitner valgte å ringe på min dør i dag. Ikke at det de har å fortelle er nytt for meg, eller veldig livsendrende, men de har ihvertfall forstått behovet for å snakke med andre mennesker.

2 kommentarer:

Strikketussa sa...

Hm... Spennende tankespinn.. Og selv om jeg ikke kjenner deg, og aldri har hørt stemmen din, så venter det deg en award på bloggen min :)

Bitt@mi sa...

Betraktninger som gjorde meg litt mer våken, og tankefull...
Vi bør nok passe litt på så vi ikke blir helt automatisert...
Ha ei nydelig helg:-)