18.00: Jeg tar oppvasken. Det går helt fint, tar litt tid å orientere seg mellom vasken og tørkestativet, men jeg får det til. Blir spennende å se om det er rent.
Går ned på rommet for å gå ut med søpla. Ta på skoene og gå ut. Vi har høy dørstokk. Famle seg frem til buskene, gå langs dem til søplekassen, og så tilbake.
Går opp i stua og setter meg ned med strikketøyet. Hører såpass at jeg får med meg at Ina, Marline og Gro Mette sitter der. De ser på Simpson, som i dag har mye musikk. Det er frustrerende å ikke få med seg småpraten.
19.00: Gro Mette vil ha meg med på bensinstasjonen. Ned i gangen igjen, på med sko og jakke og så går vi. Det tar lang tid, eller det føles ihvertfall slik.
20.00: Strikker litt mer, det går greit, helt til jeg mister ei maske. Vanskelig å få den opp igjen på pinnen igjen, men etter hvert er den der.
21.00: Går ned på rommet mitt. Det er stille og mørkt og jeg blir kjempetrøtt. Strikker litt til, men klokka 22.00 legger jeg meg.
Klarer ikke så sovne, har ikke begrep om tid og er desorientert.
08.20: Våkner av vekkerklokka. Går på badet, pusser tenna og renser ansiktet. Det er utfordrende og jeg må føle meg frem, så jeg får tannkrem på fingrene.
Kler på meg, bh'en er en utfordring, men ellers går det greit.
08.45: Inger Lise kommer og henter meg. Vi går til KBS. Der tar vi rulletrapp opp til Lindex for å kjøpe sokker. Ender opp med grå, skråmønstrede knesokker og det går fint å betale med kort. Så "kikker" vi på veske og sko. Vi går ned trappen og møter Merete, som skal filme. Vi kjøper garn til Rikke, og går ned i kjelleren for å se om Nordli har taktile bøker (de har en med kyllingpels) og om nille har høstservietter (bare kjedelige). Vi prøver både rulletrapp og vanlig trapp.
Så går vi opp på kafèen for å spise lunsj. Rundstykke med skinke. Når jeg skal betale, tar kassadama tak i kortet mitt og plasserer det der det skal være. Skikkelig ekkelt, følte meg sååå liten da! Inger Lise er flink til å plassere brettet og beskrive omgivelsene. De andre i klassen er også der og jeg snakker med Siri, som også har kjøpt garn. Maria har visst litt problemer med å spise bagelen sin.
11.00: Jeg kan se og høre igjen! Det er Meretes tur!
Det er frustrerende å ikke kunne orientere seg gjennom syn og hørsel. Og man føler seg liten når man hører folk snakke og le rundt seg uten kunne følge med.
Men det er lettere å skille de ulike smakene fra hverandre, og man kjenner kvaliteten på garnet mye bedre!
P.S: Tusen takk til Rikke (og tolk/ledsager) som kjøpte den perfekte album til meg!
3 kommentarer:
Dette var en spennende test! Jeg hadde aldri klart å strikke stort uten å se... Jeg vet hvordan det kan føles å ikke høre hva folk sier og hva som skjer rundt - og jeg hører jo i hvertfall supergodt på det ene øret... *ler*
Høres ut som en svært nyttig erfaring å gjøre! =)
nattøvelsen er spennende og veldig lærerikt. husker jeg la meg veldig tidlig, hadde lite å gjøre og i tillegg blir man mer sliten av de tingene man utfører.
Oj... Dette skulle flere av oss gjort for å sette seg inn i hvordan det er å ikke kunne bruke alle sansene.
Legg inn en kommentar