All things have their season

Jeg ELSKER høsten (har jeg kanskje allerede sagt det? Jaja, en god ting kan ikke sies for ofte). Fargene, luften, stemningen. Det er ikke nyttår eller vår som sier ny start for meg, det er høsten. Kanskje det har med skoleårssyklusen å gjøre? Alt starter liksom på nytt om høsten. I tillegg kjenner jeg at det skjer mye nytt i meg i denne tiden. Alle forandringene der ute inspirerer meg til å forandre ting også. Jeg får idéer, ønsker, tanker og blir inspirert til å skape nytt eller forbedre det gamle.

Allikevel synes jeg tiden flyr, uten at jeg egentlig får gjort så mye. Jeg har lagt masse planer, gjort klar til prosjekter, forberedt materialer og tenker stadig på nye løsninger, men resultatene lar vente på seg. Akkurat i dag har jeg en litt sånn mørk og motløs dag; skulle ønske jeg ikke hadde vondt, hadde energi, at treningen ga større resultater og at jeg orket mer og fikk til mer, at jeg var flink på noe, var mer likandes, osv osv.

På en eller annen måte klarer jeg imidlertid å klamre meg til håpet, tenke at det ikke haster og at det kommer en dag der alt blir bedre :) Jeg inntar sofaen med stor iver, polerer fjernkontrollen og gjemmer meg til livet blir litt lysere. Og så tenker jeg på de gode stundene jeg har hatt i høst, og flotte menneskene som finnes i livet mitt. Og jeg er glad for at jeg passer på å ta bilder av disse stundene, de fine øyeblikkene, så jeg kan se på dem og smile, og glede meg til neste gang. Og så skjønner jeg at jeg har gjort noe, vært noen steder, møtt noen folk. Jeg lever, og det går fremover.

 Medarbeidersamling i Bønnehuset. Tiden jeg tilbringer der og folkene jeg er sammen med er blitt SÅ viktig for meg.

 Mamma og pappa tok en liten langhelg ned for å dra sammen med oss på Gitarkameratenes konsert på Dizzie, og det ble selvfølgelig flere koselige familiemåltider

 Turene med storesøster er blitt et kjært innslag i hverdagen. Ikke at jeg elsker å gå tur, spesielt ikke når det regner, og det løser ingenting...men det gir en god følelse å vite at jeg ihvertfall gjøre noe

Og så er naturen vår så vakker... det er ihvertfall noe å blogge.

Høstferie

Tre deilige dager i en av mine favorittbyer; Trondheim <3

Deilig å komme seg vekk litt og ikke minst gjøre det jeg liker aller best: shoppe, spise og møte venner. Nattmat på Egon, sololunsj på Fridays, SushiBar Solsiden med Anneli og Magnus, parlunsj på Fridays, kaffe på ChocoBoco med Karete og høydepunktet på turen; en gjenforening med vår egen SushiBar.

 Det ble mye vindusshopping, men jeg må få lov til å vise frem min store investering og stolthet; verdens kuleste støvler!

 

Jeg ELSKER høsten! Jeg vet ikke hva det er, men for meg er det høsten som kommer med løfter om ny start, moro og hygge...og fargene! ELSKER fargene! og å hoppe i sølepytter. Må jeg aldri bli for gammel til å hoppe i sølepytter.

 Det har vært en fantastisk ferie, ikke minst begynner leiligheten å bli skikkelig hjemmekoselig. Bilder fra høstferiedugnaden følger :)

Sniken avslørt

Kort tid etter at vi flytta inn innså vi at vi hadde kjøpt selve møtepunktet for nabolagets katter og puser. Det hjalp vel ikke at vi satte en flott sofa med puter på verandaen, til fri bruk for de hårete firbente. Da vi fjernet plantene fra kommoden vår ble skuffen fort nok et populært hang-out for Mons. Vi snudde skuffen opp ned og håpet problemet ville løse seg selv, og vi har faktisk sett mindre til kattene den siste tiden.

For noen uker siden kom jeg hjem og innså at vi mest sannsynlig hadde hatt besøk av en annen type  hårete naboer; den fine blomsterpotten med den litt stusselige blomsten og den stygge potten med den fine blomsten var borte, og solcellelampene våre var tråkket ned. Jaja, vi overlever, men skjønte ikke helt at de hadde latt den fine vannkannen stå. Ungestreker?

I dag hadde vi første dag av høstferiedugnaden vår, og avvikling av hagen for vinteren stod på programmet. Da jeg skulle gå løs på hekken med den STORE saksen min, fant jeg imidlertid begge blomstene klemt mellom kommoden og hekkene, og senere i kveld skjønte vi hva som hadde skjedd.
Da skuffen ble snudd, hadde tydeligvis Pus tydd til andre metoder og benyttet vankannen som drikkestasjon, og i forsøket endt opp med å dytte blomstene ned i gjemselen. At katten er så tung at den tråkker ned lamper som står stødig i jorden er kanskje noe eieren bør ta til vurdering, men uansett; Tyven er avslørt.