Tripping in the Velvet

Joan Bakers epilog til oppholdet på

Oberst Marcus Spencer-Kings jakthytte i Chesterfield,

28 juni til 3 juli 1880

Torsdag:
Vi ankom hytten et stykke ut på ettermiddagen og brukte en del tid på å komme i orden.

Både jeg og mine foreldre var meget spent på å tilbringe en uke på Oberstens jakthytte, vel vitende om at Mr. Emmet Foster skulle være gjest. Vi har alle friskt i minne hans overgrepsforsøk på meg i fjor.

Men da han allerede første kvelden, kun kort tid før middag, skjelte ut sin kone i gangen, rett foran meg og Tracy, fordi hans skjortesnipper ikke var stivet og ville ha det gjort umiddelbart, regnet vi med at vi ville slippe unna med å behandle han dårligere enn de andre gjestene.

Fredag:
Vi fant det meget fornøyelig å sitte på kjøkkenet og se på Mr. Foster mens han hoppet rundt i enga på jakt etter sommerfugler i de tidlige morgentimene. De han fanget, ble puttet i det ekspertene kaller ”morderglasset” og puttet i fryseren. Dramatikken ble stor da han med full sikkerhet beskyldte tjenerskapet for å ha sabotere han, ved å stjele og ødelegge hans kjære admiralsommerfugl, som plutselig var savnet fra glasset.

Da Tracy og jeg ryddet, fant vi en vovet tegning på prestesønnens værelse! Og et brev fra advokatens avdøde kone til enkefru Wilkins som sa at James ikke var advokatens sønn!

Lørdag:
Mr. Foster hadde lagt sitt hat på tjenerskapet og rottet seg sammen med Mr. Taffington og anklaget vår kjære Mr. O’sullivan for å ha skrevet trusselbrev! Hvordan kunne de finne på noe sånt nonsens?

Allerede andre dag etablerte jeg sjangeren ”en Joan” da jeg utbrøt ”Stol på Mr. Blake” da han travet frem og tilbake på tunet med hagestolene herskapet stadig ville ha flyttet. Flere kom den uken, men etter hvert som tjenerskapet ble syke og jeg ble utslitt av ansvaret jeg fikk, tok Mr. Blake selv over rollen som kjøkkenets spøkefugl.

Søndag – Oberstens bursdag:
Jeg hadde lenge vært bekymret for Tracy, hun hadde en stygg hoste og jeg hadde oppdaget blodflekker i lommetørkleet hennes. Men da jeg spurte henne ut, insisterte hun på at det kun var en forbigående hoste. Denne dagen var hun dårligere enn noen sinne og da hun plutselig lente seg over kjøkkenvasken og kastet opp blod, fikk jeg sjokk. Vi fikk henne nedenunder og dokto Suffield ble tilkalt. Hun mente det var noe Tracy hadde spist.

Mr. Blake kom inn på kjøkkenet og kunne forbannet meddele at Mr. O’Sullivan var blitt oppsagt, da han hadde blitt beskyldt for å ha strupet Mr. James. Hva var denne heksejakten på en absolutt uskyldig gutt?

Dagens neste skår var da Mr. Foster ville ha sine sko pusset, og insisterte på at Miss O’Sullivan skulle gjøre det. Jeg ville ikke det, da Foster var den som var skyld i Mr O’sullivans oppsigelse, og insisterte på å gjøre det selv. Jeg skal ikke gjengi hele samtalen, men han kom inn på fjorårets hendelese, og da jeg sa at jeg hadde kjørt kneet mitt mellom bena hans fordi jeg ikke hadde lyst til å ligge med han, sa han at han trodde vi på kjøkkenet alltid var ute etter å tjene en ekstra slant. Jeg ble rystet, men holdt maska. Jeg angrer bittert på at jeg ikke skrek til han. Nå hadde han gått alt for langt.

Senere fortalte jeg det til min mor, noe som resulterte i at min far på et tidspunkt kom brasende inn på kjøkkenet og i meget arge vendinger nektet oss å følge Mr. Fosters ønsker noe mer. Ingen tok det særlig tungt.

Den kvelden fikk Mr. Foster og Mr. James salt og kayennepepper på eplene og isen sin.

Dagen ble flott avrundet med en herlig marsipankaken jeg fikk æren av å dekorere.

Mandag:

Desverre spurte ikke Mr. Foster om så mye. Serveringsnekten lettet likevel arbeidet for oss, og selv om både min mor, kokka, og Mrs. Blake, husholdersken, var borte og syk, fikk vi maten på bordet tidsnok, den eneste gangen hele uken!

Søndag kveld hadde jeg fått et pund av Mrs Gabrielle, fordi hun fikk lov til å rømme til kjøkkenet når hennes svigerforeldre ble for ille. De investerte vi i en god flaske portvin. Den skulle egentlig drikkes i skjul for mine foreldre, men stemningen ble så god mandag kveld, da alle var samlet, at jeg valge å ta den frem. Min far insisterte til og med på at jeg skulle ha det største glasset! Da vi hadde tømt flasken, kjøpte far to til for penger han hadde fått av obersten!

Jeg kan si det så rett ut som at vi alle koste oss glugg i hjel med dansende griser, marsipankake og andre godter og vi ble snydens fulle alle sammen. Til og med Pastoren , som søkte tilflukt fra sin kone, tok seg et godt glass og sang lystig med på både drikkeviser og dronninghymnen.

Den kvelden spaserte ekteparet Foster på tunet. Synet av Mr. Foster som bråstoppet og andektig plasserte hatten over brystet da vi satte igang ”God save the queen” var ubetalelig. Etterpå fikk jeg høre av Melanie at Obersten hadde kravlet ut av sengen og tatt av seg nattluen. Vi hadde nok sunget høyt nok til at alle i huset hørte at tjenerskapet hadde en svært lystig kveld. Den kvelden er nok mitt beste minne på lenge.

Tirsdag:

Vi hadde alle hatt sympati med Mr. O’Sullivan hele uken pga. Heksejakten på ham, men alle begynte å tvile da han angrep Agatha Blaka fordi hun hadde rotet i lommene hans og funnet masse penger.

Jeg innså at uken hadde forsvunnet i arbeid og pek mot Mr. Foster. Uken fikk en fantastisk slutt da jeg fikk tillatelse av min far til å ydmke Mr. Foster ved bordet ved å ”helle til det renner over” da han ba om mere vin. Det var ikke mange som hadde medfølesle med ham.

Middagen til tjenerskapet ble brått avbrutt da Advokat Wilkins plutselig brøt inn og skulle lese testamentet umiddelbart! Det var nervepirrende minutter og jeg gråt fordi jeg var sliten og redd for å miste obersten. Men jeg fikk TO årslønner! Og Far fikk sin egen gård!

Etter at husets unge hadde fremført et stykke Shakespeare, begynte opprydningen. Vi skulle hjem etter en svært begivenhetsrik uke.

Efter kutt:

-Det var Tina og Julie som hadde tatt admiralsommerfuglen. Til meg sa de at det var advokaten, men de to er jo fulle av sprell.
-Advokaten var på en annen side skyld i utpresningsbrevene.
-James hadde et forhold til sin ”tante”, men hadde ingen følelser for henne. Mr O’sullivan hadde oppdaget dette og det var derfor han angrep James. Det var også derfor han hadde så mye penger.
-Det viste seg at Tracys syke var resultatet av at hun hadde prøvd å ta abort med arsenikk. Min far var også barnets far!!! Han har visst feid over en del av pikene gjennom årene, i tilleg til Mrs. Blake.
-Pastorens datter hadde på pastorfruens initiativ blitt innlagt på asylum etter å ha blitt gravi med ”feil mann”. Dette skapte en stor konflikt mellom ekteparet, det var derfor han gjemte seg
-Mr. Foster hadde klart å kjøpe Tina O’Sullivan for et pund!
-Mange andre intriger hadde foregått, men de hadde jeg ikke hatt tid til å tenke på.

Tusen takk til:

Mr.Foster/Bård: Uten deg hadde det ikke vært noen LAIV for meg!

Mor og Far: Dere var virkelig gode foreldre!

Tracy og Melanie: Mine gode venniner, jeg er nok sjalu på deres hemmelige natturer, men jeg er kjempeglad i dere begge!

Mr. Blake: Din dansende gris!

Jentene på kjøkkenet: Hva skulle jeg gjort uten dere? Takk for at dere holdt ut med meg!

Pastoren: Det var en praktfull andakt, og mye moro å gjemme deg.

Mrs. Spencer-King: Du er en engel!
Mrs. Foster: Det er du også!
Mrs.Foster (den yngre): det er alltid kjekt å ha litt fintfolk på kjøkkenet, spesielt når de forsyner oss med varer vi kan feste på:)

Alle de andre, som satte en perfekt ramme på en utmerket LAIV!