Viktige mennesker: Hilde og Kristina + filosofi

I går kjørte jeg og Kristina avgårde for å besøke Hilde i Tomrefjorden. Etter en liten svipptur innom Sjøholt (Geografiks tilbakestående? Ja!) ankom vi det røde huset for en dag med koselig prat, deilig pizza, masse snop, lek med Luckas og film. Det var en kjempefin dag, og det satte tankene i gang.
Jeg traff disse to jentene såvidt sammen med "Sion-gjengen" på slutten av ungdomskolen, men ble venniner med dem da vi begynte på grunnkurs formgiving sammen på Kviltorp høsten 2000. Hilde og jeg i samme klasse og Kristina i en annen.

Disse to jentene gikk på Sion og var med i dansegruppen A2J. Jeg begynte også å gå litt på Sion, og etterhvert fortalte de at dansegruppen muligens ville oppløses fordi lederne og mange av medlemmene var blitt så gamle at de skulle flytte fra byen. Jeg hadde alltid hatt en lidenskap for dans, og endelig var muligheten her! Jeg sa "hvis dere fortsetter, skal jeg ta over ledelsen". Slik ble jeg koreograf, insktruktør og leder i dansegruppen A2J. Jeg laga mange danser og de lærte meg noen av de "gode, gamle". I begynnelsen danset vi nok mest i kjelleren på Sion, men de to siste årene laget vi faktisk to danseshow sammen, deltok på åpningen av Bjørnsonhuset OG UKM!

Jeg hadde nok litt større ambisjoner enn disse jentene og perfeksjonist som jeg er, drev jeg dem nok til vanvidd til tider med mine krav om nøyaktighet:)

Året etter grunnkurs begynte jeg på musikklinja, mens de fortsatte på tegning, form, farge, men vi var mye sammen utenom øvelsene også og filmkvelder, teltturer, overraskelsesfester og mange andre festligheter la grunnlaget for det jeg vet vil være livslange vennskap. Etterhvert ble vi alle så gamle at vi flytta i hver vår retning. Hilde bor nå i Tomrefjorden med mann og to barn og Kristina tar siste året av en kunst- og håndbverkslærerutdanning i Notodden, men vi prøver alltid å treffes når vi er i samme by, til jul, påske og sommerferie.

Jeg vet at de alltid kommer til å være i hjertet mitt og tankene mine og de vil alltid være viktig for meg!

Selv om vi har like mange ulikheter som likheter, finner vi alltid noe å snakke om. Vi har både dype og ikke fullt så dype samtaler.

Hilde og Kristina, dere er viktige for meg!
__________________________________________________________-
I kveld kom Spinnvill på msn og spurte om jeg kunne lese gjennom et blogginnlegg for henne. Det var som å se seg i speilet. Innlegget handler om frykt for ensomhet. Jeg merker det veldig godt. Vennene mine får kjærester, gifter seg og får barn, mens jeg egentlig bare sover og går på skolen. Om 10 år, hvordan ser livet mitt ut da? Er jeg femte hjul på vogna? Vil jeg fremdeles kunne treffe vennene mine hver ferie, eller må vi avtale en kaffekopp måneder i forveien for å få fri fra mann og barn?