Tema i min blogg

4. desember 2006

Min eksamen i kristendomskunnskap

2)Dåpen i kirkens liv

Dåpen blir i de kristen trosretninger regnet som et sakrament, en hellig handling, I de fleste kirker blir dåpen utført av en prest, men i enkelte trossamfunn åpnes det for at dåpen kan utøres av hvilken som helst døpt kristen.

Vann er et viktig element i dåpen. Dåpen foregår enten ve doverøsing av vann på hodet eller ved halv eller full neddykkelse i vann. I de kirkene der man bruker overøsing blir vannet velsignet, eller viet, av en prest før bruk, mens ved neddykkelse mener noen at vannet blir velsignet av selve dåpshandlingen. Men hva betyr egentlig dåpen?

Jesus lot seg selv døpe, av Johannes. Hvorfor? Da Johannes hadde døpt Jesus, «kom ånden over Han og en røst lød fra himmelen «du er min Sønn, i deg har jeg behag» (Matt 3, 16-17) Jesus stod selvfølgelig i særstilling både hos Gud og mennesker, men disse versene kan likevel si noe om hva dåpen innebærer. I dåpen trer mann inn i Guds rike, man blir Guds barn og Guds ånd blir åpenbart for en.

Det finnes mange uenigheter og ulikheter i synet på dåpen, som gjør dåpen til et komplisert og høyt omdiskutert tema.

Noen trosretninger praktiserer barnedåp, mens andre praktiserer voksendåp. Der man utfører barnedåp, mener man at foreldrene kan velge å la barnet døpe og at barnet selv kan bekrefte dåpen nå r det blir gammetl nok til å ta stilling til sin egen tro, mens der man utfører voksendåp, mener man at man ikke skal la seg døpe før man selv kan ta stilling til sin egen tro. Dette bringer frem et annetn omdiskutert tema, det finnes nemlig store ulikheter i synet på hva dåpen egentlig betyr og rekkefølgen av dåp og frelse.

I noen kirker har man den oppfatningen at barna er født med synd og at dåpen fjerne den synden. Her kommer elementet vann sterkt inn, med symbolikken at Ånden er tilstede i det velsignede vannet og vasker barnets synd vekk. Sammen med denne oppfatningen hører også oppfatningen at barn som ikke er døpt, ikke kommer til himmelen om de dør., man mener altså at det er selve dåpen som gjør barna til en del av Guds rike og at dåpen kommer før frelsen.

I de kirkene som har disse oppfatningene, praktiseres naturligvis barnedåp. Denne dåpen regnes ikke bare som en inntreden i Guds tike; himmelen, men også som en inntreden i menigheten og Guds rike på jorden; kirken.

I andre kirker mener man at dåpen kun er et symbol på en persons inntreden i Guds rike, dåpen kommer etter frelsen, det vil si at man velger å følge Gud og bli en del av kirken og lar seg døpe som en bekreftelse på dette. De som av den grunn praktiserer voksendåp, tror at barn er født uten synd. Jesus har selv sagt at «Guds rike hører småbarn til» (Luk 18,15) og før barna er så store at de fullt ut kan forstå hva synd er, og kan ta et bevisst valg av tro, hører de altså Gud til og trenger ingen dåp for å komme til himmelen.

I kristne trossamfunn snakker man gjerne om to ulike dåper: Døpt av vann og døpt av ånd. Når man lar seg døpe (i vann) utrykker man et ønske om å få høre Gud til. Når man blir døpt av ånd, er det Gud som åpenbarer seg selv for en, man kan si at Gud uttrykker et ønske om at dere skal tilhøre hverandre.

Det første vi har hørt om den såkalte «åndsdåpen» er fortellingen om pinseunderet. Hvor den Hellige Ånd kom over disiplene. Tunger av ild satte seg på dem og de begynte å snakke på andre tungemål. Denne formen for dåp foregår kun på det åndelige plan og innvolverer ingen seremoni, andre personer eller elementer. Det regnes ikke som et sakrament, mest sannsynlig fordi det ikke er en handling, men en passiv mottakelse av Guds åpenbaring for hver enkelt.

For kort å oppsummere; Dåpen er et sakrament, en hellig handling. Det finnes mange ulike meninger om betydningen av dåpen og derfor utføres dåp på ulike måter. Vann er uansett et viktig element i dåpen.

Vi snakker også om «åndsdåp», som ikke er et sakrament, men en mottakelse av Den Hellige Ånd.


1)Buddhismens menneskesyn

Buddhismen bygger på de prinsippene som ble utarbeidet av Siddharta Ghatama, også kjent som Buddha, gjennom meditasjon.

Mennesket er det øverste vesenet i skaperverket og det eneste vesenet som er i stand til å tenke og handle fornuftig.

I buddhismen omtaler man den verdslige eksistensen som lidelse, og målet er å bli frigjort fra lidelsen og oppnå en åndelig tilværelse.

Kroppen regnes som et verdslig fengsel, det eneste som binder oss til jorda og en fysisk tilværelse. Gjennom meditasjon og rett levesett skal man altså oppnå fullstendig frihet.

Tilværelsen som menneske er for buddhistene bare et middel for å oppnå fullstendig opplysning.


  1. Hovedmomentene i et kristent menneskesyn

Alle mennesker er skapt i Guds bilde. Det vil si at vi alle innehar kvaliteter og egenskaper og også Gud innehar. Vi er satt øverst av alle skapninger og gitt forvaltningsrett for jorden og alle andre skapninger.

Alle er like i Guds øyne, alle har samme verdi og samme rettigheter og plikter. Alle har en oppgave på jorden. Mennesket er til for å tjene og ære Gud.

  1. Bibelen og samlivsetikken

Allerede i det andre kapittelet i Bibelen skaper Gud oss til mann og kvinne, for å hjelpe og utfylle hverandre, det er dette som er hele grunnlaget for en kristen samlivsetikk.

I Matt 19, 3-12 taler Jesus til noen fariseere om ekteskap og skilsmisse. Han sier at «det Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille». Han sier også at den som ikke har noen god grunn til å ikke gifte seg, både kan og bør gjøre det. Jesus godtar altså ikke skilsmisse av noen annen grunn en hor, altså seksuelt utroskap, og den som gifter seg etter skilsmisse, begår også ekteskapsbrudd ifølge Jesus.

I sitt brev til Korinterne har Paulus skrevet et helt kapittel om ekteskap. Han sier at han skulle ønske alle ville leve som han, altså i sølibat, men at det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Med dette setter Paulus en bibelsk standard for seksuelt samliv; det hører ekteskapet til, og hvis man ikke klarer å være avholden fra de fysiske behovene, skal man gifte seg. Paulus sier også at man er lykkeligst når man lever alene, men er man først gift, er man bundet for livet. Skilsmisse er altså ikke et alternativ hos Paulus, med et unntak. Hvis man er gift med en som ikke er kristen og denne vil skille seg, skal man gå med på det.

Bibelen sier også flere steder noe om hvem man ikke skal ha samliv med. Gud har skapt oss til mann og kvinne, og vi skal ikke ha samliv med samme kjønn. Vi skal heller ikke ha samliv med nær familie eller dyr.

Bibelen har altså en klar samlivsetikk. Vi er skapt til mann og kvinne, vi skal leve sammen og formere oss, men kun innen ekteskapet. Skilsmisse er i hovedsak ikke godtatt og døden er det eneste som skiller oss.

Ingen kommentarer: