Geir og jeg skulle egentlig lage mat i et laivbryllup satt i '88. Torsdag ble jeg oppringt av arrangøren og spurt om å steppe inn for en spiller som var blitt syk, så jeg forlot Geir ved kjøkkenbenken og ikledde meg en herlig kreasjon, tung sminke, enda tyngre parfyme og stokk, og inntok rollen som Lavinia Hortense aka. Lalla, en sterk sosietetsfigur og alles kjære bestemor fra Oslos beste kant, og dro i bryllupet til min sønnesønn Didrik som skulle gifte seg med sin Tina, en søt liten pike fra Oslos litt mer rustikke kant.
En merkelig, men skjønn forening etter et møte på danskebåten og desverre påfølgende og lett uheldige omstendigheter førte til en forening av øst og vest, mye dramatikk og et bryllup i herlige 80-tallspasteller, glitter og kvalmende mote.
Jeg er litt lei av min egen stemme, etter å ha snakket og sunget med skingrende vestkantsaksent hele dagen, og litt lei av å være hun som vet alt, men ikke kan gjøre noe særlig med det, og ender opp med å bare stikke nesen sin i ting for å ha noe å gjøre på. Men du, det var morro!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar