Tema i min blogg

5. november 2010

Vi er ikke tankelesere

I fjor sommer møtte jeg Magnus. Magnus var en god gammel "koslig kar". Han var ikke den som ropte høyest, og derfor var han også den perfekte fyren å ha en hyggelig, rolig samtale med. Han var veldig oppmerksom og hadde et varmt smil og under samtalene våre følte jeg meg virkelig viktig. På lørdag var Magnus på fest med noen av vennene mine, han var sitt vanlige koselige jeg, og hadde flere av de hyggelige samtalene.

Dere har kanskje allerede merka at jeg snakker om Magnus på en spesiell måte; i fortid.
På tirsdag fikk jeg vite at Magnus hadde valgt å forlate oss.

I kjølvannet av dette har jeg tenkt mange tanker som nok er å se på som klisjé. Men klisjéer oppstår når ting blir sagt mange ganger, og ting blir ofte sagt mange ganger fordi de er viktige!

Mange av de i min næmeste vennekrets har samme forhold til Magnus som meg; de kjente han som den koselig fyren man hadde hyggelige samtaler med, men visste egentlig ikke så mye om ham. Ingen av oss visste hva som rørte seg på innsida. Jeg sitter og tenker på hva som får en "koselig kar" til å føle at det ikke er noen annen vei ut fra mørket enn å gjøre slutt på alt. Og så tenker jeg på det jeg ikke visste, fordi jeg ikke fikk flere sjanser til å bli kjent med ham.

Folk er flinke til å si ting som "husk å fortelle de du er glad i at du er glad i dem". Og med Facebook, gratis sms, ecards og slikt er det blitt lettere og forhåpentligvis lavere terskel for å gjøre holde kontakten med nære og kjære. Men hvis dere er som meg så finnes det så mange mennesker litt fjernere som har påvirket meg, hatt en betydning i mitt liv og som jeg tenker på, men som jeg aldri har fortalt det til.

Derfor vil jeg oppfordre dere som leser dette til å gjøre nettopp dette; Ta opp mobilen, gå gjennom kontaktlista og velg en person som har betydd noe for dere, gjerne en person som du kanskje har mista litt kontakten med, eller som du har tenkt på så mange ganger, men aldri kommet så langt som å kontakte, og send dem en sms. Det trenger ikke å være historien om hva personen har gjort i ditt liv, eller en lang tårevåt og rørende følelseseksplosjon, det kan godt være en kort "hei, ville bare si at jeg tenker på deg" eller et "du er viktig". Alle trenger å høre det og min personlige mening er at det gjerne betyr litt mer når det kommer fra uventet hold.

Gjør det nå! Man tror alltid at man møtes igjen, at man får flere muligheter til å bli bedre kjent (og i de aller aller fleste tilfeller gjør man det), men man vet aldri... Og kanskje, kanskje kan din melding kan tenne et lite lys i en mørk hverdag.

2 kommentarer:

Spinn sa...

Flott oppfordring, Kristine :)

Og jeg er her, sånn hvis du trenger å tankesurre litt! Bare å hyle på face eller telefon :)

krissimor sa...

Huff, vondt å lese om slik opplevelse. Håper du har det bra.