Det er skikkelig rart å tenke på...eller....det er faktisk umulig å tenke seg: om en uke er jeg gift! Frue, hustru, kjerring, bundet for evig til mannen i mitt liv. Jeg klarer bare ikke å forestille meg det, jeg aner jo ikke hvordan det vil føles....men jeg gleder meg veldig.
Nervene ligger utenpå og blodtrykket er høyt, det er fremdeles mye som skal fikses og pakkes, men sommerfuglene er også lette å kjenne :) Et øyeblikk vil jeg spole fremover, mens i det neste vil jeg veldig gjerne ha en måned til å forberede meg på.
Men til syvende og sist tror jeg vi kommer til å få en flott dag, den perfekte bryllupsdagen.
2 kommentarer:
Ja tenk, bare en uke igjen! Denne dagen som du/dere har forberedt i lang tid, og som kommer til å være over i et svisj! Jeg husker jeg kjente meg litt vemodig også, dagen etter. "Er det over alt?" liksom, hehe. Men det var jo ikke det. Det hadde jo såvidt begynt! :D Jeg slet med å være skikkelig tilstede den dagen. Forsøk å minne deg selv på å nyte øyeblikkene, for det blir så stort at de fort drukner... Masse lykke til, og gratulerer med dagen!! Gleder meg til å se bilder (vi får vel det?) av den vakre bruden :)
Nå tror jeg nok at deres bryllup er større og mer detaljert enn vårt blir, men jeg kjenner nesten litt panikk når du sier det er så mye igjen å ordne.. For jeg synes ikke det er så mye igjen for min del - og da har jeg kanskje glemt noe? *gulp*
Legg inn en kommentar