Ja, i dag er det 11 måneder siden jeg skifta sivilstatus. Utrolig rart å tenke på. Noen ganger virker det som om det var i går, noen ganger virker det som om vi har kjent hverandre hele livet. Vi har vært utenlands sammen, feira høytider sammen og møtt masse av hverandres familie og venner, vi snakker om fremtiden og alt mulig. Det er så rart å tenke på at det "bare" har gått 11 måneder.
Og samtidig er det rart hver gang jeg innser at en ting jeg regner som en naturlig del av livet nå ikke var der for bare ett år siden. I fjor på denne tiden slet jeg også med oppgaver og så frem til et hardt, men interressant skoleår, men jeg hadde ingen å ringe og fortelle om dagen min til, ingen å savne armene til, ingen å drømme om når pensum får meg til å sovne....og det har jeg nå.
Det nærmer seg den tiden da vi møtte hverandre, og jeg savner skikkelig skogen, været og stemningen. "Alle andre" drar på laiv og flere av vennene våre til akkurat det stedet der vi møttes. Og her sitter jeg, alene i Trondheim og savner kjæresten min, skogen, kos og dype blikk. Okokok, jeg skal ikke bli altfor klissete.
Det er bare så rart at det er 11 måneder i dag....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar