Bakvendt-vidunderligland

I dag måtte jeg ta halvåttebussen til skolen, fordi jeg skulle synge i Bønnehuset. Teamet samla seg og vi planla litt og ba for samlinga, før vi gikk ut i salen for å sette i gang. Du og du, det var trått! Jeg følte liksom ikke at jeg var helt tilstede og sleit med å formidle god stemning. Fikk en følelse av at hele teamet var prega av det samme, vi sleit med harmonien, pianisten fikk ikke til akkordene og slikt. Samtidig følte jeg at Jesus var der, Han stod bak meg av alle ting.

Ca. midt i samlinga avbrøt Lars musikken og snakka om at selv om ting ikke alltid funka så bra, så var det Gud ville ha et lovsangs-offer, at vi velger å gi Ham noe selv om vi ikke føler så mye. Etter dette gikk alt så mye bedre.

Etter samlinga skulle vi til 2.klasserommet. Synes det var rart, siden deres rom er kjempelite. Da jeg kom inn holdt de på å organisere vasking, vi skulle visst være snille og gjøre en del "forefallende oppgaver" i menigheten. Herlig!

Vi fikk beskjed om å gå ned i vårt klasserom for å hente utstyr som vi trengte. Da vi åpna døra var det mørkt, med bare en rød lyskaster, og musikken ljomet. Så så jeg at det var satt opp småbordgrupper dekt med blomster og levende lys. Et lite sekund tenkte jeg at at vi skulle vaske mens noen andre brukte rommet, men så skjønte jeg at 2.klassingene hadde lurt oss litt mens de ordna skikkelig kos for oss. Begge klassene har hatt noen intense skoleuker, så de ville at vi alle skulle koble av litt. Vi tilbragte altså dagen med boller som Elise hadde bakt, spill og leker, og etter lunsj ble det film, med popkorn, potetgull, smågodt og kakao.

Så utrolig utrolig! Har skikkelig sånn fredagsfølelse nå, selv om det er tirsdag, og egentlig første dag i uka mi, fordi 2.klassingene ville gi oss en kosedag. Gud er god!