Amor Vincit Omnia 25.09.10

Hvordan blogger man egentlig om Dagen i sitt liv? Følelsene, tankene, inntrykkene og hendelsene var så mange at å i dere den fulle, hele og oversiktlige fremstillingen ville blitt en bok.

Jeg tror rett og slett jeg skal gi dere den kjedelige, kronologiske opplevelsen i første omgang og heller spe på med detaljer ved senere anledninger. Det var faktisk slik det var også, dagen gikk fort og hendelsene stod i kø, og selv om opplevelsene satte i gang mange tanker og følelser var det ikke før utpå natta da alt hadde roa seg at jeg virkelig klarte å reflektere over dagens begivenheter.

Dagene før bryllupet var hektiske, men koselige. Onsdag kjørte vi til Molde, og torsdag ordnet vi tusen småting. Fredag gikk med til den siste finpuss. Vi måtte få oversikt over lokalet og bordplasseringen, noe som ble mer utfordrende enn forventet, da plassene var litt annerledes enn vi trodde. Jeg var hos frisøren for ny prøvetime, og det ble også en utfordring. Jeg ble rimelig frustrert der jeg satt, da frisøren «bare ville prøve noe» og jeg endte opp med å se ut som en flaggermus. Tilbake til originalplanen fort som fy! Etterpå var vi i kirka og øvde med prest, forlovere, pappa og storesøster, og det gikk som smurt, men satte nervene i gang, det var mange detaljer å huske på, hvem skulle ha hva til enhver tid? Da vi hadde ordna lokalet og tatt et boblebad ble Geir jaga ut i bobilen til sin forlover Richard og jeg og forlover Elise trakk opp på «pikeværelset». Da fløy sommerfugler, gledeseier, nerver og tanker i ett, men til slutt sovna jeg.

DAGEN starta klokka 07.37. Jeg er ingen morgenfugl og det hadde blitt litt senere enn vi håpet, men da var jeg faktisk lys våken. Til min store glede så jeg at solen strålte bak gardinen. Jeg og Elise skravla litt og deretter stod vi opp. Vi hadde god tid på å pakke ut i bilen og komme oss til frisøren. Der var vi omtrent de første som kom. Min frisør kom litt sent, men var klar for innsats. Effektiv (og en smule brutalt) fikk hun fletta, spraya, glansa og heisa håret mitt på plass. Jeg er glad jeg ikke betalte literpris for hårspayen og stykkpris for hårnålene.


Frisøren til Elise var imidlertid litt mindre organisert. Etter 2,5 timer var hun ikke engang ferdig med å krølle! Ingen av oss hadde på oss kjole, og jeg trengte HJELP! Og ikke var Elise sminka heller. Klokka fem på halv ett kom pappa med bukettene og både jeg og han var rimelig panisk på det tidspunkt. Elise prøvde å roe meg ned, det var jo strengt tatt ingenting jeg kunne gjøre og vi visste ihvertfall at vielsen ikke starta uten oss, men nervene og blodtrykket var på høykant

Klokka fem over ett ankom vi Røbekk Kirke og fikk ordna oss på plass i våpenhuset. Kirkeklokkene satte i gang de 3 lengste minuttene i mitt liv og så starta orgelmusikken. Mens Bach bruste i søylene vandra Pappa og jeg oppover midtgangen mens jeg tok inn ansiktene til alle vennene og familiemedlemmene som var møtt opp. Jeg kom til og med på å se litt på Geir; som var rimelig emosjonell der han stod.

Vielsen var kort sagt vakker. Storesøster leste bibelvers, svigerinna mi leste om ekteskapet og vennene våre sang til oss og til velsignelse for alle, og presten knytta det hele sammen med vakre ord om kjærlighet og ekteskap, både fra Gud og fra hjerte




Etter kyss og familiefotografering på kirketrappa bar det av gårde for photosession. En vakker høstskog og en høstklar strand var kulissene for våre kjærlighetsbilder, og vinden var vår venn og skapte gode effekter både på kjole og bakgrunn

Klokka halv fire kjørte vi opp foran Lubbenes Gård og ble ønsket velkommen av applaus og sprudlevann. Det ble enda noen familiebilder for vi alle gikk til bords for en bedre bryllpsmiddag. Kongekrabbe med avokadomousse, Indrefilet av storfe med ovnsbakte amadinepoteter og sjokoladefondant ble rammen for et godt samvær og de beste bryllupstalene jeg har hørt. Pappa måtte selvfølgelig dra frem «koseboka» jeg tegna i 2. klasse, mens jeg prøvde å sette ord på mine følelser for Geir. Han klarte på sin egen måte å gjøre det samme for meg, og Karianne, Elise, Richard, Tantekompaniet, og Svigerfar fortalte oss hva vi betyr for våre kjære og hvordan de ser på oss som par. Måltidet ble flott avslutta med «Lean on me» fremført av 5 herlige venner som hadde møtt hverandre rett før vielsen!



Etter middag ble det egentlig tid til å se på gaver, men jeg klarte ikke helt å fokusere på dem, og ville heller prate med gjestene.

Etterhvert kom kakene på bordet og jeg fikk betalt for strevet da min strikka kaketopp kom til sin rett på en svært vakker og velsmakende marsipankake. De tradisjonelle «famliekakene» havna for en gangs skyld litt i bakgrunnen for meg.

Da alle hadde fått sitt av kaker, kaffe og tilbehør ble gulvet rydda for brudevals. Vi fikk endelig vist frem det vi hadde ligget i hardtrening med, flotte steg både hit og diit, selv om det tok litt tid før lyden kom ut på høytalerne.

Festen fortsattte på samme gode måte. Folk prata og koste seg og vi nøt å ha familie og venner rundt oss. For oss var det helt essensielt for at dagen skulle bli bra.

Klokka elleve var begge to begynt å bli rimelig slitne og vi gjorde klar til den ene lille overraskelsen som veldig få andre, ikke engang flere av de involverte, visste om: Vi hadde kjøpt kinesiske papirlykter som vi sendte opp mens tre gode venninner leste om kjærlighet. En perfekt markering av slutten på kveldens program, og en takk til alle de som hadde vært med og gjort dagen vår PERFEKT!

Klokka tolv kom sodden på bordet og vi tok oss hver vår skål før vi tok avskjed med alle gjestene og satte oss i Jaguaren for å dra til stedet hvor vi skulle tilbringe bryllupsnatta. Mange trodde nok at vi kom til å dra til en suite på Rica Seilet, men neida; vi hadde leid oss et sjøhus på campingplassen borti gata. Like flott utsikt til lavere pris og høyde over havet! Og kort vei hjem til Berg dagen etter. Da ble det nemlig servert brunch i mitt ungdomshjem for alle gjestene.

Hva kan jeg si? En veldig grov skissering av DEN PERFEKTE BRYLLUPSDAG!