Viktige mennesker - Frøken IJ

Jeg har blitt tagget av Frøken IJ

Her er oppgaven:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

De to nærmeste bøkene var to hobbybøker jeg har kjøpt på fretex i dag, og ingen av de har 123 sider, men den tredje nærmeste var Bibelen.
litt moro, for på akkurat denne siden snakkes det om veving og kunsthåndverk:)

2.mos 20:41-42: Med dette skal du kle Aron, din bror og likeledes hans sønner. Og du skal salve dem og fylle deres henderog hellige dem, så de kan tjene meg som prester. Så skal du lage benklær av lerret for dem, så de kan skjule sin nakenhet.

Litt ute av kontekst, men en veldig bra bok som kan anbefales.
Jeg tagger Elin, Anka, Ingeborg, Ingvild og Ingunn
____________________________________________________

Da er det kanske på tide med et viktig menneske til.


Frøken IJ og jeg traff hverandre såvidt på GK formgiving i 2000 (Vi kommer fra samme fylke, om enn på hver vår side av fjorden), men ble vel ikke kjent før vi traff hverandre igjen på Fredly Folkehøyskole i 2004. Hun hadde da vært der ett år og skulle være stipendiat, mens jeg var elev, begge på Søm og Design-linja. Vi hadde virkelig mye moro på sømsalen. Vi var vel de to som følte seg relativt komfortable med maskiner som overlock, dampstrykejern og Janome. Vi var nok også de to som definitivt fyllte klasserommet med stoff og "sånt":)

Frøken IJ var opprinnelsen til ordet Vlupp, som siden har vært et viktig ord i mitt håndarbeid. For de uinvidde er vlupp en forskyvning i stoffet som oppstår under arbeid.

Da vi var ferdige på Fredly skiltes våre veier, men ikke for så lenge. IJ begynte på tegnspråkstudier i Trondheim, og da jeg plutselig kom til et skille i livet i 2006 bestemte jeg meg for å følge etter. Nå er hun snart ferdig med bachelor i Tegnspråk, mens jeg er ferdig med første året..... Hmmm, ser dere mønsteret? IJ går foran som et godt forbile (Tok dere den?). Selv om vi ikke hele tiden har hatt like mye omgang, har jeg alltid IJ i tankene. Vi har sporadisk kontakt på skolen og ikke minst gjennom NSF og bloggene.

Så hvorfor er IJ viktig? Jo, IJ er et forbilde og en inspirasjon. Hun har en fantastisk og inspirerende blogg, full av skaperglede! Den er rett og slett vakker! Vi bruker begge våre egne teknikker for å få håndarbeidene slik vi vil, men IJ er nok flinkere til å sette ord på det enn meg. IJ er også ALLTID blid og slike mennesker liker jeg. Jeg håper at vi fremdeles vil holde kontakten selv om IJ nå er ferdig utdannet og skal ut i det virkelige livet. Ønsker henne all lykke på ferden.

IJ, du er viktig for meg!

P.S: IJ har en flotters samboer som også er full av liv og spillopper. Han er også viktig:)

Dugnad

I dag tok jeg mot til meg og fant frem UFO-kurven. Alle mine UFOer er ferdig strikket, for det er ikke strikkingen som er skummel, men festing av tråder og montering.

Men idag gjorde jeg altså ferdig
Log Cabin -Vesken, som har ligget ferdig strikket og tovet en stund. Det var veldig gøy å strikke Log Cabin-mønsteret, men under avslutningen av prosjektet gjorde jeg meg noen erfaringer :
Hvitt tover ikke så godt som svart.
Det er vanskelig å få til en bra bunn på en firkanta veske.

Jeg monterte også den genseren jeg kjøpte i deler på Fretex for en stund siden, det var litt kinkig siden garnet var så tykt, men da var det ikke så farlig heller, for sømmene vises nesten ikke :) Denne havner nok i Norsk Nødhjelp-eska, den passa meg, men var litt vel rett-opp-og-ned for min stil.

Jeg har også festa tråder og dampa det ene bidraget til månedens tema, som dere får se i juni :)

Tilslutt festa jeg trådene på Old Navy-sokkene. Old Navy var et kult og temmelig enkelt mønster, som desverre kommer så godt frem med flammagarn. Dette er det første paret i en sokkeføljetong, følg med, følg med!

MT april - Overkroppen

Ja, det er faktisk en uke siden jeg blogget sist. Egentlig skulle jeg vært på kurs i synstolking denne helga, men etter å ha ventet på folk utenfor kursstedet en altfor lang stund begynte jeg å tenke på om jeg hadde tatt feil dag, eller kanskje bare hadde rota med klokkeslettet. Jeg sykla hjem igjen og fant papirene. Neida, det stod "fredag 23. mai kl. 1700. Har du noen spørsmål, ring xx". Så jeg gjorde det. Etter å ha presentert meg to ganger og forklart hva det gjaldt til en rimelig forvirra herremann, utbrøt han forskrekket "Ja, men har du ikke fått beskjed om at kurset er avlyst?!". Ehhhh.......nei. Så det betyr at jeg har fri i helgen og kan strikke videre på månedens tema. Begynner å bli lei, men ser også at prosjektet tar form, og det er alltid kjekt!

Det er faktisk over tre uker siden avstemningen på månedens tema april, og jeg har ikke lagt ut bilder av prosjektene mine, ikke engang de jeg valgte ut av avstemningen! Jeg lagde nemlig 5 plagg til overkroppen i april!

Det største og første prosjektet var en genser til MFKs konkurranse om å designe den offisielle MFK strikkegenseren. Jeg begynte med en flette, som skulle representere tornekrattet og strikket blått rundt den og logoen på brystet. Det var noe herk å få til den logoen, men jeg ble rimelig fornøyd. Mamma skulle strikke ermene, så jeg sendte den til henne for montering. Tror det endte opp med at hun tok vekk fletten.

Det andre prosjektet var en babyjakke av alle ting. "Jakke i en del" fra boken "Myk start" virket som en grei ting å lage for meg som har angst for montering. Men etter en stund møtte jeg på et nytt problem. Jeg har nemlig også angst for prøvelapper og en generell tilbakeståenhet når det gjelder strikkefasthet (Gauge for dummies, anyone?) så det endte vel mer opp som en babyfrakk.

Prosjekt nummer tre var et forsøk på å gjøre kål på noe av det grønne garnet jeg kjøpte ut av bagasjerommet på en bil på parkeringsplassen på Nidar. Kaller den "Army" for den fikk litt godt, gammeldags militærpreg og jeg ser ut som en klump i den. Derfor vurderer jeg å bruke garnet i en nytt prosjekt som foreløpig bare eksisterer på en kognitivt plan.

Nummer fire er en "sjakke", altså en sjal-jakke.
Mitt eget geniale design av et veldig behagelig plagg....men så er det disse angstene mine da (jeg innser at dette innlegget fremstiller meg som et temmelig fobisk menneske): måling og sånn....jeg hadde målt, litt på gefühlen, og da jeg var ferdig med sjakka, passa den aldeles ikke til meg. Norsk Nødhjelp får nyte godt av mine angster, skal jeg si dere!

Den femte, som endte opp i avstemningen, har også endt opp i det amerikanerene refererer til som "frog-pond", et fullstendig uoversettelig begrep, men det går ut på at jeg nå har tatt opp og begynt på nytt, fordi jeg plutselig innså at jeg hadde glemt en viktig del av prosessen, nemlig fellingen midt på og det var derfor hele greia nådde meg til albumene selv om den egentlig bare skulle nå til skuldrene.

Vel....det var en begivenhetsrik måned. Oppmerksomhetsmåneden glir imidlertid mot slutten og jeg har besøkt ALLE bloggene på NSFs bloggliste. Jeg har funnet alt for mye inspirasjon og listen min er langt som MTprosjektet mitt for mai :) I juni legger vi opp til lapperlapperlapper. Følg med, folkens, sommerferien er rett rundt hjørnet, men det betyr IKKE at jeg legger igjen pinnene!

Jeg håper imidlertid jeg får et nytt kamera til bursdagen min (lite trolig, jeg har allerede fått presang fra min far og mor), for jeg har mista mitt :( Jeg blir GAL av å ikke kunne ta bilder av alle de kule kuene i hagen...

Hurra!

Gratulerer med dagen, alle sammen!

Jeg stod opp i morges og tok på meg farmors blomstrete kjole.
Kyrne rautet Hurra da jeg gikk til bussen, men jeg var litt skeptisk til været.
Bussjåføren ga meg en hyggelig start på dagen da han gratulerte alle passasjerene:)
Så kom jeg til byen og frokost hos Kelly og Linn Cecilie.
Etter frokost (eller egentlig midt i) gikk Cortney, Brett og jeg til Nidarosdomen for festgudstjeneste. Selv om vi ikke så så mye, var det vakkert! Og været hadde blitt bedre også.
Etter gudstjenesten stilte vi oss opp sammen med alle amerikanerne og så på folketoget. Mye moro, og amerikanerne kan virkelig sitt "Hurra!".
Etter toget ble det .....tada!...IS. Vi satt litt og nøt været som hadde blitt veldig fint, sol og varmt i ly.
Folk gikk hver til sitt, jeg og Irene tura byen litt og det ble lakris og MER IS! (beklager til alle gateselgere og 7/11-folk som tror jeg er amerikansk, fordi jeg ikke klarer å legge om!).
Etter noen timer gikk vi tilbake til K&LC for pizza og sosialt samvær. Kjempekos avslutning på en kjempekoslig dag!
Etter en stund tok jeg nemlig bussen hjem igjen, og nå sitter jeg her i senga, men Orlando Bloom på TVen og blogger på PCen.
Min andre 17. mai hjemmefra, den første i Trondheim, ble virkelig fin!

Viktige mennesker - Elin Maria

Jeg har fått en pris! Elin har gitt meg denne!

Og da passer det jo veldig godt med neste innslag av viktige mennesker

Elin Maria

Jeg møtte Elin Maria da vi begynte i samme klasse på barneskolen. Vi var gode venniner så vidt jeg kan huske. Min mor husker nemlig en episode veldig godt og den tenkte jeg jeg måtte fortelle til dere;
Vi har alltid familiemiddag 1.juledag. Et år, muligens da vi var 7-8 år gammel, ringte det plutselig på døren under middagen. Utenfor stod en nedsnødd, liten Elin. hun hadde gått fra byen i lavende snøvær og lurte på om "Kristine og hun kunne leke sammen?". Jeg husker ikke hva som skjedde jeg, men hun fikk nok komme inn og etterhvert kjørt hjem.

I tredje klasse flytta Elin og bytta skole og jeg møtte henne ikke igjen før på ungdomskolen. Da hang hun med "den kristne gjengen". Jeg hadde egentlig veldig lyst til å være med i den gjengen, men turte ikke å ta kontakt.Vi snakka sikkert litt sammen, men hadde ikke all verdens kontakt.

Utover videregående snakka vi også sammen et par ganger, da vi hadde en del felles venner i det kristne miljøet i Molde.

Da jeg bodde borte hørte jeg at hun hadde gifta seg med pastoren sin som var en del eldre. Jeg skal ikke nekte for at mange tenkte "å, jasså ja, litt sekt? hmm...", men jeg innså ganske fort at Elin er ei jente med bein i nesen som ikke finner seg i å bli hersa med, og jeg fikk rett:
Da jeg jobba på Narvesen i Molde i 2007, kom hun og mannen inn og ville kjøpe TV-guiden! Og jeg skjønte med en gang at disse to er PERFEKTE for hverandre!

Etter den dagen tok Elin og jeg opp kontakten på msn. Nå snakker vi titt og ofte sammen (dagen er ikke helt den samme uten Elin). Selv om hun bor i Uppsala og jeg i Trondheim har vi klart å få til noen koslige jentestrikkemøter i Molde. Der har jeg også truffet mannen hennes flere ganger og jeg tror ikke jeg har møtt mange par som er lykkeligere enn dem :)

Det var forhistorien. Så hvorfor er Elin et viktig menneske? jo: Selv om vi ikke har hatt så masse kontakt store deler av livet, har jeg ALLTID hatt Elin i bakhodet, som verdens mest positive person. Elin smiler ALLTID og hun har ALLTID noe bra å si i ALLE situasjoner. Ja, jeg vet at det blir mye store bokstaver her, men selv om Elin kanskje ikke er verdens største av vekst, så er hun en person som MÅ skrives med STORE bokstaver, for hun er en ENORM personlighet. Latteren til Elin er et kapittel for seg selv! Den triller ut titt og ofte og kan få selv en gråstein til å smile!

Elin har virkelig selvironi. Jeg ble både stolt og glad da Elin for en stund siden erklærte at hun hadde begynt å strikke. Og hun har hatt en voldsom framgang. Hvis dere leser bloggen hennes, så ser dere at hun fikk en litt dårlig start, men Elin, hun bare lo og la opp et nytt prosjekt :) Jeg brukte 17 år på å tørre å begynne på sokker, men hun vil begynne NÅ, bare etter 1/2 år. Jeg er imponert over Elin som strikker!

Rundt den tiden da hun begynte å strikke, begynte vi også å se Joyce Meyer nettTV sammen. Vi avtalte å se hver dag og utveksle meninger på e-post. Det har vært en kjempeinspirasjon for meg å ha Elin som støtte under det "prosjektet", for vi oppfatter så veldig forskjellige ting av sendingene. Elin er jo pastorfrue og samtidig studerer hun altså gresk, så hun kan nok litt mer Bibel enn meg :) Elin er et stort forbilde i kristenlivet også!

Elin, du er viktig for meg! Det er ikke uten grunn at du har egen merkelapp i bloggen min:) Jeg er kjempeglad i deg og håper vi får treffes masse i årene fremover!


Så skal vi da gi denne prisen videre til fire nye. Jeg skulle gjerne gitt den tilbake til Elin, men hun har da allerede fått den. Frøken IJ og Anka er to jeg gjerne skulle gitt den til, for de inspirerer meg MASSE med strikkingen sin, men de har også fått den.

Monica Therese er en ildsjel i NSF, og hun har en trivelig blogg med mye garn og spennende strikkerier. Hun fortjener en slik pris!

Ruth@ sin blogg er full av både strikkerier og quilting. Hun lager SÅ masse fint!

Ingeborg/Cantabile lager masse fint og er ikke redd for å prøve nye ting. Og så lager hun mange smååååå ting til tantebarn og sånn og det imponerer meg!

Figgapia er også en aktiv forumist og hun har en spennende blogg med både strikking og barn. Og så er det så kjekt at hun har en hel kreativ familie :)

Det er nok mange andre der ute som fortjener en slik pris, så jeg sier bare "Gi det videre"

Viktige mennesker - Ingvild

Jeg skal endelig begynne med en ting jeg har tenkt på lenge: "Viktige mennesker". I bloggen skal jeg fortelle deg om personer som har vært og/eller er viktige i livet mitt.

Jeg vil begynne med Ingvild. Ingvild er ei festlig og flott jente fra Lillehammer som nå bor på Vinstra og går på musikklinja der. Hun ble jeg kjent med da hun besøkte min eks Geir Marius i Molde i forbindelse med Moldejazz '06.
Hvorfor begynne meg ingvild? Jo, først og fremst er Ingvild den som har inspirert meg til å begynne med "viktige mennesker."

Ingvild skriver, eller skal vi si lager, en utrolig blogg! Hun har et syn på livet som er både humoristisk og dypt og det gir noen innlegg i bloggen som bare tar pusten fra en. Hun elsker også å lage morsomme videoer om alt fra skinke til Bjørnen sover og er vel så og si blitt stjerne på YouTube. Jeg stikker innom bloggen til Ingvild titt og ofte og uansett hvordan jeg føler meg, får den meg alltid til å føle meg bedre!

Ingvild beskriver seg selv på en måte jeg både synes er veldig passende og veldig flott: "Manisk positiv". Ingvild ser aldri problemer, bare løsninger! Hun klarer få sitt egne, spesielle og underbare vis å snu alt mot solen! Jeg håper bare at hvis vi er venner lenge nok vil noe av den herlige positiviteten hennes smitte av på meg også. Hun er ikke så glad i å høre på meg når jeg er negativ;)

Ingvild er veldig lik meg på mange måter og på mange måter en slik person jeg har lyst til å være (og håper at jeg er): ihuga individualist som kjører sitt eget løp, hun er den beste vennen en kan drømme om, lojal, tilstede, støttende og glad. Hun lever for sine venner og musikk. Hun er på ingen måte redd for å prøve nye ting og er herlig impulsiv (det er nok hun som holder liv i lavprisekspressen, hvis hun kjeder seg litt en fredag skal du ikke se bort ifra at hun hopper på første buss til Trondheim:) Det er ikke uten grunn vi kaller henne Spinnvill.

Jeg ønsker alle velkommen til Ingvilds pølsebod

Ingvild, jeg vil gjerne få gi DEG en klem! Jeg er veldig glad i deg og evig takknemlig for at jeg traff deg:)