Viktige mennesker - Siv

Første gang jeg så Siv var første dag på Fredly folkehøgskole. Hun satt litt bak meg og hadde på snekkerbukse, gul genser og skaut. Hun hadde en liten gutt på fanget og jeg husker jeg tenkte "hun må være flink med barn". Stemmer jo forsåvidt. Det viste seg at vi begge skulle gå på "søm og design"-linja, altså i samme "klasse" og vi fant fort tonen. Oss mot "blondemafia'n" liksom. Da vi fant oss hver vår fredly-gutt ble vi "firkløveret". I begynnelsen av februar fikk jeg den lykkelige beskjeden om at jeg skulle bli tante. Kom nok litt brått på, men Siv har alltid vært litt original og "utafor boksen" og det er en av de tinga jeg liker med henne.

Etter folkehøgskolen flytta de til nord-Norge og vi til Nord-Hordland, og vi så ikke hverandre før i dåpen til lille Sol Angelica vinteren 2006. Jeg fikk den store æren av å være gudmor. Etterhvert flytta Siv og Bjørn fra kalde nord og inn i egen leilighet i Stjørdalen. Det gikk som det gikk med nord-Hordland for meg og den høsten fikk jeg plutselig eget rom i leiligheten til Siv og Bjørn. det var 3 veldig koselige måneder, der Siv introdusert meg for scrappe-kunsten og jeg fikk se SolA vår bli større og større. Veldig glad for den tia.

Etter det havna jeg i Molde igjen, og så ble jeg student i Trondheim. Desverre har jeg ikke fått besøkt dem på Stjørdalen så mye som jeg gjerne har hatt lyst til. Utrolig hvor lang en slik togtur blir når jeg har studier og de har barn, skole, leggetider og foreldremøter :) Ikke minst er det litt leit at jeg ikke har fått blitt så godt kjent med den andre lille som også litt brått meldte sin ankomst sommeren 2008, Dominic Elian.

I går sendte jeg imildertid melding til Siv og spurte om hun skulle være med på juleverksted på Stoff og Stil. Det er nok vår felles yndlingsbutikk (hallo? et lager med bare stoff, liksom). Hun sa JA! og i kveld har vi kosa oss med å lage stjerner og vesker og selvfølgelig kjøpt litt stoff. Så selv om det ikke blir så ofte, er det sporadiske møtene våre veldig koselige. Jeg fikk til og med truffet Bjørn og barna såvidt.

Siv, selv om vi ikke møtes så ofte tenker jeg masse på deg og dere og vennskapet vårt. Du er veldig viktig for meg!