Forresten: nytt domene

Dersom noen følger bloggen og lurer på hvorfor det ikke er skjedd noe her siden april, er det altså fordi jeg har fått nytt domene, og nå blogger på http://kristinepg.no!

Star wars og påskelam

Påskeaften ble feriet på en mindre tradisjonell måte i år. Jeg er jo temmelig omgitt av nerder av ulike slag, så Star Wars har alltid vært et konsept jeg har kjent til. Jeg har imidlertid aldri fått sett disse berømmelige filmene. Jeg må innrømme at hele prinsippet med "de siste først" og feil rekkefølge har forvirret meg, og jeg har bare antatt at konseptet er så dypt at jeg ikke ville forstå det likevel.

Så vi bestemte oss for å se ta tyren ved hornene og se alt i en sleng. Så..når var første ledige helg? Påskehelga....jaja. Skal vi ikke like gjerne invitere noen til film og påskemiddag, da? Jo, det gjør vi.

Så..klokka 1100 påskeaften trykket vi play og sank ned i dypet av stjernekrigene. Jeg skrev fortløpende rapporter, som lød som følgende:

Oppsummering episode 1: noen er korrupte. Mann med awesome powers finner gutt med awesome powers. Furtedronning blir venn med rare aliens. Rare aliens slåss med droider. Stygg mann dreper mann med awesome powers. Korrupt mann taper. Alle er glade igjen, furtedronningen smiler. The end.

Oppsummering episode 2: high speed car chase. Folk slåss. Noen vinner. Bryllup. Tbc.

Oppsummering episode 3: good vs evil. No longer sure who is what.

Oppsummering episode 4: stor stygg maskin tries planet go boom...fail...goes boom

Oppsummering episode 5: Lett incestuøs flørt. Noen drar en vei, noen en annen vei. Noen finner korrupt venn, noen en gal grønn sak. Masse triksing og fiksing. Det var han som var faren. Enda en arm ryker.

Interlude: Ved midnatt var både blu ray-spilleren og tilskuerne såpass utslitt at vi valgte å ta en pause og ta siste innspurt dagen etter.

Oppsummering episode 6: trippellureri. EWOKS! Big boom. Family reunion. They all lived happily ever after.

I løpet av og etter denne maratonen har jeg konkludert med følgende:

• Go for the arms. Jeg mistet tellingen, men det gikk med en del armer
  
• Plottet er faktisk ikke dypt i det hele tatt, det er faktisk så grunt at de bruker timevis på spesialeffekter og samtaler med morsomme aliens for å dra ut tiden. Jeg brukte litt tid på å skjønne dette og ble faktisk mest forvirret av at det hele var så enkelt.
  
• Jeg trodde Darth Vader var den store, mørke og skummle sjefen over alt det onde, basert på dårlig gjentatte sitater og mørke internettbilder, men han var bare en slags løyntnant. (han sier faktisk ikke: Luke *breeeeath* I am your faaaatheeeer *breeeeaaaaath*, han sier "I am your father... sagnomsust skummelt sitat pulverisert). Anakin var faktisk mye skumlere.
  
• Utstyret til Imperiet er utrolig skjørt; one poke and it goes BooM!
  
• C-3po og ewokene er fremdeles det søteste i verden og derfor var den siste filmen BEST!
  
• og sist, men ikke minst: Jeg SKAL strikke capen til Padme!

Og alle var enige om at det var en fin dag.

 

Bønn og faste

Forrige helg var jeg igjen på LED, Pinsebevegelsens lederkonferanse. Først og fremst slo det meg: Det var på Led12 at jeg ble sterkt overbevist om det å bruke mer av tiden min i bønn, som førte meg til det jeg driver med nå; praksis i bønnearbeidet. Og i år var jeg tilbake sammen med min veileder for å be. Det er rart hvor mye som har skjedd på bare ett år.

Denne gangen ble jeg sittende å tenke på det at bønn ofte kan bli veldig diffust, og at jeg hadde lyst til å gjøre noe mer konkret. Fastetiden nærmet seg, og i flere år har jeg tenkt at jeg vil gjøre noe ut av disse dagene, uten å helt finne ut hva. Nå bestemte jeg meg for å forplikte meg til konkret bønn ved å lage en event på Facebook der folk kunne gi meg bønneemner som jeg skal be for gjennom fastetiden.

I tillegg bestemte vi oss for å avstå fra rødt kjøtt disse 46 dagene. Det er ikke noe stort offer, vi må tenke litt mer på hva vi putter i munnen når vi er rundt omkring, men vi lider ikke akkurat. Først tenkte jeg; Er det "nok", eller burde jeg faste fra noe som virkelig svir?, men så slo det meg; Det å faste handler om å avstå fra noe for å fokusere mer på noe annet, ikke om å lide oss gjennom en tid vekk fra noe vi er avhengig av. På den måten kan vi faktisk ende opp med å fokusere mer på det vi avstår fra enn det vi egentlig skal flytte blikket mot.

Vi mennesker er vanedyr, og blir så fort låst i rutiner og det vi "alltid gjør bare fordi". Så jeg tror at det å fjerne en vane, selv om den er liten, gjør at man bryter litt opp i rutinene, og på den åpner både kropp og sinn for å nye impulser. En ting er jo at hver gang vi kommer i situasjonen der vi må tenke; "jeg kan ikke kjøpe pølse, jeg faster jo", så kommer automatisk tanken på hvorfor jeg faster, og dermed går fokuset til Gud. En annen er det at jeg allerede merker at "bønneprosjektet" mitt gjør at jeg er blitt mye mer bevisst på hvem og hva jeg kan be for, også utenom de emnene jeg får på facebook, og mitt største håp er at denne 46-dagers øvelsen setter seg og blir til en ny vane.

Jeg tror det er sunt å faste. Å avstå fra noe for å fokusere på noe annet. Jeg tror ikke det er nødt til å være noe stort, noe som virkelig svir. Jeg tror at Gud verdsetter våre små offer også. Jeg tror uansett ikke at vi kan ofre noe som forandrer Guds mening om oss, det offeret er allerede gitt. Jeg tror fasten er like mye for vår del, for at vi skal vokse nærmere Gud.

Så jeg faster, og ber, og tror og håper at det vil gjøre Gud større og meg mindre. Amen

Strikkeåret 2012

Som vanlig synes jeg jo ikke at jeg har strikket langt på nær "nok" i 2012, men når jeg ser på denne kollasjen er det faktisk et par ting jeg ikke engang husker at jeg strikket i år, og jeg vet at jeg har hatt flere lengre perioder uten strikkepinner i hendene (ja, det var den bussturen til byen, og en gang på venterommet hos legen....:)

Det er et par ting jeg er litt ekstra stolt av også, opp til flere design-prosjekt og et par intrikate ting, som blondeponchoen og bunadstrømpene.

Årets prosjekt

I min familie er det en sterk bunadstradisjon. Bestemor har hedmarksbunad, mamma og tantene mine har bolsøybunad. Da pappa ble 40, ønsket han seg kystdrakt, og da jeg skulle konfirmeres ville jeg ha det samme. I voksen alder har min søster skaffet seg hedmarksbunad. Jeg har med tiden hengt kystdrakten i skapet og overtatt mammas gamle.

Da Geir kom inn i familien, viste han med en gang at han satte pris på denne tradisjonen og ga uttrykk for at han alltid hadde ønsket seg bunad, og vi bestemte oss for å bruke litt av pengene som var igjen etter leilighetssalget på dette.

Vi kikket oss rundt, det var mange muligheter. Jeg er av den oppfatningen at man bør ha en viss tilknytning til stedet man skal ha bunad fra, men hvis man går tilbake til besteforeldre har altså Geir tilknytning til Sør-Trøndelag, Oslo og Bærum, og nå også Romsdal ved ekteskap. Våre kriterier var i tillegg at vi begge skulle like bunaden, og at det var en fordel viss den til en viss grad passet til min bolsøybunad.   Aller helst ville jeg ha sydd bunaden selv, men ingen av de potensielle kan sys av privatpersoner.

Til slutt endte vi opp på Embetsmannsdrakten, en kopi av en mannsdrakt fra 1800-tallet, relativt ny på bunadsmarkedet. 

Siden jeg ikke kunne sy selv, måtte jeg ihvertfall strikke bunadstrømpene. Jeg kjøpte materialsett i oktober, og grudde meg i to måneder før jeg begynte. 9. desember la jeg opp på pinne 2 og satte i gang med fletter og perlemønster.

I to uker brukte jeg all ledig tid på strømper, og 0200 natt til julaften var verket ferdig. Stiver armer, og øynene i kryss, men vel fornøyd krøp jeg tilsengs.

2. juledag hentet vi drakten 

 

og dagen etter kledde vi ham opp for en fotosesjon i vakre kystomgivelser. 

2012 i ord og bilder

Enda et år er gått og det er på tide med en liten årskavalkade

Januar 2012 startet med et heidundrandes nyttårsball på bibelskolen, der vi stilte som kokker

I februar fikk Kristine sin først konetur da Geir måtte til Bergen på medarbeidersamtale, og hun fikk være med. Valentins dag ble feiret med sushi på den restauranten der Kristine smakte sushi for aller første gang, i 2006

Årets store begivenhet startet den 8. mars. Livet tok en helt ny retning og vi samlet voksenpoeng i mengder da vi fikk tilslaget på en leilighet på Skullerud, vårt første felleseide hjem. Plutselig måtte vi pakke ALT, sparkle og male, gå i banken, signere papirer og så ble leiligheten på Trasop vist og solgt. 

 

I pinsa dro vi på den nå tradisjonelle turen til Hemsedal med storesøster, svoger og tremenning. Helgen gikk med til tur i skog og mark, med middag og rollespill som rekreasjon på kvelden.

 6. juni fikk vi nøklene til vårt nye paradis, eller GoK som vi kaller det. Kristines bursdag ble feiret med Peppez pizza og en blomsterbukett på et lite ledig bord midt i pappesker og malingspann. Sommeren i år gikk stort sett med til utpakking og innflyttingsfester. Det har vært utrolig koselig å bruke tid på å lage nye skapsystemer, henge opp bilder, fylle bokhyller og finne ut hva som gjør leiligheten vår til et hjem....vårt hjem.

I slutten av juni ble nok et år på bibelskolen avsluttet

Så var sommerferien i gang, og med dem kom en rekke avslutnings/innflytnings/bursdag- og sommerfester. Først for klassekamerater, så for familie.

Deretter stod vi foran årets utfordring: De fortapte pikers øy, en ukeslang laiv der vi skulle være kokker for 30 personer på leir utenfor Oslo i 1946. Stor suksess, og en fantastisk opplevelse, å lage ordentlig historisk bondekost på begrensede ressurser. Vi nevner blant annet håndplukket brenneslesuppe.

Ferien i år ble en uke på nytt og nyttig-tur til Dublin, Irland. Der fikk vi se gamle bibliotek og katedraler, Nasjonalstutteriet, Irlands eldste pub og kafè, vikingmuseum, japansk hage og irsk dans. På Killbeggan whiskydestilleri ble Geir sertifisert alkohol-liker, og på Guinnes ølbryggeri ble Kristine sertifisert guinness-tapper. Overalt ble det servert god irsk mat, inkludert minst to, helst tre typer potet til hvert måltid. 

 

Høsten kom og tiden gikk. Geir fortsatte jobben som vanlig, og jeg tok til på et tredje bibelskole-år. I år er opplegget 50% tid som «lærling» i menighetens bønnearbeid

Høsten vår har vært veldig sosial, med mange besøk til og fra familie og koselige dager med venner. Vi er så glad for at Geirs familie er så nær at vi kan stikke innom av og til, og at min familie gjerne tar en tur til storbyen når anledningen byr seg, siden bobilen nå får plass på gjesteparkeringen :)

I september kjørte vi til Røros rett før isen la seg for å laive litt igjen. Geir spilte en lokal bygdeoriginal, mens Kristine var en engelsk adelsdame på jakttur. (Bildet av Geir på «Tråillsaffari» vant oss et gavekort på 1000,- fra Ultra!).

I oktober klødde det i utfartstrangen igjen og vi tok oss en liten høstferieuke i Trondheim, der vi så igjen kjente og kjære spisesteder, butikker og venner fra Kristines studietid.

Og så ble det mørkt og kaldt og vi gikk i hi. Så kom julen, og med den MASSE herlig familietid. Vi feiret julaften hos Geirs bror, med hele hans familie, før vi kjørte opp til Molde for den tradisjonelle 1. juledagsmiddagen og stor feiring av Bestemors 80 år på nyttårsaften.

 Med dette ønsker jeg alle mine lesere et riktig godt nytt år!

The reason for the season

Fraskrivelse: Jeg har lyst til å prøve å sette ord på hvorfor jeg feirer jul. Dette er mine ord om mine tanker rundt min jul. Så kan du feire din (eller la være). Lev og la leve :)

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd,

født av jomfru Maria,pint under Pontius Pilatus,

korsfestet, død og begravet,fór ned til dødsriket,

stod opp fra de døde tredje dag, 

fór opp til himmelen, sitter ved Guds,den allmektige Faders høyre hånd,

skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd,

en hellig, allmenn kirke,de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

For meg er en kristen en som har valgt å tro at disse ordene er sanne. Det handler ikke om hvem man er eller hva man gjør, kan eller mener, ikke om å leve galt eller rett. For meg er ikke kristne bedre enn andre, tvert imot har ekte kristne innsett at de er avhengige av Jesus for å kune overleve

For meg er julen tiden for å markere det helt nødvendige første steget på veien til min frelse; Jesu fødsel. Jeg vet at Han mest sannsynlig ikke ble født i julen, men det ble nå engang bestemt at det var da vi skulle feire fødselsdagen hans *. Julen er en tid for å minnes og takke for at Jesus kom til oss, ble menneske og begynte å forberede seg på påsken :)

Jeg er imidlertid ikke fremmed for en god, gammel norsk julefeiring, selvfølgelig hører det med en masse koselige tradisjoner som ikke peker direkte på Jesus. Da synes jeg det er godt at trosbekjennelsen min sier at jeg tror på «samfunnet». For meg er Gud først og fremst kjærlighet. Han ga sin sønn i gave til oss, fordi Han elsker oss høyere enn det er mulig å forstå. Vi kristne kan bare glemme alt det der med synd og straff, det er jo hele poenget med at Jesus ble født! og det er vel verdt å feire! Så jeg tror Gud elsker denne tiden, når vi tenker mer på de vi er glade i og gir hverandre gaver, at vi koser oss sammen, bruker tid sammen i måltid og selskap, og kanskje også bruker litt tid og penger på å hjelpe de som trenger det **

Jeg elsker jul. Jeg har alltid elsket jul. Men for hvert år blir jeg enda mer opptatt av hva det faktisk handler om; Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født! *

*Ja, det er en del kontrovers rundt det at lederne av den katolske kirken bestemte seg for å bytte ut solfesten med Kristmesse, men jeg levde ikke da, om om jeg hadde gjort det hadde jeg ikke fått være med å bestemme uansett, så ikke gi meg skylda for det! Det er ikke alltid solen snur på julaften. Og dessuten er det vel få som feirer både Jesus og Solen? Så om det krasjer er det vel strengt tatt ikke noe problem? Ok, ferdig med trosforsvaret.

**Ja, vi kan gjøre mer, og kanskje oftere enn bare i julen, og kanskje bruker vi litt for mye penger på ting vi kanskje ikke trenger osv osv. Jeg vet alt det, og jeg er enig, men det er ikke poenget her.

Gode venner = gode dager

Tiden går ikke, den kommer. Og nå kommer snart juletiden. Vi venter og venter hele året, men plutselig er den her, sniker seg innpå og hopper opp og skremmer meg like brått hvert år. Men rundt denne tia blir det også veldig koselig.

Forrige helg var særskilt koselig i GoK. Vi begynte med harrytur på fredag, med Therese og storesøs, for å hamstre inn til fest og jul.

Kvelden ble avsluttet med middag hos Storesøs, der Kovu gladelig stilte som modell for min nye strikkehals :)

Lørdag satte jeg på bussen til Lillestrøm, for å treffe Siv og gå på symesse! Det viste seg at én hall inneholdt hele 4 messer, så det ble inspirasjon og shopping både på søm, hobby og mat-fronten.

Denne dama skulle demonstrere cupcake-pynting. Hun har visst skrevet en bok om det, men det var en stor selvtillit-boost da vi innså at vi egentlig klarer det minst like bra som det hun demonstrerte.
Jeg oppfant ordet "Glitterbæsj" da hun fortalte at man kunne bruke ekte sølv til å pynte med...og jeg påpekte at kroppen ikke kan fordøye ekte sølv...ja, du kan jo tenke deg til resten selv.

Det var mye stoff, mye garn og mye folk. Det beste var vel egentlig å få en hel dag sammen med kjære Siv. Da vi hadde fått nok dro vi hjem til GoK, der Geir serverte oss taco, og resten av kvelden brukte vi til veldig konstruktiv og nyttig "sofa, skravl og snavl"

Etter at vi hadde sendt Siv avgårde med flyet tidlig en søndags morgen inntok vi kjøkkenet. Det var tid for vår årlige høsttakkefest. Utpå ettermiddagen var bordet dekket, kalkunen stuffet, kaffekoppkakene pyntet og både forrett og dessert under arbeid. Bruschettaen ble bra, og Guinnes-sjokolademoussen fallt også i smak selv om den fikk litt kort tid i kjøleskapet. Men hvem kan være annet enn strålende fornøyd etter en kveld med så fantastisk flotte gjester og venner, og samtaler man bare kan ha i mitt helt spesielle miljø?

I går hadde verdens beste venninne bursdag, og det er ekstra kjipt at hun er et helt hav og flere stater unna, men vi hadde en timelang skypesamtale og snakket som vi alltid gjør og som om vi skulle vært naboer.

Jeg er så takknemlig for vennene mine, og vet ikke hvordan livet skulle sett ut uten disse menneskene til å krydre tilværelsen. Så glad i dere, alle sammen.

All things have their season

Jeg ELSKER høsten (har jeg kanskje allerede sagt det? Jaja, en god ting kan ikke sies for ofte). Fargene, luften, stemningen. Det er ikke nyttår eller vår som sier ny start for meg, det er høsten. Kanskje det har med skoleårssyklusen å gjøre? Alt starter liksom på nytt om høsten. I tillegg kjenner jeg at det skjer mye nytt i meg i denne tiden. Alle forandringene der ute inspirerer meg til å forandre ting også. Jeg får idéer, ønsker, tanker og blir inspirert til å skape nytt eller forbedre det gamle.

Allikevel synes jeg tiden flyr, uten at jeg egentlig får gjort så mye. Jeg har lagt masse planer, gjort klar til prosjekter, forberedt materialer og tenker stadig på nye løsninger, men resultatene lar vente på seg. Akkurat i dag har jeg en litt sånn mørk og motløs dag; skulle ønske jeg ikke hadde vondt, hadde energi, at treningen ga større resultater og at jeg orket mer og fikk til mer, at jeg var flink på noe, var mer likandes, osv osv.

På en eller annen måte klarer jeg imidlertid å klamre meg til håpet, tenke at det ikke haster og at det kommer en dag der alt blir bedre :) Jeg inntar sofaen med stor iver, polerer fjernkontrollen og gjemmer meg til livet blir litt lysere. Og så tenker jeg på de gode stundene jeg har hatt i høst, og flotte menneskene som finnes i livet mitt. Og jeg er glad for at jeg passer på å ta bilder av disse stundene, de fine øyeblikkene, så jeg kan se på dem og smile, og glede meg til neste gang. Og så skjønner jeg at jeg har gjort noe, vært noen steder, møtt noen folk. Jeg lever, og det går fremover.

 Medarbeidersamling i Bønnehuset. Tiden jeg tilbringer der og folkene jeg er sammen med er blitt SÅ viktig for meg.

 Mamma og pappa tok en liten langhelg ned for å dra sammen med oss på Gitarkameratenes konsert på Dizzie, og det ble selvfølgelig flere koselige familiemåltider

 Turene med storesøster er blitt et kjært innslag i hverdagen. Ikke at jeg elsker å gå tur, spesielt ikke når det regner, og det løser ingenting...men det gir en god følelse å vite at jeg ihvertfall gjøre noe

Og så er naturen vår så vakker... det er ihvertfall noe å blogge.