Jeg hadde mange gode opplevelser i helga, men jeg vil fortelle om en spesiell ting Gud ga meg:
I dag våknet jeg kjempetidlig (vi hadde glemt å stille klokka:) og tok meg en tur ut i Guds frie natur (haha). Der fikk jeg en liten påminnelse, kall det gjerne en åpenbaring.
___________________________________________________________________
Livet med Gud er som en tur i skogen en søndagsmorgen.
Jeg kler på meg og går ut Jeg ser veien mot trærne ligge fremfor meg og begynner å gå. Først går veien rett frem ogjeg vet hvor jeg skal gå. Så svinger plutselig veien og jeg aner ikke hva som venter meg, men jeg fortsetter å gå. Rundt svingen deler veien seg, men jeg ser at den ene veien har en port, så jeg fortsetter rett frem.
Jeg blir slått av naturens skjønnhet, men har ingen mulighet til å oppfatte alle småtingene som omringer meg. Veien svinger igjen. Rett frem ser jeg en ås og jeg tenker "Den åsen vil jeg gå opp på". Jeg går til foten av åsen og der er en smal sti som fører direkte til toppen, men den er for bratt og jeg innser at jeg ikke klarer det, så jeg fortsetter på veien rett frem
Etter enda en sving deler veien seg igjen. Jeg bestemmer meg for å gå en litt mer gjengrodd sti. Etter en stund møter jeg en annen port og må gå tilbake. Men man vet jo aldri? Veien går oppover og jeg tenker på å snu og gå tilbake nå.
Da legger jeg merke til en liten sti som fører inn i skogen. Jeg går inn på den, for det virker som om den fører til åsen på en ikke så bratt måte.Jeg går langs stien og oppdager nok en gang at jeg er omgitt av Guds allsidighet. Ikke bare planter og trær, men ulike typer, gamle og unge. Bær, busker og grener, blomster og blader. Her og der finner jeg små hvilesteder, stubber, falne træs, en benk noen har satt opp, steiner.
Stien opp til åsen blir bratt, jeg blir andpusten og hjertet banker, men jeg klarer det. Jeg kommer opp til toppen, snur meg og tar inn utsikten....og jeg innser at jeg besteget en høyere ås enn den jeg først hadde tenkt å gå opp på!
________________________________________________________________
Vi kjenner ikke veien. Vi ser ikke lenger enn til neste sving eller helling. Gud er høyere oppe og ser hele veien, og Han leder oss hvis vi lar han. Av og til møter vi på hinder, men det finnes alltid en måte å komme dit Gud vil på. Og det er ikke alltid målet, men reisen, som gir mer av Ham. Og hvis man lar seg lede av Gud, ender man opp enda høyere enn man trodde man ville klare å komme! Gud er smart, Han har en bedre plan enn oss!
Trykk her for utvidet versjon av teksten, med bibelvers og forklaringer
1 kommentar:
Så artig å lese bloggen din!
Jeg skal garantert besøke deg igjen! Regner med jeg får lov!
Klem fra Nunne.
Legg inn en kommentar