Gode venner = gode dager

Tiden går ikke, den kommer. Og nå kommer snart juletiden. Vi venter og venter hele året, men plutselig er den her, sniker seg innpå og hopper opp og skremmer meg like brått hvert år. Men rundt denne tia blir det også veldig koselig.

Forrige helg var særskilt koselig i GoK. Vi begynte med harrytur på fredag, med Therese og storesøs, for å hamstre inn til fest og jul.

Kvelden ble avsluttet med middag hos Storesøs, der Kovu gladelig stilte som modell for min nye strikkehals :)

Lørdag satte jeg på bussen til Lillestrøm, for å treffe Siv og gå på symesse! Det viste seg at én hall inneholdt hele 4 messer, så det ble inspirasjon og shopping både på søm, hobby og mat-fronten.

Denne dama skulle demonstrere cupcake-pynting. Hun har visst skrevet en bok om det, men det var en stor selvtillit-boost da vi innså at vi egentlig klarer det minst like bra som det hun demonstrerte.
Jeg oppfant ordet "Glitterbæsj" da hun fortalte at man kunne bruke ekte sølv til å pynte med...og jeg påpekte at kroppen ikke kan fordøye ekte sølv...ja, du kan jo tenke deg til resten selv.

Det var mye stoff, mye garn og mye folk. Det beste var vel egentlig å få en hel dag sammen med kjære Siv. Da vi hadde fått nok dro vi hjem til GoK, der Geir serverte oss taco, og resten av kvelden brukte vi til veldig konstruktiv og nyttig "sofa, skravl og snavl"

Etter at vi hadde sendt Siv avgårde med flyet tidlig en søndags morgen inntok vi kjøkkenet. Det var tid for vår årlige høsttakkefest. Utpå ettermiddagen var bordet dekket, kalkunen stuffet, kaffekoppkakene pyntet og både forrett og dessert under arbeid. Bruschettaen ble bra, og Guinnes-sjokolademoussen fallt også i smak selv om den fikk litt kort tid i kjøleskapet. Men hvem kan være annet enn strålende fornøyd etter en kveld med så fantastisk flotte gjester og venner, og samtaler man bare kan ha i mitt helt spesielle miljø?

I går hadde verdens beste venninne bursdag, og det er ekstra kjipt at hun er et helt hav og flere stater unna, men vi hadde en timelang skypesamtale og snakket som vi alltid gjør og som om vi skulle vært naboer.

Jeg er så takknemlig for vennene mine, og vet ikke hvordan livet skulle sett ut uten disse menneskene til å krydre tilværelsen. Så glad i dere, alle sammen.